Hva er du villig til å gi slipp på

[Anita72]

Da forstår jeg. Takk. Leste det som at folk fra Italia og Hellas kom som asylsøkere til Norge.

[shute]

Direkte link.

[Inagh]

Pr i dag, er jeg egoistisk nok til å si at det er fint lite jeg ønsker gi slipp på av godene vi har her i landet, da det er mye den norske velferdsstaten sin skyld at vi som mennesker, og familie, henger noenlunde på greip etter å ha fått et barn som Lillemann, og det inkluderer også barnetrygda, som er en stor andel av min inntekt.

Hver gang jeg logger meg på interessegruppa for Lillemann sin genfeil på FB, og ser innlegg fra foreldre i USA, og fra andre land i Europa, som sliter med økonomisk krise, sender jeg et stille takk til Skjæbnen og Høyere Makter, at jeg bor i Norge, med alt det innebærer.

Kontantstøtta, derimot, er jeg imot på prinsipielt grunnlag.

[Miss Norway]

Jeg vil jo helst bli kvitt både barnetrygd og kontantstøtte og gjerne kutte litt i sykelønnen også jeg, og heller ha (søknadsbaserte) behovspissede stønader. Eksempelvis finansiering til personer som er hjemme pga pleiebelastning i familie i kortere eller lengre tid. Det er viktigere at krumtappene får fungere, enn at jeg får penger jeg ikke trenger på kontoen min hver måned bare fordi jeg har født to barn.

Ja, så er det kanskje litt mer styr, men fordelingen blir riktigere. Men med digitalisering så går tross alt verden fremover også på dette området.

[Che]

Jeg kan godt betale mer skatt. Og jeg er ikke fremmed for behovsprøvde stønader som gresskarrumpa over her nevner.

[Inagh]

Utfordringen med søknadsbaserte, behovsprøvede, stønader er at det, slik det fungerer i dag, er de som har bein i nesa, er oppegående og har peiling på å finne ut av hva man har krav på sjøl, og som orker ta kampen med å søke, og så anke, som får hva de faktisk har krav på.

Skal man ha et system som er totalt søknadsbasert, må også systemet rundt dette fungere. Pr i dag, er min erfaring, at ansatte på Nav rundt omkring ikke kan sine egne regler, veit hva du har krav på - og pr def avslår de søknaden første gang, i håp om å spare litt penger her og der. Slik ramler de av, de som ikke orker sette seg inn i hva de har krav på sjøl, og de som ikke orker anke, og de som tenker: ja, ja, da må jeg ha misforstått reglene, siden Nav sa nei, for de vet jo hva de gjør.

Jeg har sittet med mangt et foreldrepar og fortalt dem hva de har krav på og hvordan systemet her i landet fungerer, da ingen har løfta en finger for å fortelle dem dette fra det offentliges side. Spesielt sliter folk som ikke har norsk som morsmål.

Så ja, søknadsbasert, behovsprøvd og spisset stønda kan være fint om det i samme slengen blir gjort en automatikk i at også de som ikke er ressurssterke nok til å stå på krava, faktisk får hva de har krav på.

:ressurssterk med bein i nesa, og har dermed så jeg er fornøyd:

Hva som kunne vært fint, med et fungerende system, som missa nevner, er at dette i såfall kanskje kunne vært styrt på statlig, og ikke kommunalt nivå, slik at vi hadde sluppet å trekke lodd i det store kommuneøkonomilotteriet. Hva du får i dag av støtte og avlastning, avhenger i stor grad av hvor i landet du bor.

:heldig vinner i kommuneøkonomilotteriet - flytter ikke om så ti ville hester løper bak meg:

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Utfordringen med søknadsbaserte, behovsprøvede, stønader er at det, slik det fungerer i dag, er de som har bein i nesa, er oppegående og har peiling på å finne ut av hva man har krav på sjøl, og som orker ta kampen med å søke, og så anke, som får hva de faktisk har krav på.

Skal man ha et system som er totalt søknadsbasert, må også systemet rundt dette fungere. Pr i dag, er min erfaring, at ansatte på Nav rundt omkring ikke kan sine egne regler, veit hva du har krav på - og pr def avslår de søknaden første gang, i håp om å spare litt penger her og der. Slik ramler de av, de som ikke orker sette seg inn i hva de har krav på sjøl, og de som ikke orker anke, og de som tenker: ja, ja, da må jeg ha misforstått reglene, siden Nav sa nei, for de vet jo hva de gjør.

Jeg har sittet med mangt et foreldrepar og fortalt dem hva de har krav på og hvordan systemet her i landet fungerer, da ingen har løfta en finger for å fortelle dem dette fra det offentliges side. Spesielt sliter folk som ikke har norsk som morsmål.

Så ja, søknadsbasert, behovsprøvd og spisset stønda kan være fint om det i samme slengen blir gjort en automatikk i at også de som ikke er ressurssterke nok til å stå på krava, faktisk får hva de har krav på.

