Er NAV virkelig så ille?

[Krinoline]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Det gjør da jeg også, det. Jeg svarte jo skikkelig på det andre du spurte om - om NAV virkelig var så ille. Jeg tok frem reelle eksempler og forklarte hva jeg trodde var årsaken til at mennesker har problemer med NAV.
Hva det er med så mange unge mennesker som trenger støtte fra NAV har jeg ingen forutsetning for å uttale meg om, så derfor svarte jeg med et av dine forslag fra en tidligere diskusjon.

Vet du hva, jeg huska faktisk ikke på den debatten jeg, med en gang. Du tok et flåsete satt-på-spissenargument fra meg med, og det var selvfølgelig ikke et forslag om noenting i den aktuelle diskusjonen. Bare jeg som var ny på forum og ikke skjønte at sånt kan man for all del ikke skrive. Mitt opprinnelige poeng er at det er oppriktig synd å se hvor mange unge mennesker som faller utenfor arbeidslivet. Hvorfor så høye tall? Hva kan gjøres? Vil gjerne diskutere med deg, og beklager hvis jeg var krass.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

Vet du hva, jeg huska faktisk ikke på den debatten jeg, med en gang. Du tok et flåsete satt-på-spissenargument fra meg med, og det var selvfølgelig ikke et forslag om noenting i den aktuelle diskusjonen. Bare jeg som var ny på forum og ikke skjønte at sånt kan man for all del ikke skrive. Mitt opprinnelige poeng er at det er oppriktig synd å se hvor mange unge mennesker som faller utenfor arbeidslivet. Hvorfor så høye tall? Hva kan gjøres? Vil gjerne diskutere med deg, og beklager hvis jeg var krass.

Jeg er enig med deg i at det er synd at så mange unge mennesker faller utenfor arbeidslivet. Det er en kompleks situasjon, og jeg vil tro det ikke finnes noe fasitsvar heller. Som jeg sa litt over her, så trenger man å finne ut av restarbeidsevne og slike ting, men det er ikke alle som har ressurser til det om de først har blitt syke. Derfor er det også så frustrerende for meg å se på eksempler som kompisen min, som så veldig gjerne vil finne ut av hva han kan brukes til, mens NAV foreslår at han skal søke på hva som helst av jobber selv om fastlegen hans har dokumentert grundig hvorfor han ikke kan ta hva som helst. Hva slags hjelp man får av NAV i prosessen er dessverre veldig avhengig av hva slags mennesker som sitter som saksbehandlere på de forskjellige kontorene, og jeg tror det er dette i kombinasjon med et firkantet regelverk som gjør at det uttrykkes så mye misnøye mot NAV.

[OlleVia]

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

Miley; Det er helt greit altså. Trodde faktisk det gikk an å få til en debatt her, men så greier faktisk et menneske å kalle meg for et nek. Ikke snau, den personen. Fyrte litt da, innrømmer det. Rart det ikke går an å være uenige, ha andre vinklinger, uten å måtte kalle hverandre sånt.

Det kan være sårt for mange som har slitt mot systemet Nav i mange år, så kommer du inn her og forteller at det handler å bli klar over at en ikke er så syk som en kanskje tror en er. Ehh.... det vil jo kunne provosere en gråstein. Jeg fikk inntrykk av at du hadde lite empati, men at Nav mottakere stort sett var snyltere.

Min samboer har motatt AAP i litt over ett år og har jo sett litt av det rare fra Nav, har vært mye rar informasjon, noe sier det, noen sier det sånn.
Nå er han heldigivs ikke blandt de mest uheldige, men min erfaring er at en selv må være "våken" og forsøke å finne ut av ting. Men sånn jeg tenker så er det jo der Nav burde kunne inn, å veilede folk på hvilke muligheter som er, hjelpe de som trenger det osv.
Jeg opplever at systemet er for byråkratisk, i utgangspunktet tror jeg at de som som jobber i Nav ønsker å hjelpe, men at systemet setter en stopper for det.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

?

