Er du en åpen person?

[Nenne]

Ut fra HI så er jeg IKKE det. Virkelig ikke. Jeg synes mange mennesker deler mye jeg ville oppfattet som privat og personlig, gjerne om ektefellen/partneren. Både på og over grensen til illojalt mange ganger.

[jane]

Jeg er nok den minst åpne personen jeg veit om.

[mille mari]

Velger hva jeg sier og til hvem, men kan virke åpen om "småting".
Men det har jeg blitt med alderen. Kanskje blitt litt tryggere på meg selv.

At noen nevner hemorider i et selskap hadde jeg bare ledd av hvis det ble sagt i en litt humoristisk sammenheng.
Men hadde noen satt seg ned for å prate om dem til meg, ja da skulle jeg hatt en god kjemi med dem for å synes det ikke ble for privat.

[Serafin]

Det varierer litt.

Jeg har en greie med at når det gjelder Storebror så er jeg åpen. Spør og grav- du får svar.

Også øver jeg på å være åpen om min egen helse, DET er veldig, veldig vanskelig. Men jeg slipper opp litt og litt, men både det å si at jeg har fibromyalgi og det å si at jeg har psykiske problemer er veldig, veldig vanskelig.

Det er fordi jeg mener at hvis ingen er åpne om disse tingene, så skjer det heller ingen endring.

Men intime ting som sexliv og intime sykdommer og plager, holder jeg tett inntil brystet. Det snakker jeg tilnærmet ingenting om.
Jeg er også ikke sånn at jeg forteller åpent at i dag er en dårlig dag og sånn. Det er ev her inne eller til veldig gode venner.