Har du et glamorøst syn på samlivet?

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Det jeg trenger og ønsker er en voksen person som gjør sin del av voksenjobben i familien uten at jeg trenger å mase eller minne på. En uventet opprydning i boden er verdt 20 rosebuketter for å si det sånn.

I tillegg må mannen være en god kompis, det er for meg helt essensielt at vi er nære venner og at jeg ikke trenger å være noe annet enn meg selv. Det er også viktig at han er den jeg helst vil dra på ferie med, at han er hyggelig og morsom å tilbringe tid sammen med.

Ja - kan ikke annet enn å signere.

Jeg synes at det skal være slik - at det skal være godt å leve sammen, at man drar lasset sammen og har det moro på veien sammen. Og hvis man ikke har det slik - hvis det er mer slit enn moro - ja så skjønner jeg godt at folk etterhvert gir opp. Jeg kaller ikke det å ha et glamorøst syn på livet eller at man gir opp for lett.

Derimot vil jeg kanskje si at folk går for raskt inn i et forhold, dvs flytter sammen og kanskje få barn, uten helt å være klar over at de gjennom det har gjort et valg for livet.

[Trixie]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg tror ikke jeg har et glamorøst syn på samlivet nei.

Det jeg trenger og ønsker er en voksen person som gjør sin del av voksenjobben i familien uten at jeg trenger å mase eller minne på. En uventet opprydning i boden er verdt 20 rosebuketter for å si det sånn.

I tillegg må mannen være en god kompis, det er for meg helt essensielt at vi er nære venner og at jeg ikke trenger å være noe annet enn meg selv. Det er også viktig at han er den jeg helst vil dra på ferie med, at han er hyggelig og morsom å tilbringe tid sammen med.


Jeg tror husarbeid er en svært undervurdert grunn til samlivsbrudd. Sånn som jeg oftest ser det, er de forholdene som står i fare for å ryke disse hvor mannen er svært kjønnsstereotyp og hvor han ikke gjør sin del i huset. Han blir en gratispassasjer som kona blir lei av når barna og huset krever for mye. Den dagen kona tenker at hun får mer fritid og bedre kontroll av å tuppe ut gubben, er forholdet i alvorlig fare.

I tillegg er det også mange forhold hvor partene knapt snakker sammen, de prater bare om overflatiske ting og går heller til venner når de får problemer i forholdet.

Om jeg skal gi sønnen min et råd når han en gang får seg en partner, så er det dette: "se til å gjør din del av de kjedelige pliktene i et forhold. Da får du velvilje, nok sex og beholder partneren din".

:klapper:
Fantastisk bra skrevet. Jeg kjente meg så igjen her.

[Ingrid-lille]

Etter å ha lest denne tråden, føler jeg meg veldig tilfreds i forholdet til samboeren min. Dere setter ord på hvordan jeg har og vil ha det og konklusjonen min er at jeg har det veldig bra slik vi har det sammen.

[konemor]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg tror ikke jeg har et glamorøst syn på samlivet nei.

Det jeg trenger og ønsker er en voksen person som gjør sin del av voksenjobben i familien uten at jeg trenger å mase eller minne på.

Jeg får nå veldig mange betroelser gjennom jobben min og jeg tror ikke at det er at folk har for glamorøst syn på samlivet som gjør at det ryker jeg. I mange tilfeller som jeg har vært borti vet mannen fortsatt ikke hvorfor det egentlig skar seg. Det er mange menn jeg har hørt si "vi ble skilt, og jeg vet ikke hvorfor, for vi hadde det bra sammen".

Jeg tror husarbeid er en svært undervurdert grunn til samlivsbrudd.

Om jeg skal gi sønnen min et råd når han en gang får seg en partner, så er det dette: "se til å gjør din del av de kjedelige pliktene i et forhold. Da får du velvilje, nok sex og beholder partneren din".

Er veldig enig med det esme skriver, men har likevel lyst til å lage litt storm i vannglasset.
Om partneren ikke er opplært hjemmenfra i at "alle bidrar" med husarbeid, men har vært vant til at alt blir servert på sølvfat. Er det ikke da litt vel mye forlangt at partneren skal gjøre sin del av husarbeidet uten at den andre parten må mase eller minne på? jeg bare spør. Blir det ikke litt "glamorøst" å tro at skal slippe dette?

For oss som har sønner tror jeg det er viktig å oppdra de slik at de tar sin del av det som er av arbeid i en heim. At vi forventer at de skal gjøre de vi ber dem om uten at vi må mase hele tiden.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Estrella, her.

Tja, hva jeg legger i onde dager. Vi har i hvertfall hatt nok av de. Når Nicholas døde f.eks. Da vokste jeg og mannen faktisk nærmere hverandre enn vi var før. Har hørt om andre som ikke klarer å fortsette sammen når man mister et barn.
Man skal jo både gi å ta ellers går det ikke.

Men utroskap vet jeg ikke om jeg hadde godtatt.

Jeg og mannen har det veldig godt sammen og sammen klarer vi alt.

