Ikke råd til klassetur - så utrolig modig å si ifra!

[m^2]

Jeg skjønner ikke argumentasjonen og greia her jeg, kjenner jeg

"Klassen til Vårin har siden de begynte på ungdomsskolen jobbet med forskjellige dugnadsaktiviteter for å få penger til turen. Ikke alle har bidratt like mye. Noen har dermed betalt seg inn på klasseturen med en høy egenandel i stedet."
står det.
Det høres jo ut som de har opparbeidet seg penger per person da, ikke til en felles kasse.

Og samtidig; av 95 elever er det 37 som blir igjen. Det er OVER EN TREDJEDEL.
Som hverken har jobbet nok dugnad eller har foreldre med penger da? Det er jo noe i prinsippet her som ...ikke stemmer? At over en tredjedel av elevene ikke har klart å jobbe nok dugnad høres jo underlig ut. Kanskje det har vært mer basert på foreldrebetaling og mindre muligheter til dugnad

Og at rektor da samtidig sitter og sier at "alternativet er at jeg enten sier tvert nei, eller at de prøver å komme til en ordning som gjør at så mange som mulig kan delta, sier han."

Synes han virkelig at dette er "så mange som mulig kan delta" når over en tredjedel av elevene må være hjemme???

Jeg skjønner ikke greia.

[Apple]

Jeg lurer også på hva som menes med "på fritiden". Da må det jo bety en helg eller skoleferie. Og at lærere ikke deltar. Om alle elever+ lærere får permisjon (med lønn) så er det jo ikke fritid.

Og jeg skjønte heller ikke hva det gikk i, m^2.

[Bomull]

Mye som ikke henger på greip ja.

Edit: Nå fikk jeg med meg dette med felles pott vs ikke. Akk ja.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Bomull, her.

Men hvis de først har satt igang dugnadsarbeid må det jo faktisk kunne skilles på de som bidrar til å forsøke samle inn midler og ikke. For det er jo i prinsippet noe alle kan gjøre, enten de sitter økonomisk godt i det eller ei.

Vissvass. Arbeidsressurser er et ujevnt fordelt gode, akkurat som økonomisk ressurser er det.

[rine]

Jeg er enig i at det var mye her som ikke ga mening, ja.

[Acino]

Jeg hadde heller ikke råd til klassetur på videregående, og ikke mine foreldre heller. Resultatet ble at jeg måtte bli igjen, som den eneste, og skrive/levere to heftige oppgaver. De andre skulle nemlig ha ett opplegg en brøkdel av turen med noe historie/omvisning. Skikkelig kjipt å sitte igjen hjemme. Resten av russetiden ble noe ensom for på turen knyttet flere tette vennskap, lagde planer og ellers mimret i vei i ettertid. Så, ja, fint at noen tør å si ifra, men dessverre tror jeg ikke slikt fører noe sted, fellesskapet av de med mest ressurser kan være veldig sterkt. Husker jeg fikk feks spørsmål om ikke foreldrene mine kunne betale osv, de forstod rett og slett ikke det med dårlig råd. Forslag til løsning uten å droppe slike turer? Nei, det har jeg ikke. Så kanskje det bare må være slik?

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Acino, her.

Forslag til løsning uten å droppe slike turer? Nei, det har jeg ikke. Så kanskje det bare må være slik?

Nei, det må ikke være slik. Turer til London i 10.klasse er på ingen måte en nødvendig del av skolegangen.

Hvorvidt de har klart å snike seg rundt lovgivningen eller ikke, synes jeg forsåvidt er litt irrelevant. En god del foreldre her har vist liten forståelse for følgene av å legge opp til en så dyr tur.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg lurar på om det kan vere litt hull i historia her og at det er snakk om at denne jenta ikkje har møtt opp på dugnadar som dei andre har møtt opp på, og derfor må skaffe desse 8000 kronene sjølv.
Men det er rein gjetning. Syns berre det var litt uklart i teksten.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Ja, dersom det er snakk om at ho ikkje har klart å selge nok av eit produkt er det veldig urettferdig. Men dersom det er snakk om dugnader som varetelling og liknande der ein får betalt ein fast sum for heile jobben eller timesbetalt syns eg ikkje det er heilt riktig at dei som ikkje gidd å møte opp skal få vere med som gratispassasjerar. Dersom det er helsemessige årsaker til at ein ikkje kan bidra er det sjølvsagt noko anna.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Egenandelen på denne turen var så høy at jeg tenker det må være planlagt solid med dugnadsaktivitet, og da synes jeg det er litt sært om saken er at jenta ikke har giddet å bidra.

