Husfruen kaller Erna en ku …

[Candy Darling]

Man trenger ikke å være dårlig for å kunne bli bedre, er slagordet vårt.

[torsk]

My take på bloggposten: Anonym bloggende lærer føler seg snakket nedsettende om som yrkesgruppe av politiker, skriver bloggpost for å argumentere for at det som trengs er fremsnakking av lærere og skolen, ikke nedsettende omtale. Har tydeligvis ikke spesiell tro på fremsnakking likevel, og velger å spisse innlegget ved å bruke nedsettende og kjønnsladet kallenavn på den navngitte politikeren. Lover å vurdere å slutte med å kalle politikeren stygge ting om hun begynner å snakke positivt om skolen, fordi det er fremsnakking og positivt fokus som hjelper.


Jeg syns godt politikerene generelt og gjerne Høyre og Erna Solberg spesielt skal vokte seg for å spisse skolebudskapene sine slik at det man til slutt hører er «Skolen er dårlig, lærerene er dårlige». Og jeg syns man har et ansvar for å formidle positive holdninger til skole og lærere til barn, og at Solberg burde tenkt seg om hvem målgruppa var når hun ble intervjuet av Aftenposten Jr. Syns likevel navnekalling som virkemiddel er tåpelig, spesielt når man argumenterer for fremsnakking, selv om tanken nok var å vise «hvordan det føles». Jeg tror nok politikere er godt kjent med hvordan det er å være utsatt for gjentagende negative karakteristikker og forakt for egen yrkesgruppe fra før.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Jeg syns godt politikerene generelt og gjerne Høyre og Erna Solberg spesielt skal vokte seg for å spisse skolebudskapene sine slik at det man til slutt hører er «Skolen er dårlig, lærerene er dårlige». Og jeg syns man har et ansvar for å formidle positive holdninger til skole og lærere til barn, og at Solberg burde tenkt seg om hvem målgruppa var når hun ble intervjuet av Aftenposten Jr.

Og det at hun ikke ser det, bekymrer meg.

[Candy Darling]

Solberg har generelt et problem med å uttale seg folkelig. Hennes normalspråk er av typen "høyere kvalitet i alle ledd i skolen". Det funker dårlig med Aftenposten jr.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Solberg har generelt et problem med å uttale seg folkelig. Hennes normalspråk er av typen "høyere kvalitet i alle ledd i skolen". Det funker dårlig med Aftenposten jr.

«Enda bedre lærere» hadde jo vært det fornuftige å si til en publikasjon rettet mot barn, om man følte for å si noe om å øke kvaliteten på lærere generelt. Litt googling tyder jo på at Høyre bruker den frasen i valgkampmateriellet sitt også, men også at de spisser skolebudskapet veldig på «det trengs gode lærere» og «bedre skole, bedre lærere».

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

I mine øyne så kommer man absolutt ingen vei, annet enn at man bekrefter oppfatningen om at lærere sutrer.

Jeg savner konstruktivitet fra lærere i denne debatten, jeg opplever at enhver diskusjon polariseres av lærere som sutrer og peker på alt som er galt. Men hvordan mener de at ting skal bli bedre, hvordan mener de at arbeidsdagen skal brukes bedre og mer effektivt? Hvilke tidstyver må fjernes for at man skal få bruke tiden sin der den er mest effektivt? Hvordan skal man sikre god samhandling mellom lærere uten at den samhandlingen skaper merarbeid? Hvilke ting kan man gjøres felles og likt for alle uten at man mister unikhet og individualitet?

Enig med deg. Jeg er nesten like lei av lærer-sutring som jeg er av dumme Høyre-politikere, (for Erna Solberg følger jo bare i f.eks Kristin Clemets fotspor der det gjelder å rakke mest mulig ned på lærerne) og har absolutt noen tanker om hva som skal til for å gjøre skolen bedre.

