Effektivisering av husarbeid

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg synes også du vasker helt ekstremt mye. Bare å tørke over flater HVER dag? Vaske gulv to ganger i uka? (her moppes de hver 14. dag... Vi vasker dem til jul).

Hva er forskjellen på å moppe og å vaske?

[apan]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Hva er forskjellen på å moppe og å vaske?

Moppe: tørke over med mopp. Vaske: langkost, klut, bøtte. Mer skuring.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Moppe: tørke over med mopp. Vaske: langkost, klut, bøtte. Mer skuring.

Ok, jeg forstår. Jeg kaller begge deler å vaske hvis det er vann involvert. Jeg gjør det ikke overdrevent ofte.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Ok, jeg forstår. Jeg kaller begge deler å vaske hvis det er vann involvert. Jeg gjør det ikke overdrevent ofte.

Man kan også moppe med bare sånne servietter.

[Fjols]

Hmm, tror ikke det er Fly Lady jeg bruker da.. Tydeligvis ikke satt meg godt nok inn. Mascara bruker jeg da.

Altså metoden er; plukke med med ting på min vei, slik at jeg slipper å rydde opp alt samtidig.

[rine]

Min teori er også at lediggang er roten til alt vondt. (Vondt = bekymring over husarbeid.) Jeg kan ikke annet enn å observere med store øyne hvor mye tid enkelte av mine hjemmeværende eller deltidsarbeidende venninner bruker på husarbeid. (Hyppige statusoppdateringer på FB, eller samtaler RL gjør at jeg har en viss oversikt.) Jeg jobber fullt og nekter å bruke tid på å tenke på husarbeid. Vi støvsuger en-to ganger i uken, vasker/mopper en gang i måneden og tørker støv litt støv hist og pist før vi får gjester (om de ikke kommer uanmeldt da, da får de ta oss som vi er...) Ungene rydder og støvsuger sine rom annenhver helg, om vi husker på å be dem om det, de setter aldri i gang av seg selv. Klesvask er vel det som tar mest tid, og som strengt tatt er det eneste som må gjøres hver uke (bortsett fra oppvask, selvsagt) men det synes jeg ikke er så veldig stress. Kjøkkenbenken er shinet maks en gang i uka, ellers får smuler og tomme melkekartonger regjere fritt. Det er veldig 1950 å være dame og bekymre seg over at huset ikke er rent nok, synes jeg. Jeg foretrekker å forholde meg til 2015, eller slik det burde være i 2015.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Min teori er også at lediggang er roten til alt vondt. (Vondt = bekymring over husarbeid.) Jeg kan ikke annet enn å observere med store øyne hvor mye tid enkelte av mine hjemmeværende eller deltidsarbeidende venninner bruker på husarbeid. (Hyppige statusoppdateringer på FB, eller samtaler RL gjør at jeg har en viss oversikt.) Jeg jobber fullt og nekter å bruke tid på å tenke på husarbeid. Vi støvsuger en-to ganger i uken, vasker/mopper en gang i måneden og tørker støv litt støv hist og pist før vi får gjester (om de ikke kommer uanmeldt da, da får de ta oss som vi er...) Ungene rydder og støvsuger sine rom annenhver helg, om vi husker på å be dem om det, de setter aldri i gang av seg selv. Klesvask er vel det som tar mest tid, og som strengt tatt er det eneste som må gjøres hver uke (bortsett fra oppvask, selvsagt) men det synes jeg ikke er så veldig stress. Kjøkkenbenken er shinet maks en gang i uka, ellers får smuler og tomme melkekartonger regjere fritt. Det er veldig 1950 å være dame og bekymre seg over at huset ikke er rent nok, synes jeg. Jeg foretrekker å forholde meg til 2015, eller slik det burde være i 2015.

Hurra! Enig i hvert ord!

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er veldig 1950 å være dame og bekymre seg over at huset ikke er rent nok, synes jeg. Jeg foretrekker å forholde meg til 2015, eller slik det burde være i 2015.

Dette vurderer jeg å printe ut og henge på veggen.

[Apple]

Enig med rine og artemis. Og kjenner igjen det flere andre skriver her. Hadde jeg gått ned til 80% stilling feks, tror jeg at jeg hadde vært typen til å bare få dårligere samvittighet for alt jeg burde gjort med den dagen. Bedre å jobbe fullt og ikke rekke å tenke over sånt.