Jeg velger å debattere på et seriøst nivå: Jeg mener at enkelte trenger hjelp til å forstå at de kanskje ikke er så syke som de selv tror at de er. Det handler ikke om at noen er slemme/dumme/går inn for å utnytte systemet, men at de, gjerne med god hjelp av helsevesenet, sykeliggjøres mer enn det som er nødvendig. La meg ta et eksempel; en bekjent har vært sykemeldt lenge pga ryggvondt. Er i utgangspunktet innadvendt og har problemer med å ta kontakt med folk. Blir som sagt sykemeldt, isolerer seg, kjenner på mer og mer vondt, får tatt en MR som viser et prolaps og slitasje i ryggsøyla. Blir ikke fortalt godt nok hva dette egentlig er og hva det dreier seg om. Ser seg ikke råd for å komme tilbake i jobben sin, sykemeldingene forlenges. Havner "i klørne på NAV". Forteller alle rundt seg hvor håpløst alt er. Går hjem i sinne fra et NAV-møte. Sendes etterhvert på et opptreningsopphold. Får der informasjon og undervisning om ryggsmerter, om hvor vanlig det er med ryggvondter og prolapser, at det ikke er farlig. Ryggen er ikke utslitt selv om man ser slitasje på en MR. Ser andre i samme situasjon med et positivt sinn og ditto innstilling som er på jobb selv om rygg/nakke ikke er bra. Får et mentalt spark i ræva, begynner å trene, og finner en jobb. Hadde han forblitt i NAV-systemet hadde han trolig blitt både utslitt/utmattet/deprimert av å "krangle med systemet", og hadde trolig havna permanent utenfor arbeidslivet. Fordi det hengende håret tippa andre veien, har han i dag et helt annet liv og har fokuset på en helt annen plass enn det han hadde før. Altså for å oppsummere; han har fått hjelp til å forstå at han ikke er så syk som det han i utgangspunket trodde. Vinn-vinn for både han selv og NAV.

Jeg synes det er helt forjævlig at folk med alvorlige sykdommer som f.eks kreft, andre kroniske sykdommer o.l, skal måtte levere meldekort. Det må gå an å gi folk fred til å kjempe for livet. Litt skjønn hadde nok gjort seg, jeg tror ingen hadde følt seg forbigått hvis en alvorlig syk person kan slippe papirmølla i dette systemet. Poenget med HI var et spørsmål om hva slags konkrete tiltak må til for å få dette systemet til å bli bedre? Jeg aner virkelig ikke fordi jeg er lite kjent med NAV.

Slike holdninger provoserer meg.

Javel, noen er kanskje ikke så syke som de tror, og noen utnytter helt sikkert systemet, men for å uttale seg bastant om at den og den gjør det, så må man kjenne historien 100%. Noe vel de færreste utenforstående gjør.

Min mor fikk relativt tidlig en alvorlig diagnose. Hun fortsatte da i jobben sin 100% en stund, helt til legen begynte å overtale henne til å trappe ned. Etter en tid med å bearbeide den tanken, så gikk hun med på å gå ned til 50% jobb og 50% ufør.

Senere, når sykdommen begynte å merkes litt mer, så ble hun 100% ufør.

På den tiden så var det ikke mange som så at hun var syk, og for all del...hun kunne sikkert jobbet litt lengre, men som legen prøvde å overbevise henne om, så hadde hun en sykdom som er uhelbredelig, og en sykdom som sakte men sikkert blir verre. Sykdommen kommer ikke til å ta livet av henne, og derfor var det viktig at hun tidlig roet ned, for hun skal faktisk leve lenge, med en sykdom som med tiden mest trolig vil få henne i en rullestol. Den stolen kan komme senere ved at hun trappet ned.

Jeg synes det er trist at folk som deg Krinoline dømmer mennesker som min mor, uten å ha peiling. Virkelig.

Hva NAV angår så her jeg delte erfaringer med dem. Jeg har selv vært i systemet om arbeidsledig, og er der nå også. Har fått den hjelpa og støtta jeg har trengt, selv om jeg har møtt på saksbehandlere som jeg godt kunne filleristet litt.

Min mor har utelukkende hatt gode opplevelser med dem i den prosessen hun var gjennom. Treg saksbehandling og et tungrodd papirsystem, men det er nå bare slik det er.

[Krinoline]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Slike holdninger provoserer meg.

