Hvor mye i dåpsgave til niese?

[Teofelia]

Jeg mener å huske at vi lå på 5-600 kr, riktignok for noen år siden.

[Vind]

Jeg tror vi har ligget på 400-500, men vi har ofte kjøpt gaver, så rundt den summen. Tror barna våre har fått gaver til rundt den summen, også.

[Anne C]

Jeg skiller forøvring ikke på om jeg er fadder eller ikke når det gjelder nevøer og nieser.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg skiller forøvring ikke på om jeg er fadder eller ikke når det gjelder nevøer og nieser.

Ikke vi heller. Jeg synes faktisk det er litt rart, men ser at det er ganske vanlig.


Gir dere forresten det samme til stenevøer/-nieser? Jeg synes faktisk dette med gaver, og da spesielt relativt store pengesummer i forbindelse med konfirmasjon, 18-årsdag osv, til dem er litt vanskelig. Stebarna er mors barn fra tidligere ekteskap og hun og hennes nye mann (min svoger) har ett felles barn. Vi prøver å gjøre det så rettferdig som mulig for alle tre, men synes ikke noen løsning er optimal. Hvis vi gir mindre til hennes særkullsbarn blir det jo gjort forskjell på dem og lillebroren deres, på den annen side kan man si det blir urettferdig for lillebroren om stesøsknene får like mye i gaver fra hele sin stefars familie for de har jo da tre familier som gir, mens han "bare" har to.

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg skiller forøvring ikke på om jeg er fadder eller ikke når det gjelder nevøer og nieser.

Ikke vi heller.

[Input]

Jeg hadde ikke gjort noen forskjell på "stebarn" og det gjøres ikke hverken av min familie eller mannens familie. Vi tenker at verden ikke trenger å være rettferdig, og at barn som har skilte foreldre sikkert gjerne skulle byttet mindre/færre gaver mot at å slippe å ha to hjem.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg hadde ikke gjort noen forskjell på "stebarn" og det gjøres ikke hverken av min familie eller mannens familie. Vi tenker at verden ikke trenger å være rettferdig, og at barn som har skilte foreldre sikkert gjerne skulle byttet mindre/færre gaver mot at å slippe å ha to hjem.

Det er jo ikke sikkert det alltid er så forferdelig for barn å ha to hjem at de alltid må kompenseres for dette med materielle ting, da.

[Myria]

Vi gjør ikke forskjell på dem, bare så det er sagt. Men jeg ser det er delte meninger om dette i familien og jeg kjenner jeg er enig med argumentene fra begge sider. For barn er gaver viktig og det er ingen måte dette kan gjøres på hvor det blir helt likt for både stebarna og lillebroren. Jeg tror helt ærlig ikke han alltid tenker at det er naturlig og greit at han får betydelig færre gaver enn dem fordi hans foreldre bor sammen. Så jeg er enig med Filifjonka at det ikke automatisk er slik at skillsmissebarn må få kompensasjon i form av flere gaver.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg hadde ikke gjort noen forskjell på "stebarn" og det gjøres ikke hverken av min familie eller mannens familie. Vi tenker at verden ikke trenger å være rettferdig, og at barn som har skilte foreldre sikkert gjerne skulle byttet mindre/færre gaver mot at å slippe å ha to hjem.

Vi gjør heller ingen forskjell der. Hadde vi gjort forskjell hadde det nok blitt ramaskrik.

[polarjenta]

Niesa mi fikk mer i konfirmasjonsgave enn bonusnevøen min fikk. Det handlet rett og slett om at når han ble konfirmert så måtte jeg reise hjem for å delta i konfirmasjonen, det kostet penger, og jeg hadde dårligere råd da enn når niesa mi ble konfirmert. I tillegg er jeg fadder på henne og ikke på broren. Ingen reagerte negativt på det.

[Chanett]

Vi gjør ikke forskjell på stebarn.

[Anne C]

Vi har ikke noen stebarn i familien, men jeg hadde nok heller ikke gjort noe forskjell på de og "egne".

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Det er jo ikke sikkert det alltid er så forferdelig for barn å ha to hjem at de alltid må kompenseres for dette med materielle ting, da.