-Større lærertetthet i småskolen. Det gir bedre oppfølging, gjør det lettere å oppdage ting som lese-og skrivevansker f.eks.
-Så bør hver skole ha sin spesialpedagog (som skriver IOPer og hva har du, slik at læreren kan konsentrere seg om å undervise) og hver sin helsesøster som er der fulltid + hver klasse en assistent som kan ta seg av bråkebøttene når det blir for ille. En vaktmester på hver skole som kunne tømme søppel og skifte lyspærer slik at lærerne slapp, hadde også vært veldig greit.
Det høres kanskje råflott ut, men det er bare snakk om omdisponering av midler- få flere til å lykkes på skolen i ung alder, i stedet for å pøse på med midler til skoletrøtte seksten/syttenåringer som det er veldig vanskelig å få "snudd" etter 10 år med nederlag i skolesammenheng. Eller bruke masse penger på ungdom som faller ut av arbeidslivet fordi de ikke har fullført videregående skole.
Videre: Bare en kartleggingsprøve i året, da i de tre basisfagene. Slutt på den vanvittige mengden med papirer som man fyller ut for å kartlegge hver eneste flik av utvikling eleven gjør i løpet av året.
Lønnen er forsåvidt grei nok, synes jeg. Jeg tenker at en lærer i det offentlige ikke nødvendigvis skal konkurrere med en ingeniør, men selvfølgelig ikke bli hengende altfor langt etter. (Noe vi heller ikke gjør.) Det er likevel mulig lønnen må litt opp for å trekke flere søkere til studiet, da går snittet opp og vi trenger at flere virkelig flinke mennesker ønsker å bli lærere. ( )

Bare noen forslag fra meg. Jeg vet det hadde funket.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

-Større lærertetthet i småskolen. Det gir bedre oppfølging, gjør det lettere å oppdage ting som lese-og skrivevansker f.eks.
-Så bør hver skole ha sin spesialpedagod (som skriver IOPer og hva har du, slik at læreren kan konsentrere seg om å undervise) og hver sin helsesøster som er der fulltid + hver klasse en assistent som kan ta seg av bråkebøttene når det blir for ille. En vaktmester på hver skole som kunne tømme søppel og skifte lyspærer slik at lærerne slapp, hadde også vært veldig greit.
Det høres kanskje råflott ut, men det er bare snakk om omdisponering av midler- få flere til å lykkes på skolen i ung alder, i stedet for å pøse på med midler til skoletrøtte seksten/syttenåringer som det er veldig vanskelig å få "snudd" etter 10 år med nederlag i skolesammenheng. Eller bruke masse penger på ungdom som faller ut av arbeidslivet fordi de ikke har fullført videregående skole.
Videre: Bare en kartleggingsprøve i året, da i de tre basisfagene. Slutt på den vanvittige mengden med papirer som man fyller ut for å kartlegge hver eneste flik av utvikling eleven gjør i løpet av året.
Lønnen er forsåvidt grei nok, synes jeg. Jeg tenker at en lærer i det offentlige ikke nødvendigvis skal konkurrere med en ingeniør, men selvfølgelig ikke bli hengende altfor langt etter. (Noe vi heller ikke gjør.) Det er likevel mulig lønnen må litt opp for å trekke flere søkere til studiet, da går snittet opp og vi trenger at flere virkelig flinke mennesker ønsker å bli lærere. ( )

Bare noen forslag fra meg. Jeg vet det hadde funket.

Konstruktivt, det liker jeg.

Jeg er enig i at det kunne vært lurt å se på hvordan man fordeler arbeidet som faktisk gjøres og som ikke blir borte bare man fjerner vedkommende som gjorde jobben i utgangspunktet. Mitt inntrykk er at man i sin iver etter å effektivisere har kuttet ut støttetjenester, men hvor det som støttetjenesten gjorde ikke har blitt borte. Som f. eks. å drive vedlikehold, veldig mange kommuner har nå en vaktmester som mange skoler deler på og tiden pr. skole blir knapp, dermed må småoppgavene gjør av "noen andre" og det stjeler tid. Det samme med IOP, hvor smart er det ikke å la noen som kan det, har erfaring med det og kunnskap om det skrive dem, med innspill fra læreren. Det er bedre ressursutnyttelse, som også vil frigjøre tid fra læreren.

Det er sikkert mange sånne småendringer som kunne blitt gjort, hadde man bare hatt det som fokus og ikke å effektivisere (også kalt rasjonalisere).

[Darth]

Jeg er enig med rine, i mye.

Det brukes enorme ressurser på ungdommer som faller ut av videregående skole. Man burde ha gjort en bedre jobb i grunnskolen.

Og så bør det nevnes - lærere i videregående skole har en enklere jobb enn lærere i ungdomsskolen, på flere områder. Så at lærere på videregående så kjekt setter seg i hylekoret og sier at lærerne må slutte å sutre så fælt, det er litt usjarmerende.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Og så bør det nevnes - lærere i videregående skole har en enklere jobb enn lærere i ungdomsskolen, på flere områder. Så at lærere på videregående så kjekt setter seg i hylekoret og sier at lærerne må slutte å sutre så fælt, det er litt usjarmerende.