Javel, noen er kanskje ikke så syke som de tror, og noen utnytter helt sikkert systemet, men for å uttale seg bastant om at den og den gjør det, så må man kjenne historien 100%. Noe vel de færreste utenforstående gjør.

Min mor fikk relativt tidlig en alvorlig diagnose. Hun fortsatte da i jobben sin 100% en stund, helt til legen begynte å overtale henne til å trappe ned. Etter en tid med å bearbeide den tanken, så gikk hun med på å gå ned til 50% jobb og 50% ufør.

Senere, når sykdommen begynte å merkes litt mer, så ble hun 100% ufør.

På den tiden så var det ikke mange som så at hun var syk, og for all del...hun kunne sikkert jobbet litt lengre, men som legen prøvde å overbevise henne om, så hadde hun en sykdom som er uhelbredelig, og en sykdom som sakte men sikkert blir verre. Sykdommen kommer ikke til å ta livet av henne, og derfor var det viktig at hun tidlig roet ned, for hun skal faktisk leve lenge, med en sykdom som med tiden mest trolig vil få henne i en rullestol. Den stolen kan komme senere ved at hun trappet ned.

Jeg synes det er trist at folk som deg Krinoline dømmer mennesker som min mor, uten å ha peiling. Virkelig.

Hva NAV angår så her jeg delte erfaringer med dem. Jeg har selv vært i systemet om arbeidsledig, og er der nå også. Har fått den hjelpa og støtta jeg har trengt, selv om jeg har møtt på saksbehandlere som jeg godt kunne filleristet litt.

Min mor har utelukkende hatt gode opplevelser med dem i den prosessen hun var gjennom. Treg saksbehandling og et tungrodd papirsystem, men det er nå bare slik det er.

Huff, så ille. Det som er ment som en solskinnshistorie, hvor vedkommende bekjente av meg selv setter ord på hvordan det ER og HAR VÆRT for han, blir faktisk til at jeg dømmer mora di. Jeg må være ekstremt dårlig til å skrive, jeg ser den, for her legges det meninger i min munn som jeg ikke er i nærheten av å ha. At en formulering a la; "Kan det være slik at enkelte kanskje kan dra nytte av............." blir til "Du dømmer mora mi/samboeren min/fyll inn det som passer", skjønner jeg fint lite av. Jeg har ikke forutsetninger for å sette meg inn i hvert enkelt tilfelle her, og kan bare snakke ut ifra min bekjentes opplevelser. Det går sikkert ikke an å diskutere denne saken her, det er visst for betent, og for min del legger jeg ballen død. Beklager enhjørning for at du fikk en rødprikk i kampens hete, den fortjente du ikke. Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvordan man kan diskutere noe sånt uten at noen blir fornærmet på vegne av seg selv eller noen av sine kjære, og det hører ingen steder hjemme å peise på med nedsettende ord om andre. Jeg er tydeligvis klønete til å skjønne de kodene som gjelder her inne, hvem som har lov til å si hva, osv, helt klart den nye jenta i klassen for å si det sånn. Så; ferdig nå for mitt vedkommede. God kveld!

[Bayone]

For å svare på spørsmålet ditt, nei, NAV er ikke så ille.

