Har du stor intimsone?

[Katta]

Digresjon: Vi bruker å si at elektronene følger bussprinsippet. Først fyller de opp hver sin bane, først når det ikke er noen annen mulighet deler de bane med en annnen.

[Che]

Jeg er ingen klemmer, men tror ikke at intimsonen min er stor. Jeg har ikke problemer med å være nært. Jeg synes det er ubehagelig når folk prater veldig nært ansiktet mitt. Det er mest pga dårlig ånde-angst...

[Adrienne]

Fysisk intimsone er ganske liten, psykisk intimsone er derimot ganske stor, der er det få mennesker som får komme nærme, tror de kan telles på to fingre.

[Ruslebiffen]

For meg er dette veldig personavhengig. Jeg er en utpreget emosjonell person som har sterke følelser angående hvem som får komme i nærheten av meg og ikke av kollegaer. Noen kunne jeg gitt en klem når vi møtes om morgenen (jeg gjør det selvfølgelig ikke), mens andre holder jeg på et par armlengders avstand. Dette gjelder både menn og kvinner.

Når det er sagt, så er jeg ekstremt forsiktig når det kommer til kroppskontakt på jobb. Jeg har blitt usatt for overdreven kroppskontakt fra kollegaer uten at jeg ønsket at de skulle komme innenfor intimsonen min, og ønsker ikke at noen andre skal føle at jeg er påtrengende på samme måte. Dermed virker jeg nok på mange måter langt mer reservert enn hva jeg egentlig er, men det er rett og slett fordi jeg ikke ønsker å sette andre i en ubehagelig situasjon. Etterhvert som jeg har fått mer og mer lederansvar så har jeg blitt enda mer forsiktig.

I lunsjen setter vi oss ved siden av eller overfor hverandre så fremt man kjenner hverandre. Jeg hadde syntes det var veldig rart om en kollega jeg kjenner hadde satt seg et par stoler bortenfor meg.

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Fysisk intimsone er ganske liten, psykisk intimsone er derimot ganske stor, der er det få mennesker som får komme nærme, tror de kan telles på to fingre.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Ruslebiffen, her.

I lunsjen setter vi oss ved siden av eller overfor hverandre så fremt man kjenner hverandre. Jeg hadde syntes det var veldig rart om en kollega jeg kjenner hadde satt seg et par stoler bortenfor meg.

Det er jeg enig i.

Svaret mitt til ea var med forbehold om jeg ikke kjente den som allerede satt ved bordet. Jeg glemte at det var lunsj på jobben det var snakk om, og jeg setter meg selvsagt ved siden av folk jeg kjenner og ikke på andre siden av bordet eller tre stoler bortenfor.

[Lhi-My]

Jeg har blitt nødt til å lære meg å ha andre tett innpå. Jeg hadde veldig stor intimsone og hadde til og med problemer med å ha mine aller nærmeste nær meg. Dette hang nok sammen med et trøblete forhold til egen kropp. Jeg jobbet mye med det og gikk også ned masse i vekt. Deretter byttet jeg jobb og havnet i et spesielt miljø der båndene mellom kolleger av ulike årsaker var tette. Jeg har spesielt en kollega som også har blitt en nær og fortrolig venn som er raus med kroppskontakt, klemmer osv. Det var tøft i starten og vi snakket om det mange ganger. Han spurte om han skulle slutte, og jeg sa først ja, men ombestemte meg. Jeg opplevde min enorme intimsone som et problem. Han har hjulpet meg enormt med dette og kombinert med at vi er i et miljø med tette bånd, så har dette blitt mye lettere for meg. Jeg har ikke lenger problemer med å sitte ved siden av noen på toget og jeg får ikke lettere panikk om noen inviterer til en klem. Nå er det bare fint å sitte skulder mot skulder ved lunsjbordet eller bli møtt med en klem.

Det er litt trist at klemming og nærhet fra en kollega blir oppfattet som hersketeknikker eller sexpress. Det kan selvsagt være det, men det er vel mer sannsynlig at det ikke er det. Nærhet også mellom venner/kolleger kan være noe veldig givende.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

Det er litt trist at klemming og nærhet fra en kollega blir oppfattet som hersketeknikker eller sexpress. Det kan selvsagt være det, men det er vel mer sannsynlig at det ikke er det.