Det er mange ungdomsskoleelever (helt sikker minst én pr. klasse, statistisk sett) som ikke evner å delta på dugnadsaktiviteter. Jeg mistenker at min yngste ikke nødvendigvis hadde klart å bidra noe videre verken med salg av produkter eller arbeidsdugnad uten at vi foreldrene stilte opp ganske grundig. Nå har hun en diagnose, men det er ikke gitt at man uten videre får aksept for at det skal være en god nok grunn til at resten av klassen må bla opp hennes andel på 8000, så da måtte vi enten betale selv eller gjøre dugnadsjobben for henne.

Hvis disse dugnadsaktivitetene foregår på fritiden, vil det også være en del som rett og slett ikke har tid. Jeg hadde kanskje vært skeptisk til å tillate eldste å bruke så mye tid på dugnadsarbeid på fritiden at hun hadde klart å tjene opp 8000. (Det er veldig mange doruller og veldig mange dugnadstimer.)

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Acino, her.

Forslag til løsning uten å droppe slike turer? Nei, det har jeg ikke. Så kanskje det bare må være slik?

Mitt forslag er å droppe dyre turer.

Jeg ser ingen grunn til at man må ha dyr langtur som avslutning i 10-klasse. Det går fint an å lage en markering for en langt billigere penge hvis det er avslutning man vil lage. Er det for kjipt å dra på overnattingstur i marka? Å ha en avslutningstur som ikke inkluderer alle er i grunnen ganske slemt.

Det jeg synes er ekstra uheldig er at dette for mange ungdommer ikke er eneste kostnadskrevende arrangement i skoleregi. Skoleball er også et sånt arrangement. Det krever ikke så mye på papiret, men for å bli inkludert krever det mye likevel.

[Snippa]

Turen her er jo altfor dyr, men det er vel mer ved saken enn det umiddelbart ser ut til -jmf over. Jeg synes på ingen måte det er greit, men samtidig blir det jo rart å skrive artikkelen som om hun blir sittende alene, all den tid det er 37 som ikke skal være md?

Forøvrig er jeg helt enig i at vi som har råd har et ansvar for å ikke eskalere betaling. Dattera mi fikk ikke dra på klassetur i 4 dager i fjor -egenandel 6500. Ikke var det særlig bra opplegg heller (og vi bor i Osloområdet, så prisen var høy).

[Pelle]

Jeg skjønner ikke hvorfor skolen må tilrettelegge for en ferietur for 2/3 av elevene + lærere? Virkelig ikke. London kan man fint dra til på egenhånd.

[Bomull]

Selvsagt finnes det unntak.

[Bomull]

Jeg synes på generelt grunnlag at det får være grenser for dugnadsarbeid, enten det gjelder klasseturer eller f.eks aktiviteter/foreninger. Det er jo mange måter å gjøre det på; steke vafler, garasjesalg, salg av doruller ol., men det kan virkelig toppe seg. Det er mange hårreisende eksempler. F.eks hadde en kollega en datter som måtte selge førstehjelpsskrin til 600,- pr stk i en håndballklubb. De fikk utdelt 5-6 skrin hver, og de som de ikke fikk solgt, måtte hver enkelt betale for selv. Da blir det snakk om mye penger. Dessuten er det ikke akkurat lettsolgt, hverken med førstehjelpsskrin eller ting til den prisen. Særlig ikke når man går fra dør til dør.

Alle kan kanskje gjøre litt, men alle kan ikke gjøre like mye hele tiden, og hvis det ene utelukker det andre osv., så er det veldig veldig leit.