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

Jeg velger å debattere på et seriøst nivå: Jeg mener at enkelte trenger hjelp til å forstå at de kanskje ikke er så syke som de selv tror at de er. Det handler ikke om at noen er slemme/dumme/går inn for å utnytte systemet, men at de, gjerne med god hjelp av helsevesenet, sykeliggjøres mer enn det som er nødvendig. La meg ta et eksempel; en bekjent har vært sykemeldt lenge pga ryggvondt. Er i utgangspunktet innadvendt og har problemer med å ta kontakt med folk. Blir som sagt sykemeldt, isolerer seg, kjenner på mer og mer vondt, får tatt en MR som viser et prolaps og slitasje i ryggsøyla. Blir ikke fortalt godt nok hva dette egentlig er og hva det dreier seg om. Ser seg ikke råd for å komme tilbake i jobben sin, sykemeldingene forlenges. Havner "i klørne på NAV". Forteller alle rundt seg hvor håpløst alt er. Går hjem i sinne fra et NAV-møte. Sendes etterhvert på et opptreningsopphold. Får der informasjon og undervisning om ryggsmerter, om hvor vanlig det er med ryggvondter og prolapser, at det ikke er farlig. Ryggen er ikke utslitt selv om man ser slitasje på en MR. Ser andre i samme situasjon med et positivt sinn og ditto innstilling som er på jobb selv om rygg/nakke ikke er bra. Får et mentalt spark i ræva, begynner å trene, og finner en jobb. Hadde han forblitt i NAV-systemet hadde han trolig blitt både utslitt/utmattet/deprimert av å "krangle med systemet", og hadde trolig havna permanent utenfor arbeidslivet. Fordi det hengende håret tippa andre veien, har han i dag et helt annet liv og har fokuset på en helt annen plass enn det han hadde før. Altså for å oppsummere; han har fått hjelp til å forstå at han ikke er så syk som det han i utgangspunket trodde. Vinn-vinn for både han selv og NAV.

Jeg synes det er helt forjævlig at folk med alvorlige sykdommer som f.eks kreft, andre kroniske sykdommer o.l, skal måtte levere meldekort. Det må gå an å gi folk fred til å kjempe for livet. Litt skjønn hadde nok gjort seg, jeg tror ingen hadde følt seg forbigått hvis en alvorlig syk person kan slippe papirmølla i dette systemet. Poenget med HI var et spørsmål om hva slags konkrete tiltak må til for å få dette systemet til å bli bedre? Jeg aner virkelig ikke fordi jeg er lite kjent med NAV.

Det du forteller her er en skjebne, en persons historie. Det finnes tusenvis av forskjellige historier og de fleste er unike. Måten du skriver på virker som du tror NAV er ute etter å få flest mulig over på trygd. Slik jeg leser det er det jo legen som ikke har gjort jobben sin godt nok med å forklare hva diagnosen går ut på og hva som kan hjelpe. Jeg greier ikke helt å se hva NAV har gjort feil i den situasjonen du beskriver over her, mulig det er mer her som ikke kommer frem men det kan ikke jeg forholde meg til.

Jeg har vært i NAV-systemet i mange år nå, men absolutt ikke i noens "klør". Det er ingen som har sykeliggjort meg, noe heller ikke NAV kan gjøre. De baserer seg på legens rapporter, diagnoser og vurderinger. Jeg har fått tilbud om behandlinger, kurs, utprøving av restarbeidsevne osv. Jeg har fått velge selv hva jeg vil prøve med saksbehandlers veiledning på hva som er lurt og hva som er mindre lurt.

Tror jeg hadde blitt ganske satt ut og provosert om saksbehandler hadde gått inn for å vise meg at jeg ikke er så syk som jeg tror jeg er.

Jeg er ikke her for å rosemale NAV altså, det er masse jeg ikke er fornøyd med. Jeg oppfatter det heller som vanskelig å havne i NAVs "klør". De vil jo helst ikke ha folk inn på ufør og gjør mest mulig for å prøve å unngå det både på godt og vondt. En annen ting jeg ikke er fornøyd med er saksbehandlers tilgjengelighet og behandlingstid. Jeg var inne på 12-ukers arbeidsavklaring nettopp og kontaktpersonen min der greide ikke i løpet av de 12-ukene å få tak i saksbehandleren min en gang. Det er ikke holdbart. Det er nå over to mnd. siden jeg avsluttet kurset og skulle bli innkalt til møte i etterkant noe jeg ennå ikke har blitt. Så det er absolutt stort forbedringspotensiale.

[Mjau]

Kjære vene, nevn NAV og misbruk i samme åndedrag her inne og det blir krig.
Det må da gå an å se at ting har flere sider?
Så usaklig!!

[OlleVia]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Kjære vene, nevn NAV og misbruk i samme åndedrag her inne og det blir krig.
Det må da gå an å se at ting har flere sider?
Så usaklig!!

Synest Mjau sa det veldig greitt. En diskusjon som kunne bli intressant sporet helt av.