Jeg er enig i det. Det er trist om alt automatisk skal tas i verste mening.

Jeg var godt voksen før jeg skjønte det der med ulike intimsoner, så jeg har sikkert gått over streken mange ganger. Når det gjelder min egen intimsone, så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Det er så situasjonsavhengig. Jeg synes det er hyggelig om kollegaer klapper meg på skuldra og hvem som helst skal gjerne få gi meg en klem, men jeg har bokstavelig talt løpt ut fra treningssaler der vi plutselig måtte "gå sammen to og to". Da jeg var tjukkere, klarte jeg ikke å slappe av når jeg delte dobbeltsete på bussen, men det går bedre nå. Og jeg ta tog fra Sandvika til Oslo i rushet på morgenen. Det betyr at jeg som regel står presset inn i en folkemengde. Det er ikke behagelig, men det går mer på det fysiske, ikke det at folk går over intimsonen min.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

Det er litt trist at klemming og nærhet fra en kollega blir oppfattet som hersketeknikker eller sexpress. Det kan selvsagt være det, men det er vel mer sannsynlig at det ikke er det. Nærhet også mellom venner/kolleger kan være noe veldig givende.

Noen ferdes i vel i miljøer der hersketeknikker av ymse slag er dagligdags og preges av det.

Og at nærhet mellom kollegaer kan være veldig givende, kan sikkert stemme for noen, men det er virkelig ikke en allmengyldig sannhet.

[Pebbles]

Jeg har liten fysisk intimsone i situasjoner jeg føler meg avslappet i forhold til andre. Men påtrengende og insisterende mennesker som ikke leser andres signaler gjør meg

[Snippa]

Jeg tror jeg har en helt gjennomsnittlig intimsone.
Ingen behov for å sitte klin oppi folk, men heller ingen behov for å velge med den andre enden av et bord. Helt ærlig synes jeg det høres skikkelig sært ut, og jeg er glad for å jobbe et sted der vi setter oss ved siden av de som kom først, sånn at vi får fylt opp et bord med hyggelig mennesker hver lunsj.

[Avatar]

Min intimsone er ganske liten. Men jeg har gode antenner og respekterer andres. Jeg kan godt sette meg "oppå" noen og gi en klem i lunsjen, men dette er da med personer jeg vet har lik intimsone som meg selv.

Jeg går på dansekurs nå, hvor nettopp dette med intinsoner utfordres veldig. Å danse nært 15 forskjellige menn kan føles litt for intimt, men jeg må tenke at det bare er dans og dansen er jo i par. Selv om vi er tett og mannen må ha mye kroppskontakt med meg (for å føre) føler jeg likevel intimsoner respekteres.

[ingling]

Vi sitter på puffer i en ganske liten krok i lunsjen, så det er nok litt vanskelig å ha stor intimsone hos oss. To av puffene står litt for seg selv, så da går det an å sette seg der hvis en vil ha litt rom rundt seg. Det hender at jeg gjør det selv om jeg ikke har noe mot å sitte tett, noen dager er sånn. Men vi har det veldig hyggelig, da!

[Bokormen]

Det hender vi er flere som spiser sammen, da gjør det meg ingen ting å sitte trangt egentlig. Det er hvis det er bare vi fire, 2-3 dager i uka, da foretrekker jeg å ha en stollengde mellom oss.

[Høst]

Ja. I utgangspunktet. Men jeg er veloppdragen, og litt sånn "when in Rome", så jeg tilpasser meg endel til settingen.

Dog, da jeg for noen dager siden møtte to av våre utenlandske ansatte, som ville gratulere med svangerskapet, i en heis, men europeisk style klem-og-kyss, holdt det hardt. Klokken 8 om morgenen liksom. Da spiller det ingen rolle hvor utrolig søt og hyggelig de er.

[Fersken]

Nei, jeg har ikke særlig stor intimsone. Men jeg liker å ha mulighet til å sitte alene av og til også.

[Inagh]

Intimsonen min, når det kommer til folk utenfor nærmeste familie, er vel omtrent på størrelse med Sibir.

Jeg har dog lært meg å leve med at folk jeg kjenner, og liker, gir meg en klem når vi møtes, etter mange år i barnehagebransjen, hvor klem og klapp og kontakt er en stor del av omgangsformen mellom kollegaer.