[Simone]

Dugnadsarbeid for å samle inn 1000 kr per elev syns eg må vere greit, men 8000 er altfor mykje. Det krev ganske mange timar med dugnad.
Og når det er snakk om 1000 kr syns eg det må vere lov å kreve eigenandel frå dei som absolutt ikkje har bidratt i det heile tatt dersom det har vore fleire muligheiter til å bidra. Sånn fungerer det i borettslaget vårt (og ja, eg veit at det er snakk om voksne mennesker og ikkje barn). Dei som ikkje møter opp på dugnad betaler dugnadspengar i staden for. Så kan ein velge om ein vil stille opp eller betale. Selvfølgelig er det mange som har gode grunnar til å ikkje bidra, men det er jammen mange som rett og slett ikkje gidd også. Dugnadsånda er i ferd med å forsvinne heilt frå den norske befolkninga. Dersom det å ikkje møte opp ikkje får økonomiske konsekvensar er det veldig mange som droppar det.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Dugnadsarbeid for å samle inn 1000 kr per elev syns eg må vere greit, men 8000 er altfor mykje. Det krev ganske mange timar med dugnad.
Og når det er snakk om 1000 kr syns eg det må vere lov å kreve eigenandel frå dei som absolutt ikkje har bidratt i det heile tatt dersom det har vore fleire muligheiter til å bidra. Sånn fungerer det i borettslaget vårt (og ja, eg veit at det er snakk om voksne mennesker og ikkje barn). Dei som ikkje møter opp på dugnad betaler dugnadspengar i staden for. Så kan ein velge om ein vil stille opp eller betale. Selvfølgelig er det mange som har gode grunnar til å ikkje bidra, men det er jammen mange som rett og slett ikkje gidd også. Dugnadsånda er i ferd med å forsvinne heilt frå den norske befolkninga. Dersom det å ikkje møte opp ikkje får økonomiske konsekvensar er det veldig mange som droppar det.

Dette stemmer faktisk ikke. Frivillig sektor står like sterkt nå som tidligere, men folk har blitt litt mer selektive i forhold til hva de bidrar med. Mange gjør dugnad som hjelper andre f.eks. Det ligger forresten ikke helt i dugnadsånden å skulle samle inn penger til sin egen skoletur til London.

Så hvordan mener du at dette skal organiseres? Skal de som av helsemessige grunner ikke kan delta på dugnad (for de vil du jo la slippe) legge fram legeerklæring til foreldrerepresentantene? Eller brette ut sine problemer på hjemmefronten. "Nei, jeg kan ikke delta på dugnad fordi jeg må være hjemme og passe småsøsken. Moren min klarer ikke, for hun er..."

Gratisprinsippet gjelder i skolen. Ikke i borettslag. De kan ha egne vedtekter der dugnadsarbeid eller egenbetaling er nedfelt. Derfor er sammenlikningen din ikke relevant. Skolen skal holde fokus på det som gir læring for elevene. De skal skape et inkluderende læringsmiljø for alle elever - inkludert de late. Gratisprisippet er ikke satt der for å hjelpe elever med oppegående foreldre med relativt god råd som orker å stille på dugnader og selge dopapir og ullsokker. Det er der fordi det alltid er elever som havner på utsiden når enkelte ikke skjønner at det bare er å stille på dugnad eller betale egenandel hvis man lar være.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Gratisprisippet er ikke satt der for å hjelpe elever med oppegående foreldre med relativt god råd som orker å stille på dugnader og selge dopapir og ullsokker. Det er der fordi det alltid er elever som havner på utsiden når enkelte ikke skjønner at det bare er å stille på dugnad eller betale egenandel hvis man lar være.

Dette. Barn uten oppegående foreldre (og det er ikke så få) skal ikke straffes for det i skolesammenheng. (De får jo svi for det i de aller fleste andre sammenhenger, og det er ikke deres feil!)

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

F.eks burde det være mulig for de aller fleste å betale 1000 kr. i egenandel når de har visst om beløpet i tre år.

Det burde kanskje, men det kan være at mange faktisk ikke greier det. Du og jeg er antagelig i den heldige situasjonen at vi kan spare litt av lønna i en buffer. Veldig, veldig mange folk blir blakk før lønningsdag og har ikke den muligheten. De har gjerne også flere barn som "det burde være mulig å betale en tusenlapp for".