[Billa]

Jeg har samarbeidet med NAV i kraft av å være arbeidsgiver. Stort sett har jeg fått god hjelp, men i noen tilfeller har også jeg revet meg i håret og lurt på hva som i all verden er meningen med å være så lite på tilbudssiden. Særlig i forhold til ansatte selvsagt, som JEG jo ser trenger hjelp og støtte og verktøy for å komme seg ut av en vond sykdomsspiral. Jeg har mange ganger tilbudt meg å ta telefoner til NAV for sykmeldte, rett og slett fordi jeg VET at det kan være en tøff opplevelse når man ikke har mye å gå på og er nedkjørt og utenfor. Nylig var jeg på et dialog 2 møte, hvor jeg endte med å forsvare den ansattes rett til å selv være den som best visste hvor smertene satt og i hvilken grad de hemmet. Det var litt pussig, for jeg er jo av den oppfatning at de aller, aller fleste kan bidra med noe og ikke behøver å være hjemme 100 %. Den NAV-konsulenten provoserte meg imidlertid bare noe så innmari med sine manglende "people-skills".

NAV-møtet preges av personene som deltar, og sånn er det jo på alle områder i livet. Dårlig kjemi, manglende kunnskap, manglende ønske om å bidra selv, manglende ønske om å tenke utenfor boksen, manglende evne til å SE den det dreier seg om.

At manges restarbeidsevne ikke blir fokusert på og at det er et problem at alt for mange unge faller utenfor arbeidslivet er jo reelle ting, forskning viser dette. Nylig visste for eksempel en studie at trening når man har ryggproblemer, gir like gode resultater som operasjon (som mange står i kø for å få). Hvor vellykket treningen er hang direkte sammen med den enkeltes TRO på at egentrening hjelper.

Det burde være mulig å kunne diskutere temaet uten at det rødprikkes og skrives skjellsord.

[Enhjørning]

Takk for beklagelse, men jeg fortjente den rødprikken. Jeg var i dårlig humør fra før, tok med meg det dårlige humøret da jeg leste den setningen i hovedinnlegget ditt, og falt for fristelsen til å være usaklig og trekke inn uttalelser fra tidligere diskusjoner. Det burde jeg holdt meg for god til.

[Tante Sofie]

Dersom ein feiler eitkvart som gjer at arbeid er umulig, er det vel logisk at ein må dokumentere det til den instansen som skal godkjenne ei eventuell utbetaling, enten det er sjukepengar eller overgangsstønad (enslig forsørger)? Mulig eg ikkje heilt forstod kva du meinte. Beklagar i tilfelle det!

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av Tante Sofie, her.

Dersom ein feiler eitkvart som gjer at arbeid er umulig, er det vel logisk at ein må dokumentere det til den instansen som skal godkjenne ei eventuell utbetaling, enten det er sjukepengar eller overgangsstønad (enslig forsørger)? Mulig eg ikkje heilt forstod kva du meinte. Beklagar i tilfelle det!

Jo men jeg mener jo det at en sykemelding ifra lege bør være godt nok grunnlag for de. Men det er det altså ikke. Og det overaska meg bare.

[emm]

Men det er vel egentlig opp og vedtatt at det er mange penger som utbetales hvert eneste år i urettmessige trygdeutbetalinger. Det er det ingen tvil om. I tillegg har vi dette at folk havner i feil bås fordi det ikke finnes en riktig plass til dem i systemet. Unge uføre, som burde hatt en annen oppfølging feks. Vi har fått inn endel av dem på min arbeidsplass, og som regel har det etter en tid resultert i full jobb. Ofte etter mange års midlertidig uførhet og venting, som igjen fører til at man blir apatisk og gir opp.

Men nok om det, jeg er kjemperedd for å bli avhengi av NAV. Jeg har på nært hold sett hvor vanskelig det kan være å forholde seg til NAV-systemet, selv da personen var inne i siste fase av livet, som ung med små barn. Selvsagt oppleves nok alt ganske sterkt når man i utgangspunktet føler seg helt hudløs, men jeg tror rett og slett ikke dette alltid har med egen hodning og hvor mye man forbreder seg å gjøre. Desto tøffere man har det, desto mindre klarer man å få forbredt/gjort også, så om det skulle være avgjørende på kvaliteten av hjelpen vil det bli helt hårreisende om man feks var dødssyk.
Mitt inntrykk er at mye har med hvem man møter i systemet å gjøre, og sikkert også holdninger/ miljø på gitte NAV-kontor. Arbeidsmengde kan jeg også se må være en utfordring, rigide systemer og kanskje maktesløshet?