Eneste ulempe med at vi går mot lysere tider er at det er slutt på å dimme lampene og se stua i stearinlys.

[Filifjonka]

Det er helt klart mye lettere å gå i støv på hjernen-fella når en er hjemme hele dagen, det har jeg merket selv.

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Det er helt klart mye lettere å gå i støv på hjernen-fella når en er hjemme hele dagen, det har jeg merket selv.

Jeg også, og jeg tenkere noe av det samme som artemis skrev. I tillegg genererer man jo unektelig mer rot og støv når man er hjemme enn når man er på jobb hele dagen. Dessuten tror jeg man fort kan falle litt i husmorfella, identifisere seg med at man faktisk skal drive med noe hele dagen, og så blir det til at man gnikker og gnukker på ting man ikke en gang hadde tenkt på dersom man hadde kommet hjem med ulvehunger i femtiden hver ettermiddag.

Dette basert på egenerfaring da jeg var hjemme med barn. Det forandret seg kjapt, heldigvis.

[artemis]

Dette blir en avsporing, men når vi er inne på det å være hjemme på dagtid og få støv på hjernen: Jeg har to kolleger som i perioder har jobbet redusert (type 80 %). De erfarte begge to at de ikke fikk noe bedre tid (til ungene, trening, ulike prosjekter), slik de hadde sett for seg, fordi de brukte mer tid på husarbeid som de ellers ikke hadde brydd seg om å bruke tid på. Og dermed endte de opp med å tjene mindre, gjøre mer kjedelig husarbeid og ikke vinne noe særlig ellers. Kunne vært artig å høre hvilke erfaringer FP har gjort seg på dette området. Vi snakker innimellom om at mannen skal gå ned til 80 % fordi vi ser for oss at han da kan gjøre unna ulike husprosjekt (oppussing m.m., ærend osv) som vi ellers må bruke kveldene til. Men så dukker erfaringene fra kollegene mine opp i hodet, også ender vi opp med at det ikke blir noe av det.

Hvordan unngår man støv-på-hjernen-fella når man jobber redusert for å ha tid til å gjøre andre ting?

[Myria]

For meg er det annerledes. Jeg har vært hjemme med barna nå mens de er helt små og gjør definitivt mye mindre husarbeid enn jeg gjør når jeg jobber (og det på tross av at huset tross alt blir mer rotete og skittent når det er i bruk hele dagen i stedet for bare morgen og kveld). Fra å ha helt faste rutiner med en dag i uken hvor det meste av husarbeidet ble gjort går det mye lenger tid mellom. Det eneste som blir prioritert er klesvask. Sengetøy skiftes kanskje annenhver uke, gulv blir i stor grad flekkvasket og vasket med våtmopp kanskje maks en gang i måneden osv. Jeg kan ikke huske sist jeg tørket støv, det må være minst et halvt år siden, og vinduene har ikke blitt vasket siden i fjor sommer. Jeg har virkelig prioritert tid med barna og det har vært veldig viktig for meg. Jeg har ikke gjort noe spesielt for å unngå noen husarbeidsfelle, jeg har bare alltid vært veldig klar på at jeg ikke skal bruke denne tiden på husarbeid. Men jeg tror dette er mye personlighet. Det å ha et 100% ryddig og rent hus har aldri vært viktig for meg og jeg kan ikke helt se at det skulle forandre seg fordi jeg har mer tid.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

For meg er det annerledes. Jeg har vært hjemme med barna nå mens de er helt små og gjør definitivt mye mindre husarbeid enn jeg gjør når jeg jobber (og det på tross av at huset tross alt blir mer rotete og skittent når det er i bruk hele dagen i stedet for bare morgen og kveld). Fra å ha helt faste rutiner med en dag i uken hvor det meste av husarbeidet ble gjort går det mye lenger tid mellom. Det eneste som blir prioritert er klesvask. Sengetøy skiftes kanskje annenhver uke, gulv blir i stor grad flekkvasket og vasket med våtmopp kanskje maks en gang i måneden osv. Jeg kan ikke huske sist jeg tørket støv, det må være minst et halvt år siden, og vinduene har ikke blitt vasket siden i fjor sommer. Jeg har virkelig prioritert tid med barna og det har vært veldig viktig for meg. Jeg har ikke gjort noe spesielt for å unngå noen husarbeidsfelle, jeg har bare alltid vært veldig klar på at jeg ikke skal bruke denne tiden på husarbeid. Men jeg tror dette er mye personlighet. Det å ha et 100% ryddig og rent hus har aldri vært viktig for meg og jeg kan ikke helt se at det skulle forandre seg fordi jeg har mer tid.

