Frivillighet og verv i lokale organisasjoner og barns aktiviteter

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Ru, her.

Kanskje er det en kultur-ting? Det er mye pappa på fotball og mamma på foreldremøter.

Eller kanskje det rett og slett handler om interesser? Jeg synes fotball er drepende kjedelig og jeg ser ikke problemet med å fordele deltagelsen ut fra hva man har mest/minst lyst til å være med på.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Eller kanskje det rett og slett handler om interesser? Jeg synes fotball er drepende kjedelig og jeg ser ikke problemet med å fordele deltagelsen ut fra hva man har mest/minst lyst til å være med på.

Joda, det også, selvsagt.
Men jeg aner et mønster, jo mer jeg tenker meg om.

Jeg er for øvrig på fotballkamper selv om jeg ikke kan fordra det. Fordi det er viktig å støtte opp om barnets aktiviteter. Og selv om jeg ikke burde; han scorer kun mål når jeg ikke er der.

[Tjorven]

Jeg er lagleder for fotballaget til snuppa (svært nylig) og så er jeg vararepresentant til FAU for snuppas klasse (sistnevnte er knapt jobb i det hele tatt).

Tidligere har jeg sittet i SU i barnehagen.

Mannen min trener fotballaget til Knerten.

Vervene fordeler seg på ingen måte jevnt i omgangskretsen vår. Noen har mange og mange har ingen.

[Harriet Vane]

Jeg har litt samme erfaring som Polyanna, det går veldig fint rundt. Ressursterkt område med engasjerte foreldre der mange kjenner hverandre og omgås privat er en nøkkel til flere om vervene. Da er det dessuten hyggelig å gå på møtene, for det er folk man kjenner, folk som er flinke og som står litt på. Vi har noen formidable ressurser i FAU nå, det er rett og slett litt stilig! Samme i idrettslaget, der det sitter folk med skikkelig kompetanse på ulike områder.

[løve70]

Jeg har også inntrykk av at det stort sett er de samme som går igjen i ulike verv og som frivillige. Jeg har, dessverre, en mann som ikke interesserer seg for sånt, men heldigvis har jeg lyst og anledning til å bidra selv. Jeg har hatt mange ulike verv opp gjennom tidene, stort sett relatert til idrett. Nå er jeg lagleder for fotballaget til LilleVenn. Foreldrene der er stort sett flinke til å stille opp, men det er et evig pes å få dem til å stille på dugnader

Her er det også stort sett meget ressurssterke familier, noe som gjør det veldig mye enklere å få frivillige til ulike verv.

[Tjorven]

Jeg kunne forresten godt tenkt meg å sitte i FAU, men i klassene til begge ungene har det vært fedre som har hatt veldig lyst på vervene. Og siden jeg mener det er bra med noen mannlige innslag (det er klart flest kvinner), så har jeg villig latt de få plassen.

[LilleRosin]

I år er jeg klassekontakt. Jeg har alltid minst ett verv, i tillegg til at vi tar vår del av vakter etc på alle de ymse aktivitetene ungene er med på.

Min erfaring er at det er de samme som stiller opp.

[shute]

Jeg har ikke verv nå. De eneste aktuelle er SU i barnehagen og borettslagsstyre. Borettslaget har ingen problemer med å få engasjerte folk, barnehagen har vi bare nedprioritert (det er en typisk sånn "pinlig taushet før noen til slutt melder seg"-setting på foreldremøtet hvert år).

Bortprioriteringen akkurat nå handler om helsen min, men jeg kommer selvsagt til å ta noen verv etter som det blir flere aktuelle. Jeg liker å kjenne dem ungen omgås. Det er absolutt slik at få mennesker har mange verv og mange har ingen verv over tid. Enn så lenge trøster jeg meg med at veilederen vi bruker på jobb insisterer på at ingen fra min bransje bør påta seg frivillige verv relatert til barn "for dere bare ser alle de som ikke har det greit og så tenker dere jobb 24/7 og blir utbrente. Overlat det til elektrikere og økonomer!"

[Synnemor]

Jeg er oppmann for håndballaget til minstejenta. Både jeg og mannen har gitt beskjed til ungenes håndballag og fotballag at vi kan bidra på trenersiden med løpetrening/kondisjonstrening om de ønsker det. Håndball og fotball kan ingen av oss godt nok til å kunne fungere som trenere.

Jeg har tidligere vært foreldrerepresentant i bhg. et par år, klassekontakt for alle barnas klasser hvert sitt år, kasserer for klassekassa til en av ungene en stund, sittet i FAU i 4 år samt vært skolens foreldrerepresentant i PALS-teamet i 3 år.

Stiller ellers på de dugnader der vi har mulighet til å komme og kjører rundt på all verdens unger rundt om på kamper og cuper. Senest i går måtte jeg løpe hele veien hjem fra jobb (i kjole og med høye hæler, lekkert!) for å rekke kjøring til håndballkamp i innerste gokk med avgang kl 16.

Mannen har ørten verv ifm jobben sin, men for øyeblikket ikke noen ungerelaterte.

Det er nok mange av de samme som går igjen i ulike verv, men vi bor i et ressurssterkt område der mange er villige til å bidra så jeg tror nok de fleste som har mange verv har det frivillig.

[Callisto]

Jeg har ingen verv nå men var klassekontakt i fjor. Har også sittet i FAU. Hos oss er det heldigvis flere som seg melder slik at klassen endte opp med Fau-rep og vara-rep i tillegg til to klassekontakter. Slik er det i bhg også heldigvis, og det er alltid stort oppmøte på foreldremøter etc.
Opplever at det er et veldig stor engasjement hos foreldrene på skolen og vi har et FAU som har fått til veldig mye bra!