Kan vel egentlig si det samme. Vi har slitt i perioder, men etter at jeg hadde kreft så har vi "vokst sammen" mer. Vi har opplevd såpass mye motgang på mange måter at det er en historie vi har sammen og som betyr noe. Vi har snart vært gift i 17 år. Ikke verst om jeg skal si det selv. Vi har et godt vennskap i bunnen, og vi er glad i hverandre som vi er. Vi har våre ting vi sliter med, men vi er klar over dem og vi jobber med det. Vi har blitt flinkere til å prate sammen. Før var det jeg som skravlet og gubben som lyttet. Nå er vi mer aktive begge to i samtalen. Vi kjenner hverandres grenser veldig godt og er veldig enig om barneoppdragelsen, stort sett....

Jeg tror hovedinnlegger har et viktig poeng. Når man starter et forhold så går man inn i forholdet med forskjellige forventninger, og man kommer fra ulike "familiekulturer". På en måte skal dette smelte sammen. Jeg tror mange har for store forventninger til hvordan det skal være og da blir de skuffet. Jeg føler at enkelte mennesker gir opp for lett, men mange gjør ikke det altså.

[Nenne]

Jeg er ingen stor romantiker, men synes det er flott og viktig å pusle om hverandre i hverdagen og stille opp for hverandre. Som Esme sier er det mye viktigere med rydding i boden enn med 20 rosebuketter.

Til sidediskusjonen her så er vel mitt inntrykk at folk går for lett inn i forhold som fort blir alvorlige. Det virker som om mange våkner en dag og er blitt samboere uten egentlig å ha bestemt seg for å bli det, uten at det var et bevisst valg om at dette er mennesket jeg vil dele livet mitt med. Så kommer det, kanskje ikke helt planlagt et barn og så er man bundet til hverandre. At sånne forhold går i stykker når man blir bedre kjent med hverandre og kanskje til og med vokser fra hverandre synes jeg ikke er rart. Trist er det, men ikke rart.

[allium]

Behåll dina rosor
duka av bordet
istället
behåll dina rosor
ljug lite mindre
istället
behåll dina rosor
hör vad jag säger istället
älska mig mindre
tro på mig mer
Behåll dina rosor!
av Märta Tikkanen

[tiddelibom]

Nei, jeg har ikke det. Ler litt av endel av det som kommenteres her, og kjenner meg igjen. Jeg tror heller ikke jeg hadde fått tenning av roseblader på senga, Iset. Hadde vel tenkt "uff, nå må jeg støvsuge etterpå" eller noe sånt..
Jeg har en særdeles lite romantisk mann, men han har mange, mange andre gode kvaliteter.

Jeg skulle ut og handle med ei venninne her forleden, og lurte på om det var noe jeg skulle se etter til ham. "Ja, blomster til min kone."

[TGM]

Jeg tror nok at mange rundt meg vil si at jeg har tatt altfor lett på det, og at jeg har gitt opp for fort.
For meg har det likevel vært en lang kamp, som ikke en gang er overstått.

Vi er alle bare mennesker og vi gjør feil hele tiden, og det beste for oss selv og de rundt oss er jo å prøve å rette opp igjen det vi kan. Eller?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av TGM, her.

Jeg tror nok at mange rundt meg vil si at jeg har tatt altfor lett på det, og at jeg har gitt opp for fort.
For meg har det likevel vært en lang kamp, som ikke en gang er overstått.

Vi er alle bare mennesker og vi gjør feil hele tiden, og det beste for oss selv og de rundt oss er jo å prøve å rette opp igjen det vi kan. Eller?

Livet består av å prøve å feile. Når vi begynner å føle oss utlært skal vi dø ha ha ha.......

Det var litt fleipete, men vi er forskjellige. Vi tar valg hele tiden. Noen ganger bommer vi og noen ganger gjør vi det ikke. Jeg var heldig og traff den jeg følte var riktig for meg, men jeg kunne gjort andre valg der jeg nok neppe hadde vært gift enda. Så jeg vil si at rett mann kom inn i mitt liv når jeg var klar for det.... FLAKS !

Håper du også får flaks

[emm]

Litt romantikk liker jeg, men jeg har ikke en glamorøs forventning til samlivet.

Livet har mye rart å by på, opp og nedturer, det viktigste for meg er at jeg føler at vi kan stå sammen om mye av dette. Hvis vi ikke er et lag, da sliter jeg.

[Susse]

Ikke noe glamorøst syn på samlivet her heller gitt,kanskje litt for lite tilogmed ?
Vi har 14 års fartstid sammen og har, bank i bordet ! kun en eneste krise og se tilbake på (for 12 år siden)
Min mann har et spilleproblem (W.O.W.), noe som har vært grunnlag for endel sinne og ergrelser fra min side de siste 3 årene. Jeg er lei av spillet, ikke mannen som spiller og det er to helt forskjellige ting !
Da vi i fjor opplevde å nær miste et av barna våre fikk jeg helt nye perspektiver på hva som er godt samliv, og ikke minst godt liv ! Mannen min var bare så ufattelig god å ha "i krigen"
Jeg har sluttet å irritere meg over småtingene rett og slett, og setter mye mer pris på de små enkle tingene. Det som er viktig er at vi har det bra alle sammen, så kan jeg heller tåle litt rot i krokene og dataspill.