Nei, jeg mente ikke at det er forferdelig, men jeg tror de aller, aller fleste barn ville valgt ett hjem det var mulig (altså at foreldrene kunne ha det godt sammen). Det er et tap å ha to hjem, det kommer man ikke unna, selv om ungene i det store og det hele har det bra. Materielle ting kan uansett aldri kompnsere for det.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Nei, jeg mente ikke at det er forferdelig, men jeg tror de aller, aller fleste barn ville valgt ett hjem det var mulig (altså at foreldrene kunne ha det godt sammen). Det er et tap å ha to hjem, det kommer man ikke unna, selv om ungene i det store og det hele har det bra. Materielle ting kan uansett aldri kompnsere for det.

Jeg syns du stakkarsliggjør barn med skilte foreldre ved å blande inn materielle ting som en slags kompensasjon.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg syns du stakkarsliggjør barn med skilte foreldre ved å blande inn materielle ting som en slags kompensasjon.

Men det mente jeg absolutt ikke å gjøre, jeg mente å si at ting er urettferdig.

[Filifjonka]

Det er mange ulike situasjoner, og ikke alle barn med skilte foreldre er "stakkars stebarn". Mine tre barn var i barne-/ungdomsskolealder da jeg giftet meg på nytt og fikk et barn til. Jeg ville egentlig syntes det var litt rart om svigerfamilien fra første stund hadde opplevd mine tre barn som helt likestilt med egne barnebarn, og gitt dem like store gaver. Vi bor et godt stykke unna svigerfamilien, og de møtte dermed ikke ungene mine så veldig ofte heller. - en skal jo bli kjent også, og det skjer ikke over natten. De har også sin egen velfungerende far, med tilhørende familie, som ofte gir gaver i en prisklasse over det minsten får av familie. Ungene mine fikk gaver av "stefamilien", men ikke like store som barnebarnet fikk. Nå er aldersforskjellen ganske stor også, jeg kan se at det kan oppleves annerledes om barna er veldig jevne i alder. Men så lenge alle har det bra og får det de trenger, ser jeg liten grunn til å problematisere sånne ting.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Det er mange ulike situasjoner, og ikke alle barn med skilte foreldre er "stakkars stebarn". Mine tre barn var i barne-/ungdomsskolealder da jeg giftet meg på nytt og fikk et barn til. Jeg ville egentlig syntes det var litt rart om svigerfamilien fra første stund hadde opplevd mine tre barn som helt likestilt med egne barnebarn, og gitt dem like store gaver. Vi bor et godt stykke unna svigerfamilien, og de møtte dermed ikke ungene mine så veldig ofte heller. - en skal jo bli kjent også, og det skjer ikke over natten. De har også sin egen velfungerende far, med tilhørende familie, som ofte gir gaver i en prisklasse over det minsten får av familie. Ungene mine fikk gaver av "stefamilien", men ikke like store som barnebarnet fikk. Nå er aldersforskjellen ganske stor også, jeg kan se at det kan oppleves annerledes om barna er veldig jevne i alder. Men så lenge alle har det bra og får det de trenger, ser jeg liten grunn til å problematisere sånne ting.

Jeg er så enig, så enig.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg ville egentlig syntes det var litt rart om svigerfamilien fra første stund hadde opplevd mine tre barn som helt likestilt med egne barnebarn, og gitt dem like store gaver. Vi bor et godt stykke unna svigerfamilien, og de møtte dermed ikke ungene mine så veldig ofte heller. - en skal jo bli kjent også, og det skjer ikke over natten.

Jeg ville tenkt som deg, men min nye svigerinne laget et vanvittig oppstyr av at ikke alle steonkler/-tanter gav julegaver til hennes barn allerede første året hun og den nye kjæresten var sammen (bør legge til at de ikke feiret med hans familie det året) og noen av disse hadde møtt hennes barn kun én gang.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg ville tenkt som deg, men min nye svigerinne laget et vanvittig oppstyr av at ikke alle steonkler/-tanter gav julegaver til hennes barn allerede første året hun og den nye kjæresten var sammen og noen av disse hadde møtt hennes barn kun én gang.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg ville tenkt som deg, men min nye svigerinne laget et vanvittig oppstyr av at ikke alle steonkler/-tanter gav julegaver til hennes barn allerede første året hun og den nye kjæresten var sammen (bør legge til at de ikke feiret med hans familie det året) og noen av disse hadde møtt hennes barn kun én gang.

"Hvem eier problemet", er jo et godt mantra da, tenker jeg.