Feirer du bursdagen din?

[Malama]

Ja, med selskap med halve slekta. Vi var vel i alle fall 15 stykker her (utenom oss som bor her) da jeg ble 34 i sommer, uten at det hindret at vi hadde over 20 her 2 uker senere når eldstemann ble 5. Vi hadde nå rundt 10 gjester til mannens dag en måned før min også (da var mange på ferie, så det ble ikke så mange)

Jeg feirer bursdag ja.

[Unicorn]

Feirer ikke bursdagen min annet enn at jeg kanskje baker en kake eller steker vafler. Bor langt unna både familier og nære venner, så da går dagen forbi i stillhet hvert år.

[veobra]

Vi markerer alle bursdager, barna feires. Det er kake og kanskje presanger hvis vi har gjester. Mannen pleier ikke kjøpe gave til meg, ikke fra ungene heller. Det er litt trist, i alle fall for ungenes del. Jeg har kjøpt i smug noen ganger og latt mannen late som om han har kjøpt så ungene kan overraske meg. Jeg vet ikke helt om jeg skal grine eller humre over at det er sånn.

[nolo]

Jeg har feiret hos min venninne de siste 12-13 årene, for hun fikk en datter på min bursdag. 30 og 40 feiret jeg stort!

Jeg får alltid presanger og jubel fra mann, barn, foreldre og et par venner.

[Lenam]

Helst ikke, men mann og barn i dette huset elsker bursdager så jeg må som regel feire litt.

[gullet]

Ja visst feirer jeg, men det er jeg som står for alt.
Kaker, mat, gjester.
Det pleier å være nærmeste familie og venner.

I år var en spesiell dag og vi var mange! Kjempegøy!

Og det hender jeg sier i fra i god tid i forveien, sånn at det blir husket.

[Fibi]

Jeg pleier ikke å ha fest (bortsett fra da jeg fyllte 30), men prøver å gjøre noe litt utenom det vanlige den nærmeste helgen. Og alltid kake på selve dagen. I år reiste jeg til en venninne i Lillestrøm, og så gikk vi ut på Fridays for mat og drinker, og fortsatte festen da vi kom hjem. Helt ypperlig.

[rine]

Ja, en eller annen form for feiring blir det alltid. God middag med familien og gaver på sengen er det hvert år. Som regel inviterer jeg også storfamilien (søsken, foreldre, nieser/nevøer, svogers osv.) til et kakebesøk den nærmeste helgen. Før barn hadde jeg oftere fest, men det har blitt merkbart færre av dem med årene. Noen vennefester har det likevel blitt, som regel på runde og halvrunde dager.

[Lyppa]

Her feirer vi de voksnes bursdager med kakeselskap for den nærmeste familien.

[Crimina]

Jeg feirer aldri bursdagen min. Jeg er ikke så glad i å fokusere på at en blir eldre...

Hadde jeg hatt mer familie / venner rundt meg, så kan det godt være jeg hadde feiret min dag også.

Barna sine bursdager blir feiret..

[Tussa]

Eg elskar bursdag, men i dei seinare åra har forventningane skrudd seg ned. Min drømmebursdag starte med frokost på senga av ungane med heimelaga kort og gode klemmar, vanlig arbeidsdag med kake i lunsjen, ballongar på kontoret og så hadde det vore fantastisk om Drømmemannen kom i totida og kidnappa meg til blåtur og feiring på romantisk restaurant. Pr i dag får eg frokost på senga av kidsa, klemmar i fleng på jobb og så kjem mamma med ei kake på ettermiddag. Bursdag er uansett fint!

[indie]

Dette er et litt sårt punkt for meg faktisk,jeg liker ikke bursdager så godt etter at jeg flyttet hit til byen. Alle slektninger (unntatt svigerfamilien, men det er ikke det samme altså ) bor mange timer unna, og ikke har jeg mange venner i byen heller. Så som regel er feiringen mindre enn jeg kunne ønske. For jeg liker egentlig bursdager, og feirer gjerne min.

[Røverdatter]

Jeg har hoppet litt over det noen år nå siden jeg har hatt bursdag i påsken flere år på rad. Hvis jeg feirer er det typisk familien på lunsj og kaker en av dagene i helgen. Eller bare kaffe og kaker hvis det passer bedre.

[Harriet Vane]

Ja, selvsagt!

Jeg feirer hjemme med mann og barn, gjerne kaffe på sengen, etterhvert som eldste er blitt større så får jeg gjerne kake eller muffins også, sang, kort, gaver og god bursdagsfrokost, om ikke annet så ved nærmeste helg.

Så går jeg kanskje ut og spiser middag med mannen.

Og så har jeg mest mulig feiring med flest mulig venner. Jeg har hatt alt fra flere dagers hytteturer, store middager, leie et helt utested, kurvfester med naboer til å ha noen få venninner på vin. Mine søsken er invitert når det er store selskaper.

Kaffe og kaker med svigerforeldre, svogers og sånn har ikke vært noe for meg. Jeg synes det er for lite stas og jeg er mer orientert mot venner og etterhvert egne barn når det gjelder store dager. (Samme gjelder nyttårsaften, syttende mai, sankthans osv).

[Einhyrningur]

Ja, det er en kjempeanledning til å gå ut å spise alene med mannen. I tillegg elsker jeg pakker