Greit om partner jobber redusert?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Vi har så store unger nå at hverdagen er preget av det. Det er klart at det var betydelig større hverdagspress når vi hadde barnehagebarn.

Ja der ser man hvor forskjellig det kan være. Jeg pleier å beskrive barnehageperioden som en 'ferie' kontra det vi opplever nå. Men alt er jo 'vår egen skyld' da. Vi bor her vi bor uten familie, og vi har avstander til en del ting. Ungene kan ikke bare gå til alt som foregår. Det er kjøring og samkjøring og planlegging og organisering. Vi jobber med det vi gjør (som innebærer at mannen pendler og jeg jobber nært), vi fikk tre barn ganske tett, og vi ønsker å følge dem opp med det det innebærer. Vi har ikke vaskehjelp, for det ville ikke hjulpet - ryddehjelp derimot, men det er en annen sak. Det som gjør at det fungerer er at jeg har en fleksibel jobb. Mannen har det ikke.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Ja der ser man hvor forskjellig det kan være. Jeg pleier å beskrive barnehageperioden som en 'ferie' kontra det vi opplever nå.

Ferie! *skingrestemme* Etter å ha hentet niese (nesten 2) og nevø (4) i barnehagen i går var vi inderlig enige om at det er fantastisk deilig at de årene er overstått. Vi gikk rundt i en evig døs av slitenhet og hele barnehagetida er blitt en slags grøt når jeg tenker tilbake på de årene. Vi var slitne hele tiden og vi har tre friske unger.

Det var fine stunder også altså, bevares, men det er jo så mye enklere nå. Uten familie til hjelp i hverdagen, det har vi aldri hatt, hverken med små eller store unger, men nå går alt så mye lettere.

[Dixie Diner]

Vi har alltid hatt felles økonomi og aldri vært der at vi skiller på hvem som gjør hva økonomisk. Da jeg arvet 100.000 kroner så jeg på det som våre penger, ikke mine. Da vi tok opp lån til min vektoperasjon i 2007, var det vårt lån, ikke mitt (det er nedbetalt nå). Har alltid hatt et ganske avslappet forhold til det der, og ja, jeg har jobbet deltid i perioder uten at det har hatt noe å si.

Egentlig hadde det passet oss best om det var mannen som jobbet deltid eller var hjemme med barna mens jeg jobbet fullt. Jeg vil jobbe, han liker å være hjemme med barn og er mye flinkere med barna, hus og hjem enn det jeg er. Men han tjener dobbelt så mye som meg og har en helt annen jobb der han må være tilstede, så det er ikke så lett å få til. Vet det ikke høres så "feministisk" ut, men nå er vi i den situasjonen, så.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Litt inspirert av diverse diskusjoner i anledning kvinnedagen, lurer jeg på om du hadde synes det var greit dersom partneren din ønsket å jobbe rdusert. Eventuelt hadde du forventet at parteren din skulle 'forsørget' deg dersom du hadde jobbet redusert?

I hvilke tilfeller ville det vært greit? I hvilke tilfelle ville du ikke synes det var greit?

Jeg tenker da selvsagt på tilfeller der det går utover fellesøkonomien.

Det kom veldig an på grunnen til å jobbe redusert. Hvis det var fordi at jobben var for krevende sånn at han ikke orket å jobbe fullt ville jeg vel ha forventet at han så seg om etter en annen jobb. Hvis det var for å studere eller bygge opp et firma eller noe annet som var for en avgrenset periode og som kanskje kom familiens økonomi til gode på sikt ville det vært noe annet. Hvis det var for å spille gitar og gå turer i solskinnet ville reduert jobbing på familiens bekostning ikke vært greit. Det spiller ingen rolle om det ovennevnte gjaldt meg eller mannen.

[Lavender]

Jeg tenker forsørge som å betale den andres andel av utgiftene. Vi har i dag ingenting økonomisk felles, deler alle utgifter 50/50 etter regnskap.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg skjønner ikke helt poenget med at det er i det offentlige?

Fordi lønnsnivået er så mye lavere der kanskje? Jeg gikk opp 60 % i lønn fra å bytte fra offentlig til privat, så jeg kunne jo sånn sett ha tålt å jobbe litt redusert etter jobb-byttet.