[Pasta]

Jeg er klassekontakt i lillesøster sin klasse og vara i FAU.
Så er jeg foreldrekontakt i storesøster sin ene fritidsaktivitet.
Alt er mer morsomt når man er direkte involvert. Også kan man ikke klage dersom man ikke engasjerer seg.

[nolo]

Jeg er klassekontakt og sitter i FAU for ett av barna nå, og har gjort det to ganger før. Mannen har hatt ett verv tidligere. Ingen av oss er i øvre sjikt av deltagere i styrer osv, men vi tar "vår tur", og er alltid med i dugnadsgjenger og tar vakter og den slags.

[Trulte]

Jeg har vært instruktør for to av de eldste i tre år. Jeg har pause. Lang pause. Men vi stiller alltid på dugnad og ellers. Men vi er ikke iniativtagere. Og det har jeg ikke tenkt å melde meg som på lenge. Men blir det beit for noen så utelukker vi det ikke. Men etter tre år hver uke så er jeg litt trøtt av det.

[Lykken]

Har vært klassekontakt i 3 år og trener på allidrett. Mannen min er hjelpetrener på fotball. Stiller på alle dugnader etc.

[Ina]

Jeg ser det er mange av de samme som går igjen. Jeg har sitter i SU i barnehagen og har gjort det også i barnehagen eldste gikk i + har vært klassekontakt flere år. Mannen er trener for fotballaget til eldste.

[Bloppy]

Akkurat nå er jeg bare klassekontakt og FAU representant i klassen til pompen. Og avtroppende leder for 17.mai komiteen. Trenervervet sa jeg fra meg til sommeren. Det ble bare for mye med de helseutfordringene jeg har.

Hos oss virker det som om det stort sett er de samme ja. Både på oppmøte på møter, kamper, treninger og ellers.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Ressursterkt område med engasjerte foreldre der mange kjenner hverandre og omgås privat er en nøkkel til flere om vervene. Da er det dessuten hyggelig å gå på møtene, for det er folk man kjenner, folk som er flinke og som står litt på. Vi har noen formidable ressurser i FAU nå, det er rett og slett litt stilig! Samme i idrettslaget, der det sitter folk med skikkelig kompetanse på ulike områder.

Dette er ikke ment som kritikk, men et lite obs!
For det er fantastisk at ressurssterke familier engasjerer seg og at disse blir gode venner og nære er flott, men alle ovennevnte punkter kan også være medvirkende årsak til at andre ikke engasjerer seg. Evnen og viljen er kanskje der, men man føler ikke at man får innpass og det er vanskelig å bli inkludert. Dette kan føre til at "Gutteklubben Grei" styrer hele showet i mange år hvilket kan være med på å ødelegge rekruttering av f.eks. nye medlemmer.

Dette er sikkert ikke tilfelle hos mange, men vi har dessverre sett miljøer bli ødelagt over mange år pga dette. Friskt blod inn er viktig, vennskap og godt miljø er viktig, men ikke vennskap som ikke tåler litt kritiske/nye øyne.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Dette er ikke ment som kritikk, men et lite obs!
For det er fantastisk at ressurssterke familier engasjerer seg og at disse blir gode venner og nære er flott, men alle ovennevnte punkter kan også være medvirkende årsak til at andre ikke engasjerer seg. Evnen og viljen er kanskje der, men man føler ikke at man får innpass og det er vanskelig å bli inkludert. Dette kan føre til at "Gutteklubben Grei" styrer hele showet i mange år hvilket kan være med på å ødelegge rekruttering av f.eks. nye medlemmer.

Dette er sikkert ikke tilfelle hos mange, men vi har dessverre sett miljøer bli ødelagt over mange år pga dette. Friskt blod inn er viktig, vennskap og godt miljø er viktig, men ikke vennskap som ikke tåler litt kritiske/nye øyne.

Viktig innspill dette syns jeg. Jeg har kjent en del på dette selv også, og har gått fra å være en aktiv forelder som engasjerte meg i mye, til å bli en forelder som møter opp der jeg skal - hovedsaklig fordi det er sterke klikkdannelser i foreldregruppene, og de kjører showet. Jeg var ikke vant til dette fra der vi bodde før, og har fortsatt ikke vent meg til det. Mye av agget jeg har mot fotballforeldre ligger begravet her - for de styrer ikke bare på fotballen, men på barnehage- og skolearenaen også. Min første opplevelse med dette stedet var da det skulle bygges ballbinge på skolen like etter vi flyttet hit. Det hadde jeg vært med på før, og jeg er generelt sett ganske glad i dugnader. Jeg møtte opp, med mann og barn, sånn som jeg var vant med - men opplevde at vi ble fullstendig oversett. Da jeg leste i avisen at de toneangivende 3-4 mennene skrøyt over hvor flinke de hadde vært - og kritiserte at ingen mødre møtte opp - da skjønte jeg kjapt at her var det jammen annerledes enn jeg var vant med...

[Floksa]

Akkurat nå har jeg bare tre verv og kun ett av dem er lederverv.
Og bare ett verv som angår barna.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er dritalei av folk som ALDRI stiller opp på noe.
Det er utrolig tungt å få folk til å være med i styrer når ALT faller på dem.
Også klager gjerne folk litt i tillegg.

Men det er også veldig moro når folk stiller opp og man får en positiv flyt!

[Gri]

Har eit no. Bortsett frå i fjor då vi flytta har eg hatt minst to mange år bakover.