Jeg får fnatt og neller av britiske venner som insisterer på å kysse meg på begge kinn når vi treffes.

[Marla Singer]

Jeg forestilte meg at jeg hadde litt stor intimsone - før jeg leste denne tråden. Jeg er nok ganske komfortabel med fysisk nærkontakt, men kjenner meg igjen i det Retz skriver; det er forskjell på om det er påtvunget eller ikke. Nærkontakt på et fullt tog, for eksempel, er ingen problem. Jeg foretrekker riktignok å sitte på det innerste setet, med ledig sete ved siden av meg, men noe annet er ikke plagsomt. Nå var riktignok spørsmålet til Bokormen hva man liker om man har valgmuligheter, og da foretrekker jeg nok litt armslag.

Men, jeg stusser over noen av utsagnene i tråden, for eksempel denne:

Opprinnelig lagt inn av Dansma, her.

På pauserommet på jobben setter jeg meg ned ved det ene hjørnet i sofaen. Da må nestemann sette seg i motsatt hjørne. Hvis vedkommende setter seg i midten, altså ved siden av meg, da reiser jeg meg og setter meg på en stol isteden, eller ber h*n sette seg i det andre hjørnet.

Dette hadde jeg syntes var veldig rart. Gjør du det som om det er det eneste naturlige, eller forklarer du hvorfor du flytter deg? Jeg synes det virker veldig merkelig å be andre sette seg et annet sted så lenge de ikke setter seg på deg.

Opprinnelig lagt inn av Retz, her.

Men jeg blir ikke overbegeistret om fremmede setter seg ved samme bord som meg når andre bord tilgjengelige, eller hvis bekjente setter seg kloss inntil når det er ledig plass litt lengre borte.

Hva sikter du (og andre) til med det siste? Jeg liker veldig godt å sitte alene på bussen til/fra jobb (et utslag av introverthet, ikke liten intimsone), men føler at jeg må sette meg ved siden av bekjente hvis jeg ser dem. Sier dere nå at det har vært helt unødvendig?

[Retz]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Jeg forestilte meg at jeg hadde litt stor intimsone - før jeg leste denne tråden. Jeg er nok ganske komfortabel med fysisk nærkontakt, men kjenner meg igjen i det Retz skriver; det er forskjell på om det er påtvunget eller ikke. Nærkontakt på et fullt tog, for eksempel, er ingen problem. Jeg foretrekker riktignok å sitte på det innerste setet, med ledig sete ved siden av meg, men noe annet er ikke plagsomt. Nå var riktignok spørsmålet til Bokormen hva man liker om man har valgmuligheter, og da foretrekker jeg nok litt armslag.

Men, jeg stusser over noen av utsagnene i tråden, for eksempel denne:



Dette hadde jeg syntes var veldig rart. Gjør du det som om det er det eneste naturlige, eller forklarer du hvorfor du flytter deg? Jeg synes det virker veldig merkelig å be andre sette seg et annet sted så lenge de ikke setter seg på deg.



Hva sikter du (og andre) til med det siste? Jeg liker veldig godt å sitte alene på bussen til/fra jobb (et utslag av introverthet, ikke liten intimsone), men føler at jeg må sette meg ved siden av bekjente hvis jeg ser dem. Sier dere nå at det har vært helt unødvendig?

Neida, det blir noe annet. Det funker jo ikke så godt at man setter seg flere seter borte fra den bekjente, og så prater over hodene på menneskene som er plassert i mellom.

[Elise]

På jobben min setter man seg ofte på samme plass på pauserommet hver gang. Så om "min" plass er rett ved eller i motsatt ende av den eller de som allerede er der, spiller det ingen rolle for hvor jeg setter meg. Det er uansett så små forhold at alle snakker med alle.

Jeg oppfatter hovedinnlegget, og sitatet fra Retz som at det er snakk om at nærmeste stol blir satt svært nærme, ikke som at nærmeste stol er problematisk i seg selv. Det er vel naturlig at det er ca lik avstand mellom stoler rundt et bord, så om den som satt ved siden av meg trakk stolen betydelig nærmere min stol, ville jeg kanskje stusset. Hovedinnlegger sier jo at hun har løst det ved å ha sekker/vesker i nærheten, regner ikke med de ligger oppi stoler, men står på gulvet?

[Appelsin]

Ja, den er stor. Minst for barna.