Jeg gjør ikke mer husarbeid når jeg er hjemme i permisjon, snarere mindre, men jeg føler i større grad at jeg burde gjort det. Vesentlig forskjell. Mine unger har vært borrelåsbabyer alle sammen, så det er mest pappaen som har stelt huset, men det er jeg som irriterer meg, for det er jeg som tråkker oppi det og går og ser på alt det jeg ikke får gjort. Når jeg har fire stilbunker som venter, elever som sliter med ting og egentlig ikke har tid til å gå fra jobb legger jeg jo ikke merke til om det er baconost på vinduet, liksom.

[artemis]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Jeg gjør ikke mer husarbeid når jeg er hjemme i permisjon, snarere mindre, men jeg føler i større grad at jeg burde gjort det. Vesentlig forskjell. Mine unger har vært borrelåsbabyer alle sammen, så det er mest pappaen som har stelt huset, men det er jeg som irriterer meg, for det er jeg som tråkker oppi det og går og ser på alt det jeg ikke får gjort. Når jeg har fire stilbunker som venter, elever som sliter med ting og egentlig ikke har tid til å gå fra jobb legger jeg jo ikke merke til om det er baconost på vinduet, liksom.

Så det handler kanskje om at man må holde den følelsen i sjakk, rett og slett? Jeg kjenner den veldig igjen.

Tror det er enklere å unngå støv-på-hjernen-fellen dersom man gjør som millact (tar litt i hver ende av hver dag). Hos oss var det snakk om å ha fri én dag i uken for å gjøre unna litt større prosjekt, men da at vi må unngå at den dagen blir brukt til "helgavask" av en dimensjon som vi ikke bedriver nå. Man må vel bestemme seg, også gjennomføre det man har planlagt - og la skitt og rot ligge, uansett hvordan det ser ut.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Jeg gjør ikke mer husarbeid når jeg er hjemme i permisjon, snarere mindre, men jeg føler i større grad at jeg burde gjort det. Vesentlig forskjell.

Ok, det kan jeg jo forstå, men for min del føler jeg veldig sjelden at jeg burde gjort mer husarbeid. Jeg kan selvsagt et øyeblikk tenke at f.eks. stuevinduene er skitne og burde vaskes, men så vil jeg mye heller spille spill eller bake boller med guttene og da er valget tatt så da går jeg heller ikke rundt og irriterer meg over at jeg burde vasket dem. Men ingen av mine har vært borrelåsbabyer, så det er kanskje der mye ligger. Det er vel ikke er et reelt valg når det står mellom vindusvask + hylebaby eller se på skitne vinduer + rolig baby på hoftene og da blir irritasjonen høyere enn når man aktivt har valgt bort vindusvask for noe morsommere.

[millact]

Jobber redusert nå, 90. Kommer litt senere på jobb og går litt tidligere. Tiden brukes til å få barna ut av huset på morgenen (så de slipper SFO) og starte med middagen tidligere enn vi ellers hadde gjort. Den brukes ikke på husarbeid!

[Matilda]

Ja, det er nettopp sånn. Det er frustrerende å ikke få gjort sånt som egentlig er småting, og så hoper det seg opp til jeg til slutt alltid går og kjenner på at jeg burde gjort mer. Mye bedre å være begravd i jobb og ikke ha tid til å bry seg. For min del handler det mye om å drite i kravene jeg stiller til seg sjøl og å gjøre det du sier, Myria - velge å gjøre noe annet. Eller å gjøre bare litt og utsette andre oppgaver til seinere. Jeg er blitt mye flinkere til det med åra. Lavere list anbefales varmt.

[vixen]

Jeg er hjemme med syke barn i dag og nå ser jeg hvor ufattelig støvete og ruskete det er. Nå må jeg ta et tak, men tror også på dette med å senke kravene. Ut å gå deg en tur i stedet for å se på støvet!

[Garbella]

Jeg har hund og det er ikke tvil om at det blir mer støv og sand med en firbent beboer. Løsningen var robotstøvsuger som tar en runde hver dag. Gulvene vaskes en gang i måneden (har vaskehjelp pga bekkenløsning) og flekker tas med spray og en klut under foten der hvor det trengs.