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Dugnadsarbeid for å samle inn 1000 kr per elev syns eg må vere greit, men 8000 er altfor mykje. Det krev ganske mange timar med dugnad.
Og når det er snakk om 1000 kr syns eg det må vere lov å kreve eigenandel frå dei som absolutt ikkje har bidratt i det heile tatt dersom det har vore fleire muligheiter til å bidra. Sånn fungerer det i borettslaget vårt (og ja, eg veit at det er snakk om voksne mennesker og ikkje barn). Dei som ikkje møter opp på dugnad betaler dugnadspengar i staden for. Så kan ein velge om ein vil stille opp eller betale. Selvfølgelig er det mange som har gode grunnar til å ikkje bidra, men det er jammen mange som rett og slett ikkje gidd også. Dugnadsånda er i ferd med å forsvinne heilt frå den norske befolkninga. Dersom det å ikkje møte opp ikkje får økonomiske konsekvensar er det veldig mange som droppar det.

Forskjellen på et borettslag og en skole er jo at folk plikter å sende barna sine på skolen. Et borettslag velger man å flytte inn i og jeg regner med at dette med betaling for å slippe dugnad er noe som står i vedtektene. På samme måte som vi kunne betale oss ut av dugnad når vi hadde barn i en privat barnehage med dette i vedtektene.

Jeg tenker at det kanskje heller hadde vært et alternativ at man først gjorde innsamlingen og dugnadsarbeidet og så heller valgte tur utifra hva man fikk inn. Dersom ungdommene da ønsket en tur til utlandet måtte de virkelig stå på og faktisk få inn nok penger til dette. Da hadde man jo hatt et incentiv som ikke medførte at noen ble utestengt.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Forskjellen på et borettslag og en skole er jo at folk plikter å sende barna sine på skolen. Et borettslag velger man å flytte inn i og jeg regner med at dette med betaling for å slippe dugnad er noe som står i vedtektene. På samme måte som vi kunne betale oss ut av dugnad når vi hadde barn i en privat barnehage med dette i vedtektene.

Jeg tenker at det kanskje heller hadde vært et alternativ at man først gjorde innsamlingen og dugnadsarbeidet og så heller valgte tur utifra hva man fikk inn. Dersom ungdommene da ønsket en tur til utlandet måtte de virkelig stå på og faktisk få inn nok penger til dette. Da hadde man jo hatt et incentiv som ikke medførte at noen ble utestengt.

Eg er 100% einig at dette er den aller beste løysinga. Og så trur eg det bør vere mest mulig dugnadsarbeid og minst mulig av typen "Alle setter inn 500 kr i året". Kva gjer ein eigentlig med slike klassekasser dersom nokon sluttar i klassen før turen faktisk skal foregå? Har høyrt historier om foreldre som har krevd å få tilbake pengar dei har betalt inn til klassesparing. Er dette vanlig praksis? I såfall blir det jo fryktelig masse administrasjon for den som har ansvar for kassa. Då må det jo førast regnskap over kor mykje den enkelte har bidratt heile vegen.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg er 100% einig at dette er den aller beste løysinga. Og så trur eg det bør vere mest mulig dugnadsarbeid og minst mulig av typen "Alle setter inn 500 kr i året". Kva gjer ein eigentlig med slike klassekasser dersom nokon sluttar i klassen før turen faktisk skal foregå? Har høyrt historier om foreldre som har krevd å få tilbake pengar dei har betalt inn til klassesparing. Er dette vanlig praksis? I såfall blir det jo fryktelig masse administrasjon for den som har ansvar for kassa. Då må det jo førast regnskap over kor mykje den enkelte har bidratt heile vegen.

Jeg synes som sagt at vår løsning er bra. En konto der folk betaler inn og ingen vet hvem eller hvor mye borsett fra "kasserer". Pengene går til fellesskapet. Det trenger ikke koste så mye for en klasse å dra på to dagers overnattingstur. Her på Østlandet vet jeg om mange leirsteder som kan leies billig for en helg. Det krever heller ikke noe mer utstyr enn det man trenger i vanlig skolehverdag eller lommepenger. Og siden pengene er betalt inn til fellesskapet er det ingen penger å ta med seg om man flytter.