Tråden om besøkshjem/avlastningshjem

[Input]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

For meg er det veldig rart at folk skal drive å synse om eignaheit og motivasjon, fordi at HI spør om betalinga.

Jeg hadde aldri tenkt noe slikt om det ikke var for den andre tråden først. Men jeg ser jo nå at jeg nok har "overtolket" litt.

[Tyttebær]

Så flott at dere ønsker å hjelpe på denne måten! Og selv om lønna ikke er så mye å bli fet av nødvendigvis, så er det da lov å kalkulere med at man tjener litt på det også. Så lenge motivasjonen ellers er den riktige, og det syns jeg du gir inntrykk av at den er.

At man har et spesielt ønske om å hjelpe barn med spesifikke vansker syns jeg også er legitimt. Om man har spesiell kunnskap på et felt så skulle det også bare mangle. Det er jo en ren styrke. Skjønner ikke kritikken rundt det. Det betyr vel ikke nødvendigvis at alle andre barn er utelukket?

Jeg har selv vært avlaster i mange år, til et sterkt pleietrengende barn. Mye av grunnen til at jeg stilte var nettopp at han var så pleietrengene og med såpass utfordrende vansker at familien/kommunen slet med å få noen til å stille. Med min faglige bakgrunn syns jeg det var utrolig spennende å få lov til å hjelpe denne familien (som også er nære venner). Hadde barnets vansker vært helt andre så hadde jeg også stilt opp, men jeg syns det var ekstra spennende og givende fordi denne gutten hadde så store og krevende vansker, nettopp fordi jeg følte meg kompetent. Det må være lov å innrømme.

Jeg har flyttet og er ikke lenger avlaster, men jeg kommer nok til å stille meg til disposisjon for barn i den kommunen jeg bor nå. Og da kommer jeg selvsagt til å si hva jeg har kompetanse på, og stille meg til disposisjon for de barna med størst funksjonsvansker. Som et ønske.

Det er jo bare en styrke for kommunene at noen ønsker å være avlastere for barn med såpass krevende diagnoser som vi snakker om her. Jeg ser for meg at avlastere ikke nøvendigvis står i kø for å passe barn med autisme - mange av dem har jo svært krevende autismediagnoser. De samme med de barna som har de sterkeste funksjonsvanskene.

Jeg mener heller ikke at man skal bli rik på slike oppdrag, men da jeg var avlaster så var det ingen fislelønn jeg fikk, altså. Den gangen jeg sa meg villig så visste vi ikke engang om jeg fikk betalt, fordi vi bodde flere kommuner fra hverandre. Jeg hadde tatt oppdraget uansett. Og i starten var lønna bare symbolsk. Men på ett tidspunkt bestemte de seg for å øke lønna, og da økte den kraftig. Jeg var ganske sjokkert, faktisk. Og jeg lyver hvis jeg sier at jeg som alenemor til to ikke hadde stor glede og nytte av de pengene, altså.

Lykke til, daddyandiknowit!

[Tyttebær]

Hvilken "andre tråd" er det dere snakker om?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Tyttebær, her.

Hvilken "andre tråd" er det dere snakker om?

Den kor HI spør om det er marknad for barnevakttenestar, fordi han vil ha litt ekstra inntekt.

[007]

Jeg er helt enig med det nokon skriver og er glad at noen (nokon ) endelig satte ord på det jeg mener.
De aller fleste voksne i Norge vet at støttekontakt- og avlastningslønnen ikke er å bli feit av, men klart man skal ha betalt. Man gjør jo faktisk en veldig viktig og krevende jobb for noen andre, klart det skal lønnes? Og klart det må være lov å spørre andre om hvor mye slikt arbeid lønnes i?

[Najade]

Jeg synes det høres ut som noe dere bør undersøke videre!

At det økonomiske er en faktor ser jeg på som helt naturlig, men så jobber jeg også innenfor sosialt arbeid. Et fagfelt som har sitt utspring fra veldedighet.
Jeg ble ikke sosialarbeider for å bli rik, men jeg skal leve jeg også.

[Lykken]

Altså, ærlig talt. Studerer man, så jobber man på si for å tjene penger. At man ønsker å jobbe innenfor sitt fag-eller interesssefelt bør vel bare være et pluss.