Var det meg du siktet til? Det er da nok av lærere i vg.skole som sutrer også, så jeg tenkt absolutt ikke spesielt på grunnskolelærere da jeg skrev det om sutring, altså. Synes for øvrig det neste innlegget mitt gir mye kred til barneskolelærere.

VG-lærer sutring er dog litt annerledes: "Og her går vi og har 5-6-7 års høyere utdanning og så tjener vi ikke mer enn en halv million...:

Gjerne framført av den delen av kollegiet som tilbringer desidert mest tid på pauserommet med kaffekoppen.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Var det meg du siktet til? Det er da nok av lærere i vg.skole som sutrer også, så jeg tenkt absolutt ikke spesielt på grunnskolelærere da jeg skrev det om sutring, altså. Synes for øvrig det neste innlegget mitt gir mye kred til barneskolelærere.

VG-lærer sutring er dog litt annerledes: "Og her går vi og har 5-6-7 års høyere utdanning og så tjener vi ikke mer enn en halv million...:

Gjerne framført av den delen av kollegiet som tilbringer desidert mest tid på pauserommet med kaffekoppen.

Nei, den var ikke spesielt til deg. Den var generelt ment, men forsåvidt utløst av ditt innlegg.

Jeg er også ganske lei av lærersutring, særlig fordi jeg syns de sutrer om alle de feile tingene - i stedet for å være litt mer strategiske og heller presse skoleledelse og politisk ledelse i kommunene til å drive en bedre skole. Jeg får helt dånedimpen av enkelte diskusjoner om arbeidstid når lærere sitter sammen, jeg skal ikke en gang begynne å refere eksempler.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg får helt dånedimpen av enkelte diskusjoner om arbeidstid når lærere sitter sammen, jeg skal ikke en gang begynne å refere eksempler.

Veldig enig, men jeg tror den generasjonen som kommer i harnisk av å ha en dag i uken bundet til arbeidsplassen sin til 16.00 snart er på vei ut. Jeg hører iallfall svært få i generasjonen 30-50 som klager over at vi har en del bundet tid. Vi er her jo som regel til (minst) fire uansett og skjønner ikke helt hva fuzzet er om, liksom.

Bunkesnuerne, gjerne menn i fra midten av femtiårene og eldre, vil derimot gjerne gå hjem kl. 14.00 som de alltid har gjort.

[Blondie]

Det er jeg dypt uenig med deg i, Darth. Hva er bakgrunnen for at du mener at man i videregående skole har det så mye enklere i arbeidshverdagen?

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Det er jeg dypt uenig med deg i, Darth. Hva er bakgrunnen for at du mener at man i videregående skole har det så mye enklere i arbeidshverdagen?

Vel, jeg jobber der selv.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Det er jeg dypt uenig med deg i, Darth. Hva er bakgrunnen for at du mener at man i videregående skole har det så mye enklere i arbeidshverdagen?

Jeg har jobbet begge steder (litt på barnetrinnet, mye på ungdomstrinnet og mye i vg.skole) og jeg vil gi Darth delvis rett. Arbeidsmengden (som i antall timer man bruker på jobben) er like stor begge steder, men jeg vil påstå at det som skiller er stressnivået. (I mangel av et bedre ord.) I vg. skole har man mindre undervisning, dvs. at man disponerer en større del av arbeidsdagen sin selv. Man tilbringer mindre tid ute i "felten" (selvsagt fordi man trenger mer tid til forberedelse for en time i videregående og iallfall mye lenger tid til etterarbeid) og det gjør arbeidsdagen roligere på mange måter. I tillegg er elevene eldre, noe som gjør at man har mindre kontakt med foresatte og det er også roligere i klasserommet. Vg.skole har andre utfordringer, f.eks fravær, rus og utstrakt PC-sløving, men elevene har falt mer til ro når de er tenåringer enn de ofte er som åtteåringer.
Hvilket skoleslag som er mest "slitsomt" er jo vanskelig å måle og ganske subjektivt, men de fleste lærere jeg har snakket med som har prøvd begge deler, er enig med meg, altså.