:ressurssterk med bein i nesa, og har dermed så jeg er fornøyd:

Jeg er enig med deg. I tillegg blir det ofte ganske høy terskel for å få en behovsprøvd stønad. Og man trenger en spesifikk utslagsgivende årsak å slå i bordet med. En familie som av litt mer diffuse årsaker og totalbildet også har behov vil lett få avslag. Og så er folk stolte, spesielt de som ikke burde være det. Jeg har skrevet under mange søknader der familien har innledet sin søknad med "det er legen som ba oss søke". Derfor har jeg sansen for stønader som barnetrygd. Det gir seg selv at man får dårligere råd med barn i hus, og barnetrygden hjelper faktisk litt. Joda, det er endel som strengt tatt ikke trenger den, men jeg mener likevel det er bedre enn at det blir noe man må søke på og som indikerer at man har dårlig råd.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Hva som kunne vært fint, med et fungerende system, som missa nevner, er at dette i såfall kanskje kunne vært styrt på statlig, og ikke kommunalt nivå, slik at vi hadde sluppet å trekke lodd i det store kommuneøkonomilotteriet. Hva du får i dag av støtte og avlastning, avhenger i stor grad av hvor i landet du bor.

Det er jo forutsetningen, da. Med alle de pengene man sparer inn på å slenge barnetrygd etter folk som ikke har behov for dem og istedet sparer dem opp til å kjøpe leilighet til barna når de flytter hjemmefra (som jeg gjør) og dermed sparker videre forskjellene til neste generasjon - så kan de fordeles på barnefamilier som trenger økonomisk støtte. Da vil man ha råd til å være rundhåndet der, og saksbehandlerne slippe å være så gnitne som man må i dag.

At NAV og saksbehandlerne der ikke funker er ikke noen argument for å beholde en stønadsfinansiering som er avlegs. Snarere tvert imot.

[Fakse]

Jeg gir heller slipp på luksus og (over)forbruk i hverdagen enn velferdsgoder. Her er det også lettere å sørge for at pengene når mottaker. Kjøper jeg mindre dill på shopping i morgen er det super-enkelt å sette det som blir til overs inn på konto hos Redd Barna i samme øyeblikk.

Velferdsgodene trenger man mest når man er som svakest, så de vil jeg kjempe hardt for. Så får man heller gjøre om slik at de som ikke treffer egentlige behov blir omdisponert.

[Nooria]

Jeg har begynt med å kutte drastisk i kjøttinntaket.

[Katta]

En annen ulempe med behovsprøvde stønader til "vanlige folk" (da tenker jeg ikke på sånne tilfeller som Inagh, men vanlige familier uten helt spesielle utfordringer) er at de på sett og vis virker litt inaktiverende på den måten at grensen for å få stønad blir stående der som en grense man helst ikke vil passere, for da taper man stønadene. (Dette er jo forståelig i og med at man oftest går gradvis opp i lønn. Jeg tror nok at ingen sørger for å beholde stønader hvis alternativet er et skikkelig lønnshopp, men å ende akkurat over grensa slik at man egentlig kommer ut i minus skjønner jeg faktisk at folk ikke ønsker).

Jeg kjenner forresten ikke så mange familier med flere barn som har så god råd at jeg ikke synes det er greit at de får barnetrygd. Men det kommer selvfølgelig an på hvor man setter grensa.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg kjenner forresten ikke så mange familier med flere barn som har så god råd at jeg ikke synes det er greit at de får barnetrygd. Men det kommer selvfølgelig an på hvor man setter grensa.

Det kommer veldig an på hvor man setter grensa, vil jeg si. Jeg tror de aller, aller fleste par (det blir annerledes med aleneforsørgere) jeg kjenner kunne klart seg fint uten barnetrygden, altså, og jeg omgås folk med "vanlige" jobbber (lønnsmessig) lærere, leger, ingeniører, helsearbeidere, butikkmedarbeidere osv. Selvsagt kommer det godt med noen tusenlapper ekstra i mnd, men veldig mange sparer jo disse pengene til barna blir større uansett.Jeg er helt enig med Missa i at dette (sparing av barnetrygd slik at man f.eks kan hjelpe med bosted når barna flytter ut) bare er med på å forsterke sosiale forskjeller.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det kommer veldig an på hvor man setter grensa, vil jeg si. Jeg tror de aller, aller fleste par (det blir annerledes med aleneforsørgere) jeg kjenner kunne klart seg fint uten barnetrygden, altså, og jeg omgås folk med "vanlige" jobbber (lønnsmessig) lærere, leger, ingeniører, helsearbeidere, butikkmedarbeidere osv. Selvsagt kommer det godt med noen tusenlapper ekstra i mnd, men veldig mange sparer jo disse pengene til barna blir større uansett.Jeg er helt enig med Missa i at dette (sparing av barnetrygd slik at man f.eks kan hjelpe med bosted når barna flytter ut) bare er med på å forsterke sosiale forskjeller.

Jo, mange kunne nok greid seg uten, men fasen med etablering og små barn er fortsatt tøff for mange selv om man har to inntekter. Det har blant annet med boligmarkedet å gjøre, lønn er ikke hele bildet. Og nå vet jeg at du mener at man kan skylde seg selv for de økonomiske følgene av å få mer enn to barn, men det i seg selv er noe som gjør at man får endel ekstra utgifter som er ganske mye større enn det ett barn koster i drift.

