Å se sine barn under tilsyn

[Sitron]

Eller nærmere bestemt;

Sitat:

Barnevernets forslag går ut på at moren skal få se gutten bare to ganger i året, tre timer hver gang. Og det skal skje under tilsyn.

Fra denne artikkelen.

Jeg lurer på hva som er poenget. Om man tar et barn fra moren, frivillig eller ufrivillig, så ser jeg på det som intet annet enn traumatisk for mor/barn å kun få se hverandre 6 timer i året. Barnet vil ikke kjenne moren, det har intet grunnlag for å ha relasjoner til moren i det hele tatt, spesielt siden dette barnet ble tatt fra moren ved fødsel.

Er det virkelig ikke bedre med et rent brudd, fremfor slik følelsesterrorisering som dette muligens vil medføre? Hva er seks timer egentlig? Ingenting. Å sitte i et rom med et barn og andre voksne som stirrer deg over skulderen, det må da være bedre for alle parter å la vær?

[Vimsen]

Meningsløst og KUN opprivende. For alle parter.

[nikki]

Enig.Dette kan umulig ha noen hensikt.Bare fælt og opprivende for mor og barn

[Beckett]

Dette virker jo bare helt meningsløst.

[MsM]

Kan dette på noen som helst måte være til barnets beste?

[Mei]

Svært vanskelig å uttale seg om en sak gjengitt av VG. Bare siste setningen om at de ansatte som jobber med jenta er ilagt "munnkurv" av hennes advokat, viser at avisen atter en gang har tatt standpunkt, og er mot barnevernet.

Generelt forteller saker som omtaler barnevernet i media aldri begge sider av en sak. Barnevernet har taushetsplikt. Barnevernet skal ha taushetsplikt.

[Ibidelma]

Opprinnelig lagt inn av nikki, her.

Enig.Dette kan umulig ha noen hensikt.Bare fælt og opprivende for mor og barn

Ja, det er det!
Har selv fosterbror, han får se foreldrene litt oftere, men det er virkelig opprivende for ham. Når barn blir tatt fra fødsel, eller relativt tidlig, så vil nok det beste være total løsrivelse.

[bina]

Jeg må først si at jeg kjenner ikke til hvorfor Barnevernet gjør dette, hvilke regler som eventuelt ligger bak.

Men jeg syns det ville være unaturlig å merkelig å ta barnet helt i fra foreldrene, dvs uten mulighet for dem til å se hverandre. I såfall snakker vi jo mer eller mindre om tvangs-adopsjon.

Jeg oppfatter det sånn at selv om Barnevernet er inne og tar over omsorgen for et barn, så er det normalt sett ansett å være midlertidig. Der hvor det lar seg gjøre vil barnet bli gjenforent med foreldrene når tiden er moden for det. Da vil det være helt feil om barnet ikke vet at det har andre foreldre enn fosterforeldrene, og ikke kjenner moren i det hele tatt.

Når det er behov for samvær under tilsyn så tyder det på ganske alvorlige forhold. Jeg tenker at det kan være årsaken til at det bare blir to ganger i året. Det har sikkert noe med ressurser å gjøre. Men ideelt sett mener jeg at foreldrene bør få se barnet f.eks. en gang i måneden, under tilsyn. Men det krever jo mer ressurser, da.

Men jeg syns altså at to ganger i året er bedre enn ingenting. Opprivende for barnet, ja, men barnet er allerede i en opprivende situasjon, og jeg tror ikke det er bedre for barnet å bli fratatt moren fullstendig. Det er jo som med folk som havner i fengsel, selv om det er opprivende syns jeg det er riktig at barna får besøke foreldrene sine.

Å frata foreldrene barna sine fullstendig, uten mulighet til å treffe barna, betyr i praksis at foreldrene aldri vil få tilbake omsorgen for barna. Slik jeg oppfatter det har ikke Barnevernet anledning til å fradømme foreldrene foreldrerett og ansvar. De har bare anledning til å gripe inn for å sikre barnet for kortere eller lengre perioder, for å unngå at barnet lider overlast.

[mammami]

Om dette er traumatisk eller ikke er vel helt avhengig av rammene og tilretteleggingen rundt barnets oppvekst forøvrig. Polyanna har et viktig poeng med at litt er bedre enn ingenting.