[Blondie]

Og hva er bakgrunnen for påstandene dine? Jeg er også tilknyttet videregående skole, har undervisningsrett ned til 8. trinn. Hvorfor mener du at vgs-lærere har det lettere? Tenker du faglig? Aldersgruppe? Krav?

Jeg synes det er vås, rett og slett.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Og hva er bakgrunnen for påstandene dine? Jeg er også tilknyttet videregående skole, har undervisningsrett ned til 8. trinn. Hvorfor mener du at vgs-lærere har det lettere? Tenker du faglig? Aldersgruppe? Krav?

Jeg synes det er vås, rett og slett.

Lærere på vgs har i større grad mulighet til å være fagpersoner, det forventes større bredde av lærere i ungdomsskolen. Elevene begynner å falle til ro rent fysisk - man kan vanligvis forvente mindre utfordringer i forhold til klasseledelse på vgs enn i grunnskolen. Nå har jeg jobbet både med stud. spes. elever og på yrkesfag, og vet at det er store forskjeller fra fagområde til fagområde. I klasser med store adferdsutfordringer, der må jeg ta frem andre sider ved meg selv. Fordelen - og av og til ulempen - er at det ofte er mange i samme båt i de respektive klassene på yrkesfag. Yrkesfagklassene er halvparten av det elevene er vant med fra ungdomsskolen, noe som i seg selv gjør klasseledelse til en mindre utfordring selv om elevmassen til tider har mange utfordringer å by på. De samme 15-gruppene gjør det også overkommelig å faktisk drive individuell tilrettelegging.

På studiespes. er vanligvis den største andelen av skolesliterne fjernet - de går på yrkesfag. Dermed er grupper på 30 mer håndterlig enn de var på ungdomsskolen da alle elevene var samlet i samme system.

Foreldrene er ikke en pressgruppe i samme grad som i grunnskolen, jeg har inntrykk av at de fleste foreldre er ganske fornøyde med vgs. Det er mobbing på vgs også, men i langt mindre grad enn i grunnskolen - av den enkle grunnen at elevene er eldre og mer modne rett og slett.

[Milfrid]

Det finnes mange gode lærere. Det finnes noen dårlige lærere. Problemet (i tillegg til de tingene Rine nevner - og vi hadde jo egen vaktmester på skolene før, i alle fall den han jeg var ung (som ikke er lenge siden altså!!). Problemet er vel også måten lærere ansettes på (skyt meg om det er endret nå). Men min søster, læreren, har aldri vært på et intervju. Kun ansatt på ansiennitet og fagkrets. Det burde virkelig vært intervjuer av lærerne, slik at man kan sile ut de som virkelig ikke egner seg. Og sted på de beste. Eller i alle fall de som absolutt er gode nok.

Jeg har vært borti dårlige lærere, både som elev selv og på ungens skole. Og jeg har vært borti helt fantastiske lærere.

Forøvrig synes Adrienne sier mye klokt. Og at det er ekstremt barnslig å kalle noen en ku.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Det finnes mange gode lærere. Det finnes noen dårlige lærere. Problemet (i tillegg til de tingene Rine nevner - og vi hadde jo egen vaktmester på skolene før, i alle fall den han jeg var ung (som ikke er lenge siden altså!!). Problemet er vel også måten lærere ansettes på (skyt meg om det er endret nå). Men min søster, læreren, har aldri vært på et intervju. Kun ansatt på ansiennitet og fagkrets. Det burde virkelig vært intervjuer av lærerne, slik at man kan sile ut de som virkelig ikke egner seg. Og sted på de beste. Eller i alle fall de som absolutt er gode nok.

Jeg har vært borti dårlige lærere, både som elev selv og på ungens skole. Og jeg har vært borti helt fantastiske lærere.

Forøvrig synes Adrienne sier mye klokt. Og at det er ekstremt barnslig å kalle noen en ku.

Her intervjues lærere og det har vært praksis de siste 15 årene, tenker jeg. Nytt de siste årene er at de må ha en "prøvetime" der en erfaren lærer er til stede for å vurdere egnethet.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Her intervjues lærere og det har vært praksis de siste 15 årene, tenker jeg. Nytt de siste årene er at de må ha en "prøvetime" der en erfaren lærer er til stede for å vurdere egnethet.

Godt å høre. Da håper jeg at det er innført eller skal innføres andre steder også.

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Godt å høre. Da håper jeg at det er innført eller skal innføres andre steder også.

Det er intervjuer over en lav sko i skolen i dag. Vanlig praksis.