Har du noen gang blitt oppringt fordi noen har funnet barnas klær/utstyr med tlf.nr?

[Candy Darling]

Ja, fra Ruter (vott), privatperson (stjålet sparkesykkel) og OSL (iPod). Den siste alene er nok til at jeg villig vekk står og klistrer.

Også har de løst noen disputter.
- Jeg tror det er vår sparkesykkel?
- Nei, den er vår, for vår er borte!
- Eh, det står klistrelapp med mitt nummer på - vi kan jo prøve å ringe det?
- Åh (skuffet). Men hvor er min da?

Tja, si det.

[Filifjonka]

Ja, hvor er min?

Imponert over at Ruter ringte om vott. De må da ha nokså mye hittegods.

[veobra]

Jeg har blitt ringt oppp av en som fant en sekk. Firmaet hans sendte den til og med til oss.

Jeg har ringt om flere ting. Husker en mor som var veldig lettet da jeg fant den ene skoen som barnehagen hadde mistet. Vintersko er dyrt.

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Imponert over at Ruter ringte om vott. De må da ha nokså mye hittegods.

Ruter ringte oss da vi glemte akebrettet. Da sa de at de var veldig glad hvis man merket, for da ringte de opp.

[Sokk]

Ja, lillesøsters drikkeflaske som hun hadde lagt fra seg på tur i skogen har jeg fått tilbake. Og selv har jeg sendt mange smser om gjenglemte plagg og hvor de befinner seg.

[Pelle]

Fant en sparkesykkel inni en busk en gang, ringte og sa fra og de ble veldig glade siden den var stjålet og barna lei seg.

[millact]

Nei aldri blitt oppringt og ikke ringt selv heller.

Vi har ikke mistet annet enn en refleksvest (fått gratis av skolen) og et par sokker i løpet av åtte år som mamma. Men jeg leter alltid til tingene dukker opp, da.

Spent på hvordan den nye bhg er mht. klær. Den gamle bhg (og barna) hadde stålkontroll. Det var ingen som mistet noe der.

[mamaria]

Ja, faktisk! I fjor sommer ringte en hyggelig dame og sa at hun sto med jakken til en av mine små i hånden, like ved den og den campingplassen. Navnet var ikke kjent for meg, så jeg spurte hvor denne plassen lå. Og den lå en del timers kjøretur unna! (Jakka ble borte på skolen...) Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med saken, men endte med å spørre damen veldig pent om hun hadde noen mulighet til å ta den med seg og sende den til meg mot en liten kompensasjon. Det ville hun gjerne. Jeg tror jeg satte inn 100 kr ekstra til henne for bryderiet. Det var snakk om en høyt elsket polarn og Pyret vindfleecejakke.

[Kaprifol]

Jeg har fått sms om funnet regnbukse, veldig greit!

[dharma]

Aldri klær, men guttungen ramlet i en bekk en gang. Søkk våt til halsen og med telefon som ikke virket. En forbipasserende dame fant nummeret mitt på håven hans og han fikk ringt hjem.

[Inagh]

Jeg er blitt oppringt en gang. Guttungen mistet et DS-spill på toget. Noen unger ringte og hadde funnet det. Jeg trodde vi ble enige om at om de skulle sende spillet til oss, med deres adresse, og så skulle vi sende dem noe til gjengjeld.

Vel, vi fikk aldri spillet i retur, og Guttungen var faktisk mer skuffet over at de hadde ringt og sagt de skulle sende det, enn han var lei seg for at han hadde mistet spillet.

[Polyanna]

Jepp, da jeg la igjen 3 regnjakker på en kiosk.

[Martis]

Ja, vi er blitt oppringt for et star wars lasersverd, en jakke og en mobil. Alt er eldstemann sitt.

[Candy Darling]

Jeg må også innrømme at lapper har forhindret langvarig stjeling fra min side. Det er ikke alltid jeg har full oversikt over hvor mange rosa regnbukser vi egentlig har.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

.........
........
.........
.........


Aha! Merke bilen, det var genialt! Tilfelle man glemmer den et sted.

Bilen er ikke merket med klistrelapp, derimot har bilen registreringsnummer.
Jeg hadde vært på ferie i Danmark med en venninne og våre to barn og vi hadde tatt masse bilder. Filmene ble sendt inntil fremkalling(husk, jeg er en voksen dame!). Bildene vi fikk tilbake var ikke våre, og de ble sendt i retur etter en telefonsamtale, mens våre bilder var søkk borte. Plutselig en dag ringte det en mann og lurte på om jeg var eier av bil med nummer si og så. Og det var jeg jo. Han hadde fått den konvolutten med fremkalte bilder og hadde tatt bryet med å finne ut hvem som eide bilen som var med i det ene hjørnet på et av bildene.

Jeg merker alt, og er det noe som er blitt borte, kommer det stort sett tilbake, men sjelden via telefonen. Enten så dukker det opp i garderoben eller så står det på døren her.
Har jeg funnet noe som det står navn i ringer jeg eller leverer det tilbake når vi treffes.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg må også innrømme at lapper har forhindret langvarig stjeling fra min side. Det er ikke alltid jeg har full oversikt over hvor mange rosa regnbukser vi egentlig har.

Jeg har gitt beskjed i barnehagen om at hvis ikke de andre foreldrene merker tingene sine så er det mulig de havner hos oss.

[Observatøren]

Ja, som andre har jeg fått barnet mitt tilbake på den måten.

Jeg har også ringt noen ganger.

[Skilpadda]

Nei, aldri ringt. Men en gang kom vi hjem og fant en pose hengende på døren der det lå en selskinnstøffel (merket med både adresse og telefonnummer) som hadde blitt mistet på trikken samme morgen.

[Teofelia]

Ja, en rekke ganger faktisk. Og jeg har også ringt selv ved et par anledninger.

[Neket]

Nope.

Men jeg er ikke flinkest til å merke klær heller, da. Det kan kanskje ha noe med det å gjøre.

Jeg har ringt flere ganger, men stort sett til folk jeg kjenner/vet hvem er. :bøgda:

Når vi gikk gjennom glemmekassene på skolen før sommerferien ringte vi rundt til de som hadde merket store ting som jakker, utebukser og sko (skulle vi ringt på alt mulig hadde vi holdt på enda tror jeg), og da var det en mor som sa "Ja, jeg tenkte meg den jakka lå i en av kassene, men den er jo merket, så da trengte jeg ikke sjekke selv". Da må jeg innrømme at det fristet å legge den i "feil" pose og sende den til Fretex. Jeg gjorde det ikke da. Alle vet jo hvem som sitter i FAU, så jeg hadde sikkert fått regning i posten.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Når vi gikk gjennom glemmekassene på skolen før sommerferien ringte vi rundt til de som hadde merket store ting som jakker, utebukser og sko (skulle vi ringt på alt mulig hadde vi holdt på enda tror jeg), og da var det en mor som sa "Ja, jeg tenkte meg den jakka lå i en av kassene, men den er jo merket, så da trengte jeg ikke sjekke selv". Da må jeg innrømme at det fristet å legge den i "feil" pose og sende den til Fretex. Jeg gjorde det ikke da. Alle vet jo hvem som sitter i FAU, så jeg hadde sikkert fått regning i posten.

Det var utrolig god service, forresten. Her går alt til Fretex, etter flere oppfordringer om å sjekke kassene, de settes ut til sommeravslutningen, osv. Men jeg er så grei at når jeg leter etter egne ting og finner andres, merkede ting, så hender det jeg henger det på plassen sin (lite garderobe).