Å undervise barna selv

noen · 09-04-13, 18:19

Dette er en avsporing fra flere tråder og noe jeg har tenkt litt på etter at jeg har fått skolebarn. Jeg har alltid trodd at mye av det barna lærer på skolen, særlig de første årene, skulle jeg fint kunne lære dem selv. Jeg har derfor fått meg en overraskelse når jeg ser at mye av det jeg har lært, og da særlig måten jeg har lært det, er helt utdatert. Måten de arbeider i f.eks. norsk og matematikk er veldig forskjellig fra hvordan jeg lærte på 70-tallet, og inntrykket mitt er at de lærer på en veldig god og systematisk måte. Andreklassingen min kunne lese, skrive og regne da hun begynte på skolen. Men hvordan hun leser, skriver og regner har hun fått utviklet mye. Når det gjelder hvordan man lærer barn forståelsen for tall f.eks. må det har skjedd mye siden "den gang jeg var ung".

Lærerne hennes er veldig oppdaterte både når det gjelder kunnskapen om det enkelte faget, men også når det gjelder klasseledelse, utvikling av et godt læringsmiljø, vurdering for læring og andre ting der det har kommet mye forskningsbasert kunnskap de siste årene.

Så selv om jeg skulle ønske at hun hadde lært mer og raskere, ser jeg at hun får utrolig god drilling i grunnleggende ferdigheter, og det tror jeg hun vil ha igjen for videre i utdanningsløpet.

Og jeg har altså erkjent at dette er utenfor min kompetanse. Dyktige lærere kan ikke erstattes av foreldre uten videre.

Er det flere som sitter med samme inntrykk, eller er det bare jeg som har gått ut på dato?

09-04-13, 18:19	#1
noen This is normal! Medlem siden: Nov 2007 Hvor: Utenfor Sverige Innlegg: 10.438 Blogginnlegg: 129	Å undervise barna selv Dette er en avsporing fra flere tråder og noe jeg har tenkt litt på etter at jeg har fått skolebarn. Jeg har alltid trodd at mye av det barna lærer på skolen, særlig de første årene, skulle jeg fint kunne lære dem selv. Jeg har derfor fått meg en overraskelse når jeg ser at mye av det jeg har lært, og da særlig måten jeg har lært det, er helt utdatert. Måten de arbeider i f.eks. norsk og matematikk er veldig forskjellig fra hvordan jeg lærte på 70-tallet, og inntrykket mitt er at de lærer på en veldig god og systematisk måte. Andreklassingen min kunne lese, skrive og regne da hun begynte på skolen. Men hvordan hun leser, skriver og regner har hun fått utviklet mye. Når det gjelder hvordan man lærer barn forståelsen for tall f.eks. må det har skjedd mye siden "den gang jeg var ung". Lærerne hennes er veldig oppdaterte både når det gjelder kunnskapen om det enkelte faget, men også når det gjelder klasseledelse, utvikling av et godt læringsmiljø, vurdering for læring og andre ting der det har kommet mye forskningsbasert kunnskap de siste årene. Så selv om jeg skulle ønske at hun hadde lært mer og raskere, ser jeg at hun får utrolig god drilling i grunnleggende ferdigheter, og det tror jeg hun vil ha igjen for videre i utdanningsløpet. Og jeg har altså erkjent at dette er utenfor min kompetanse. Dyktige lærere kan ikke erstattes av foreldre uten videre. Er det flere som sitter med samme inntrykk, eller er det bare jeg som har gått ut på dato? __________________ There is a crack in everything. That's how the light gets in. (Leonard Cohen, 1992)