Jeg er med på at hvis man kan spare barnetrygden til barna blir store for boligkjøp da har man egentlig ikke bruk for den, men jeg kjenner ikke så mange som kan gjøre det, hvertfall ikke i fasen med små barn og etablering på boligmarkedet. Jeg personlig kunne greid meg uten selv om den kommer godt med også hos meg, men vi har to gode inntekter og bor i øyeblikket gankse billig selv om vi bor alt for trangt.

Jeg mener nok det at jeg synes at barnetrygd er en fin ting slik den er idag, men at det kan være greit å fjerne den gitt at det faktisk vil bli noe særlig å omfordele på en god måte. Men jeg ser ikke noe grunn til å ta dette fra mange barnefamilier som har god nytte av det hvis det ikke er noe særlig å hente.

[rine]

Katta: Jeg har sagt (såvidtjeghusker- og nåmåduikkeværesåsnurt,da ) at dersom man synes det er et stort problem at middagen må spises kl. 18.00 fordi man har så mange barn man skal følge på trening/gjøre lekser med, har man kanskje skaffet seg for mange barn. Så vidt jeg vet, har jeg ikke sagt noe om økonomi og barn, og det er jo uansett ikke dummere å ha dårlig råd pga. mange barn enn å ha det pga. dyr bil eller dyrt hus? Poenget: Klarer man å spare penger, har man kanskje ikke behov for barnetrygden, selv om det ikke akkurat er de pengene man setter av hver måned.

[SpetakkelRandi]

Nei hva det vil si å klare seg uten...? Den avgjørelsen vil ikke jeg ta, men jeg tenker først og fremst at hvis man har to(gjennomsnitlige) inntekter inn i husholdningen, så kan man i Norge i dag, klare seg fint uten barnetrygden. Så det må jo måles på inntekt da, slik som mye annet her i landet.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av SpetakkelRandi, her.

Nei hva det vil si å klare seg uten...? Den avgjørelsen vil ikke jeg ta, men jeg tenker først og fremst at hvis man har to(gjennomsnitlige) inntekter inn i husholdningen, så kan man i Norge i dag, klare seg fint uten barnetrygden. Så det må jo måles på inntekt da, slik som mye annet her i landet.

Grunnen til at man ikke behovsprøver barnetrygden er at en slik behovsprøving er såpass dyr å administrere, at man like godt kan gi trygden til alle.

Og så har man jo alltid utfordringen da - hvordan behovsprøver man? Det er nok av folk med gode inntekter som ser lite bemidlede ut på selvangivelsen.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av SpetakkelRandi, her.

Nei hva det vil si å klare seg uten...? Den avgjørelsen vil ikke jeg ta, men jeg tenker først og fremst at hvis man har to(gjennomsnitlige) inntekter inn i husholdningen, så kan man i Norge i dag, klare seg fint uten barnetrygden. Så det må jo måles på inntekt da, slik som mye annet her i landet.

To gjennomsnittlige inntekter betyr ganske forskjellig levestandard ut fra hvor man slumper til å ha jobbene sine, da. Skal det vurderes annerledes om barneforeldre bor i Osloområdet eller Porsgrunn? Boutgiftene er vidt forskjellig i hvert fall mens lønningene (i skolen i hvert fall) er helt like. Skal de i Oslo få barnetrygd da mens de i Porsgrunn ikke får? Hva med dem som har mange barn? Hva med dem som er alene? Hve med dem som er to, men som har barn på si som de må betale barnebidrag for?

Jeg ser at administrasjonen fort kan spise opp besparelsene.

[gajamor]

En enkel måte å "behovsprøve" på, er å skattlegge barnetrygden. De med lave inntekter skal ha såpass med fradrag at de skal komme bedre ut av det enn enn høytlønnet med toppskatt. Koster ikkeno i administrasjon heller. Skatteinntektene kan brukes til å heve beløpet, noe som igjen vil gi større overskudd for de fattigste.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

En enkel måte å "behovsprøve" på, er å skattlegge barnetrygden. De med lave inntekter skal ha såpass med fradrag at de skal komme bedre ut av det enn enn høytlønnet med toppskatt. Koster ikkeno i administrasjon heller. Skatteinntektene kan brukes til å heve beløpet, noe som igjen vil gi større overskudd for de fattigste.

Lurt.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

En enkel måte å "behovsprøve" på, er å skattlegge barnetrygden. De med lave inntekter skal ha såpass med fradrag at de skal komme bedre ut av det enn enn høytlønnet med toppskatt. Koster ikkeno i administrasjon heller. Skatteinntektene kan brukes til å heve beløpet, noe som igjen vil gi større overskudd for de fattigste.

Nja, jeg er usikker på hvordan dette med fradrag funker helt, men jeg vil tro at de som ikke tjener mye heller ikke har mulighet til å låne penger til egen bolig og dermed må betale husleie -hvilket ikke gir noe fradrag i det hele tatt.