Likestilling i likestillingsdebatten. (Spinoff: Enslig forsørger som får samboer)

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det var derfor jeg sa "tilfeldig" i gåseøyne. Det skal mye til å bevise at det er en bevisst forskjellsbehandling som går på kjønn når folk har individuelle avtaler.

Er det ikke omvendt bevisbyrde i sånne saker? At man må kunne vise at så ikke er tilfelle hvis det blir en sak utav det?

[Katta]

Det er ingen tvil om at menn også blir diskriminert. De blir diskriminert i arbeidslivet hvis de velger å opptre som omsorgspersoner, de blir diskriminert på hjemmebane med tanke på omsorg for barn. Det som gjør det innfløkt er at det er sterke tradisjoner her slik at mange allerede føler at strikken er tøyd vel langt i motsatt retning. Det er garantert også diskrimninering i form av holdninger også blant ansatte i offentlige etater. Selv om lovverket i seg selv ikke diskriminerer.

En ting som sikkert kan bidra til en følelse av diskriminering, her kan man diskutere om det er reelt, er at menn ofte tjener bedre enn kvinner og dermed kommer dårligere ut med hensyn på stønader og bidrag enn kvinner i samme situasjon. Lovverket er likt, men jeg vil tro at kvinner i snitt utløser flere rettigheter enn menn i NAV-systemet på grunn av lavere inntekt.

Man kan dessuten ofte i en og samme debatt høre en kvinne bli frarådet å gå for 50/50-løsning fordi det vil slå økonomisk dårligere ut for henne selv om hun egentlig kunne tenkt seg ordningen rent praktisk, mens man samtidig antar at mannen som ønsker 50/50 gjør dette kun av økonomiske årsaker og får massiv kritikk for dette.

Og SF: det du skriver om arbeidsplasser er litt morsomt. Mannen har jo en jobb som ligner litt på din. Han har null og niks problemer med noe som helst i forhold til permisjoner eller familieliv, de har en politikk som går på å gjøre det så greit som mulig for sine ansatte på det området. De er bare menn og 1 kvinne der også btw. Mens min jobb som er offentlig med stor kvinneandel. Der kan man finne grumsete holdninger både til kvinner som potensielt gravide og til menn som faktisk tar permisjon.

Jeg syns du slapp billig jeg, SL. Jeg betalte trehundre tusen. For at ungene mine skulle slippe å få mer juling av eksen min. Du kan gjette hvor mye far betalte selv.
Jeg kan for øvrig fortelle deg at det ikke er spesielt morsomt å få beskjed om at det at man selv er banket dritten ut av i år etter år er et bevis på at man er bitter - og dermed får barna til å pålyve seg vold - heller. Og det er faktisk helt normalt. Og man står ganske alene der også. Og ikke bare det - de fleste gir opp. De innser at de ikke greier beskytte barna sine, og det er det ikke noe å gjøre med. Så det er altså ikke bare fedre som opplever møtet med rettsvesenet som en belastning. Jeg er også litt mer enn vanlig ressurssterk, og jeg ble syk av stresset jeg opplevde.

Og du kan ikke rakke ned på staten, domstoler og lovverk for så i neste omgang å vedgå at når det først kommer dit at staten, domstolene og lovverket skal avgjøre en sak så fungerer ting.

De aller fleste skilsmisser ender altså godt. Med fornøyde foreldre og barn som får livet til å fungere helt fint. De fleste foreldre er enige om hvor barnet skal bo. Og det de oftest enes om er at barnet skal bo med mor. Hvorfor vet ikke jeg - jeg antar det vil variere en del.

Vi kan godt diskutere hvorfor folk lander på den avgjørelsen når de skal avgjøre dette selv - det ville vært en god diskusjon å ta. Eller så kan du sitte med dine personlige erfaringer og jeg med mine også kan vi kaste dem på hverandre og late som om det er generelle samfunnsgreier istedenfor personlige erfaringer.

La oss heller finne ut hvorfor så mange foreldre bestemmer at barnet skal bo hos mor etter skilsmissen. Og se om det er ok eller om det skal gjøres noe med. Og hele veien huske at de fleste skilte foreldre altså samarbeider sånn et sted mellom glimrende og greit nok.

[Milfrid]

Jeg dånte litt da jeg leste den artikkelen tidligere i dag. Ellers det Polyanna sier. Min erfaring som nyseparert er at de fleste synes det er naturlig at jeg skal ha mest omsorg og at jeg bør tenke Bidrag. Og jeg har møtt en lang rekke nyskilte men med 50%. Men i de tilfellene hvor mor ikke har hatt utdannelse og god jobb så er det urovekkende ofte mor som har hovedomsorgen og huset.

Jeg sitter selv med hovedomsorgen, og skulle ønske jeg kunne gå til sak for å tvinge far til å ta sin del. Ikke fordi jeg ikke vil ha ungene vis meg, for der vil jeg. Men de trenger faren sin, og Idioten burde tvinges til å ta ansvar for ungene sine. Dessverre tjener fyren så godt at bidraget ikke fungerer som insentiv til å se dem mer heller.