Hva er ditt forhold til å gå på ski?

[Philomena]

Vi hat ski alle sammen og alle går på ski. Hele familien synes det er gøy men mest trives vi på slalomski

[maggypop]

Jeg skulle egentlig ønske jeg likte det bedre enn jeg gjør. Men vi prøver å lage positive opplevelser rundt langrennski for barna. Men jeg synes fortsatt det aller beste ved en skitur er å komme hjem.

[Dixie Diner]

Skulle jeg gått på ski her, måtte det blitt rulleski. *Bor nær Stavanger med snø et par dager i året*

Hadde vi hatt interesse for det, hadde vi nok reist opp i fjellet eller noe, men vi har ikke det, og har ikke brydd oss om å investere i dyrt skiutstyr når vi nesten ikke kan bruke det. Det er heller ikke særlig tradisjon for skidager på skolene her pga. manglende snø, jeg tror jeg hadde 1-2 skidager i løpet av alle skoleårene mine og eldste som går i 4. klasse har ikke hatt skidag enda. De må jo kjøre et stykke for å finne snøen

Noe av det mest harry jeg vet, er folk som hardnakket insisterer på at skigåing er superviktig i barndommen. Blir faktisk litt irritert.

[Mrs. Longbottom]

Jeg avskyr ski, og gjør ingen spesiell innsats for at barna skal like det

[Bille]

Har gått og stått på ski hele livet, mannen også. Og med hytte på fjellet og veldig ivrige barn blir det mye ski. Først og fremst alpint, men også langrenn. Jeg elsker å gå en langrennstur helt alene, i litt tempo. Helst på fjellet, ikke i kø i Nordmarka. Barna ble introdusert for langrenn den vinteren de ble to år, slalom året etter. Nå er femåringen så god at hun er med oss overalt, off piste, i skogen, the works. Veldig gøy.

[Gaia]

Vi elsker å gå på ski begge to og jeg innbiller meg at det er overførbare til barna. Det forutsetter selvfølgelig at vi ikke praktiserer for mye tvang, men jeg lokker dem gjerne med ut på tur. Jeg innbiller meg at det er mye morsommere å gjøre noe man er flink til å gjøre, så enhver skitur med barna legges opp på deres premisser og vi trekker, bruker pulk og bestikker med kakao og sjokolade over en lav sko for å gjøre det til noe lystbetont.

[MammaHeksa]

Jeg savner det, faktisk! Gikk masse på ski i barndommen, bodde jo på landet og hadde fine snøvintre.

[Trinity]

Jeg liker ski. Snuppa liker ski. Mannen hater ski! Vi bor i en snørik del av landet og ski er en fin (ofte eneste) mulighet til å bevege seg ute i naturen med på vinteren. Derfor har jeg satt storfoten ned: Mannen blir ikke tvunget ut på ski, men har ikke lov å ytre et ord som ved minste tvil kan oppfattes som negative om skigåing. Skigåing skal være kos i mine øyne. Jeg tror jeg selv alltid har likt ski selv fordi det aldri var noe press og styr når jeg var på tur sammen med min far.

[*TB*]

Vi elsker å gå på ski, og vi er på skiturer omtrent hver helg i vinterhalvåret. De to største er med på langrennstrening - 1 gang i uka for 7-åringen, og 2 ganger i uka for 10-åringen. De konkurrerer i tillegg. Vi er gjerne i skiløypene på fjellet 3-4 ganger i uka i vinterhalvåret.

[Lavender]

Vokst opp i Trondheim og gikk mye på ski med familien. Også kurs på Skistua som barn og gikk noen renn. I dag har jeg ikke teknikk til å gå Birken, hadde vel kommet i mål. Og når pappa alltid har renset, glidet og smurt ski, er det litt ork å sette seg inn i.

Barna er bare 4 og 6 år, de går på ski i løyper på et jorde og er fornøyd med det.

[Arran]

Fant ikke noe valg som passet i pollen.

Selv brant jeg skiene mine etter leirskole da jeg var 11 og har ikke eid ski siden. Lånte dog ski til obligatoriske skoleturer så lenge det var aktuelt, men har ikke hatt ski på beina de siste drøyt 20 årene.

Pappaen til vesla har et mer normalt forhold til ski og har prøvd å introdusere henne for slalom. Langrennsopplæringen har foregått i barnehagen, hvor hun gikk i tur-barnehage og faktisk har blitt ganske flink. Når hun vil, that is. Samboeren min er glad i å gå på ski, så jeg satser på at han og pappaen hennes tar seg av skioppdragelsen framover.

[Cuyahoga]

Jeg liker ski, men er ikke flink og skulle ønske jeg var flinkere.

Jeg stusser av og til litt når folk som framstiller skiturer som ren tortur. Helt greit å ikke like det, men så ille kan det da ikke være? Er det så mye verre og gå en skitur i marka enn en fottur i marka?

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg stusser av og til litt når folk som framstiller skiturer som ren tortur. Helt greit å ikke like det, men så ille kan det da ikke være? Er det så mye verre og gå en skitur i marka enn en fottur i marka?

Min søster og mann har slike minner. Yngst i søskenflokken, alltid bakerst på familietur og mener de alltid hadde dårligst feste. I begge familiene gikk de lange, mange timer på tur fra barna var ca 7 år.

[Malama]

Jeg kan ikke huske å ha blitt tvunget med på ski noen gang. Vi var på ski " i sesongen" i oppveksten ja, men ikke tvang.