Mor har ingen rolle i dette barnets oppvekst, men hun er fortsatt mor, og barnet er fortsatt hennes avkom. Jeg ville tro at det kunne være greit både for mor og barn å ha minimal kontakt fremfor ingen. Blant annet kan barnet kanskje slippe å leve med urealistiske fantasier om hvordan "den egentlige moren min" er.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av mammami, her.

men hun er fortsatt mor, og

Jeg er uenig i dette. Man blir ikke mor av å presse ut et avkom. Biologisk forelder, ja, men å være mor er så uendelig mye mer.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg er uenig i dette. Man blir ikke mor av å presse ut et avkom. Biologisk forelder, ja, men å være mor er så uendelig mye mer.

Amen! Man blir ikke mor av å føde et barn! Å være mor innebærer å gi kjærlighet og omsorg, biologi alene gjør en ikke til mor/far.

Og om moren sier fra seg omsorgen, så bør vel dette barnet adopteres bort (forutsatt at ikke far har foreldrerett da)?

Jeg kommer aldri til å forstå meg på det foreldrevernet man har i Norge, der foreldre får sjanse på sjanse og barn sjelden frigis for adopsjon, for det kan jo hende at foreldrene kanskje, muligens, en gang i framtiden skjerper seg. Som om det å ha familietilhørighet til biologiske foreldre er det ultimate for et barn, uansett hvor dårlige foreldre de er

Fosterhjem er en fin ordning det, men i de tifellene hvor
man ser for seg at ungene skal bo i fosterhjem til de blir voksne, med minimal konakt med biologiske foreldre, så begriper jeg ikke at man ikke kan adoptere dem bort i stedet.

At ungene vil føle savn og lure på hvem biologiske forldre er, er et dårlig argument for å opprettholde kontakt med mennesker man kun deler gener med.

[Mams]

Om man ønsker at mor og barn skal ha litt kontakt synes jeg man bør øke antall besøk en del. 2 møter i året blir alt for lite for at man skal kunne kalle det noen kontakt. For barnet vil jo moren være ukjent hver gang i en del år framover.
Om valget hadde stått mellom de 2 besøkene eller ingenting ville jeg si at det beste for begge parter vil være ingenting.
Dette blir jo bare vondt og opprivende for begge parter.

Fin kommentar fra Zol - jeg leste artikkelen - og det er klart at her ligger det mange ulike faktorer som skal tas hensyn til. Vi vet jo heller ikke om barnet skal presenteres for den biologiske moren som at "hei gutten din - her er moren din".

Det kan jo godt være at dette barnet aldri skal tilbake til moren, men det kan jo være en mulighet for at barnet og moren kan kjenne hverandre bedre og treffes jevnlig senere i livet. Jeg tror barn har best av å vite sannheten, og hvis barnet hennes vil treffe moren senere, er det jo fint at de har fått opprettholde noe kontakt.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Jeg tror barn har best av å vite sannheten, og hvis barnet hennes vil treffe moren senere, er det jo fint at de har fått opprettholde noe kontakt.

Sannheten trenger ikke innebære unødvendig kontakt.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Man kan kjenne til sitt opphav uten å måtte tvinges til samvær seks timer i året med en person man ikke kjenner.

Selvfølgelig kan man det, men mange som har en annen biologisk familie enn den de regner som "sin egen", velger alikevel å oppsøke sin biologiske familie. Jeg vil si at det er lettere å danne seg et inntrykk av folk RL enn på andre måter. Jeg har feks truffet flere har på FP på treff, hvorfor gjør jeg det hvis ikke det å sees i "virkeligheten" ikke tilføyer noe ekstra?

[Sitron]

Men zol; forstår du virkelig ikke at SAKEN her er irrelevant? Ser du det virkelig ikke? Det er TIDEN med samvær her som betyr noe, ikke hvem som har gjort hva og hvorfor. Tror du virkelig at tidsaspektet forandrer seg for barnet etter hva forelderen har gjort eller ikke gjort?

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men zol; forstår du virkelig ikke at SAKEN her er irrelevant?

Jo det er det jeg påpeker.

[Sitron]

Men det er jo ingen som diskuterer saken, så jeg fatter ikke hvorfor du trekker det inn hele tiden!

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det jeg tenker om denne saken, er at om barnevernet først mener at de bør ha kontakt i det hele tatt, så burde det vært oftere.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men det er jo ingen som diskuterer saken, så jeg fatter ikke hvorfor du trekker det inn hele tiden!

Jo det er det.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Jo det er det.

Jeg snakker faktisk om tidsaspektet og ikke saken ... ; )