I tillegg til det som nevnes om førstelinja osv. Stor turnover feks. Som sagt, NAV er virkelig ikke et sted jeg ønsker å måtte forholde meg til, men jag har respekt for de som orker å gjøre en forskjell og jobber der, og respekt for de som faktisk må forholde seg til NAV grunnet diverse livssituasjoner. Det er nok ikke lett noen av delene.

[Trulte]

Uff. Enda et eksempel på hvordan FP tar i mot nye. For det det er verdt, så synes jeg ikke man skal bruke ordet nek. Selv om personen er spiss eller har meninger som er på tvers av egne. Så lenge man ikke er slem så er det iallefall ingen grunn til å være slem tilbake. Og om personer er slemme på forumet, skal man da ikke holde seg for god til å være ondskapsfull tilbake?

Utallige diskusjoner om dette. Men blir forundret hver gang når jeg ser det som skal være voksne oppegående mennesker te seg slik.
Prikk meg gjerne med fora som ikke dette er greit.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Uff. Enda et eksempel på hvordan FP tar i mot nye. For det det er verdt, så synes jeg ikke man skal bruke ordet nek. Selv om personen er spiss eller har meninger som er på tvers av egne. Så lenge man ikke er slem så er det iallefall ingen grunn til å være slem tilbake. Og om personer er slemme på forumet, skal man da ikke holde seg for god til å være ondskapsfull tilbake?

Jeg trooooor det kan dreie seg om at mange husker den forrige diskusjonen, der Krinoline dro fra "småbarnsmamma-ME" og et annet veldig nedlatende ord.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg trooooor det kan dreie seg om at mange husker den forrige diskusjonen, der Krinoline dro fra "småbarnsmamma-ME" og et annet veldig nedlatende ord.

Jeg husker den imidlertid ikke, og skulle ønske at folk kunne lese det som faktisk står skrevet, fremfor å tillegge andre en hel rekke tenkte motiver fordi de skrev noe i en diskusjon for lenge siden.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg husker den imidlertid ikke, og skulle ønske at folk kunne lese det som faktisk står skrevet, fremfor å tillegge andre en hel rekke tenkte motiver fordi de skrev noe i en diskusjon for lenge siden.

Jeg synes ikke hun var særlig krass heller, og det er jo ingen tvil om at hun er inne på noe når vi ser på tallene. Klart det kan føles litt sårt, og jeg har kjent på det mange ganger gjennom mine AAP-år. Men sånn er det med mye.

[rine]

OK. Jeg bryter sammen og tilstår: Jeg har mottatt fødselspenger for begge ungene mine. Skjønner at det diskvalifiserer meg fra å mene noe som helst skyhøye uføre-og sykdomstall blant-tilsynelatende-unge og friske mennesker i verdens rikeste land.
Jeg synes virkelig ikke det er Krinoline som framstår som det største neket i denne tråden.

[OlleVia]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

OK. Jeg bryter sammen og tilstår: Jeg har mottatt fødselspenger for begge ungene mine. Skjønner at det diskvalifiserer meg fra å mene noe som helst skyhøye uføre-og sykdomstall blant-tilsynelatende-unge og friske mennesker i verdens rikeste land.
Jeg synes virkelig ikke det er Krinoline som framstår som det største neket i denne tråden.

Synest det er flere Nek om en skal kalle det for det. Men hun fremsto som provoserende og har gjerne tråkket på noen tær og da kommer jo piggene.

Om vi dropper videre prat om NEK og ikke NEK, så kan en heller fortsette diskusjonen i noe sakligere former.

[rine]

Jeg jubler den dagen støtten til uklare muskel-og skjellettplager forsvinner. Det er akkurat det jeg ønsker. Ta gjerne med "småbarnsmamma-ME-en" og "spiller WOW hele natten slik at jeg ikke kommmer meg på skolen- ME-en" i samme slengen.