Jeg har gått lite på ski etter at jeg ble voksen, min mann har ikke ski. Jeg har, de er hjemme hos mamma og pappa. Vi gikk på ski de påskene vi var hos dem, frem til vi fikk barn. Så gikk vi ikke det året Knerten var liten, han var i minste laget for pulk og været var elendig. Så var vi hos svigers neste påske, og der går vi ikke på ski. Neste gang vi var hos mine foreldre var vel jeg gravid med bekkenløsning. Og den neste gangen hadde vi omgangssyke en etter en.

Men nå har vi flyttet til mine hjemtrakter. Jeg regner derfor med at det skal bli mulig med noen skiturer i vinter, utpå nyåret engang. Det er ikke det at jeg ivrer så veeeeeldig for lange skiturer, men så har det aldri vært opplegget i min familie heller, vi går et stykke, lager til en "sofa" i snøen, har med oss liggeunderlag som vi har til på sitte på og i ryggen, og ullfell. Så spiser vi, og de som vil gå lenger går en tur mens de andre er igjen der, vi laget ofte skihopp (så rett plass for å lage sofa var altså avhengig av en god hoppbakke) når vi var yngre var det mye å ake med plastpose som "akebrett". Evt rompeakebrett var med noen ganger. Vi brillet pølser på bål, og hadde det egentlig veldig kjekt.

Og ja, jeg synes det er viktig å lære opp ungene. Lære dem å gå på ski, og lære dem til å verdsette det å være ute. Mikro har ikke fått ski enda da, vi får se hva det blir til å år, jeg tipper kanskje pulk for hennes del.

[Pebbles]

Jeg liker ikke å gå på ski fordi jeg aldri har fått dreisen på det. Jeg husker at det var strevsomt, skummelt og flaut. Som voksen har jeg måttet tvinge meg til å ikke være skamfull over at jeg ikke går på ski. Når jeg leser denne tråden, ser jeg jo at det ikke bare er meg, men irl føles det som om "alle andre" elsker å gå på ski. Jeg har veldig lyst til å mestre det bedre, men bare tanken på å feste ski til beina får meg til å bli kvalm, så jeg har en vei å gå. Vi får se.

Mannen min tar gutta med på skitur, men de er ikke veldig glade i det. I fjor vinter deltok de på slalåmkurs under mild tvang, og det gikk greit for yngste, men eldstemann syntes det var fryktinngytende og han gråt i bakken. Det var mye is i bakken, ikke veldig barnevennlig og skiinstruktøren hadde eneansvar for 20 barn eller noe. I år vurderer vi å reise til et sted med gode forhold og bruke en personlig skiinstruktør for å gi de en god re-start. Jeg ønsker at de skal beherske skigåing sånn at de senere med letthet kan slenge seg med vennegjengen om det planlegges en dag i bakken eller hyttetur.

[Molo]

Vi går ikke på ski. Barna har ski men de brukes kun på den obligatoriske skidagen på skolen. Vi står derimot slalom, i allefall jeg og barna.

[Lykken]

Vi står på ski, både bortover og nedover, men det blir ikke så mye som vi vil jfr dårlige snøforhold her i lavlandet. Vi håper å få råd til å bygge hytte på tomt vi har kjøpt.
Jeg ble "tvunget" med på ski når jeg var liten og større, jeg har alltid vært lat på kondisjonsfronten og liker å lese bøker, så det ble en del tvang. Jeg gikk noen renn i barneskolealder og hadde god teknikk, men likte ikke å "ta meg ut" kondisjonsmessig. Mine foreldre var IKKE slalåmfolk, så det sto jeg ikke før jeg var tenåring og sto bare sporadisk etter det.
Tvangen medførte at jeg hadde en lengre periode med null langrenn opptil tjueårene, hadde det litt oppi halsen. Men så var jeg igang igjen og nå elsker jeg det. Deilig med kveldsturer med ungene i mørk skog og hvit snø etter jobb og skole. Vi har også hatt noen turer på leid hytte de siste vintrene og ungene elsker nok mer å stå slalåm enn å gå langrenn...

[Sola]

Vi elsker ski og snø, enkelt og greit! Ungene fikk sine første slalomski da de var nesten 3 og nesten 4 år og har stått veldig mye siden da. Begge har snowboard også, men det er mest hun yngste som står på snowboard. De er også flinke på langrenn. Hun eldste trener aktivt og har gjort det i 1 år.

Jeg er ikke så flink i noe av dette men jeg elsker det og er med ungene overalt.

[Bloppy]

Vi liker å gå på ski alle mann. Eller, mannen er mest glad i nedoverski.
Vi gjør begge deler alle sammen.

Jeg synes det er litt koselig med ski jeg da. Jeg liker aller aller best å gå på ski alene. For da går jeg såpass fort at det blir ei skikkelig treningsøkt.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av LoneLone, her.

Min søster og mann har slike minner. Yngst i søskenflokken, alltid bakerst på familietur og mener de alltid hadde dårligst feste. I begge familiene gikk de lange, mange timer på tur fra barna var ca 7 år.

Jeg har også slike minner (yngst av 5, alltid dårlig utstyr og feil smurning osv osv), men jeg elsker altså å gå på ski nå. Det er mye jeg hatet som barn som jeg har glede av som voksen. Jeg skjønner ikke helt at folk lar dårlige barndomsminner om sånne ting styre hva man gjør som voksen.