[Blå]

Jeg har forsørget mannen gjennom ett år med egenetablering og tre år med studier, så jeg hadde ikke hatt noe problem med en redusert stilling dersom det var noenlunde fornuftig grunn til det. Og han ville gjort det samme for meg.

[venla]

Det hadde vært greit for meg om det var pga studier eller for å få mer tid med barna. I praksis tror jeg ikke det skjer, for han jobber allerede 150%.

[Nextlife]

Hvis mannen min følte behov for å jobbe redusert en periode ville det vært helt ok for meg, egentlig uansett grunn så lenge vi greide våre økonomiske forpliktelser.
Var det for at han var sliten, demotivert eller ville golfe eller klatre i fjell ville jeg ansett det som helt legitime grunner og ikke noe jeg skulle bestemme over.

[ingling]

Kan ikke si at jeg har mye feriefølelse med barn på 2 og nesten 4, nei. :våken siden halv fem:

[Appelsin]

Jeg kan heller ikke begripe hvordan det skal være så veldig mye mer pes med store barn sammenlignet med barnehagebarn.
Søvn- og sykdomselementet er virkelig ikke noe å trakte etter. Heller ikke å slepe en 16 kg-grinebiter oppover i gjørma til barnehagen, i storm og hagl.
Men jeg innser at det er stor forskjell i hvordan familier organiserer seg når barna kommer i skolealder, med tanke på fritidsaktiviteter, lekser, venner osv. Mine skolebarn er fredelige og selvgående luringer.
Jeg gruer meg for øvrig til at barna er så store at jeg ikke får sitte alene og gnu om kveldene.

For å svare på spørsmålet: At mannen min skulle ønske seg redusert jobb er utopisk, men jeg hadde gjort mitt for å legge til rette for det.

[Matilda]

Vi har hatt et greit halvår, men nå har minsten 1) begynt å våkne om nettene 2) innført morgen klokka halv fem 3) begynt å krype, mellombror holder også leven om nettene og storebror skravler i ett på dagtid, og jeg kjenner at jeg i grunnen gleder meg til de skal kjøres rundt hit og dit og alle ikke for enhver pris skal være oppå meg hele tida. Det er ikke riktig 2013, da vi knapt sov og ungene var mer sjuke enn friske, men det er veldig langt fra ferie. Folk er forskjellige.

[Observatøren]

Ja, det hadde vært helt greit for meg om partneren min eller jeg jobbet redusert - så fremt det var frivillig og lot seg organisere i familielivet - og økonomien gikk opp.

Mannen min kommer til å redusere arbeidsmengden vesentlig de neste årene, og jeg regner med at det blir jeg som i hovedsak forsørger familien om 5 års tid.

[Magica]

Hadde vært greit for meg så lenge det gikk fint økonomisk. Men det bør være for en mening, type studier, ta seg av småbarn etc, ikke ligge på sofaen.

[Pøblis]

Avhengig av årsaken, tror jeg, men selvsagt ja.Hvis vi hadde fikset det økonomisk.

Og det blir uansett helt hypotetisk, fordi verken mannen eller jeg noen gang har jobbet deltid - og nå er vi kommet i den alderen at det å tenke på pensjon faktisk er ganske viktig.

[Nextlife]

Jeg fabulerer tidvis om å jobbe deltid en periode (noen måneder kanskje) og dette er gjerne når jeg er på mitt mest slitne og jobbene mine eter meg opp fysisk og mentalt 24/7.
Da kunne det vært aldeles fint å droppe ut av det hektiske livet for noen måneder og bare kose seg, gå på kafè, slange seg i soffan og høre god musikk, gå turer i marka og ikke forholde seg til en verden full av krav til meg.

[Frk_Fryd]

Ja, vi har gjort det begge. Mannen jobbet 80% en periode pga studier, og nå skal jeg ha permisjon litt lenger på grunn av hans fortsatte studier og jobbskifte. Dette er et felles prosjekt, som vi som familie er enige om.

[Toffskij]

Det hadde vært greit om vi fikk økonomien til å gå opp. Vi har begge jobbet i redusert stilling i perioder, og det har alltid vært for å strekke ut midlertidige engasjementer i tid f.eks. for å unngå arbeidsledighet før neste engasjement. Vi har felles økonomi, og det har aldri vært noe uenighet om dette. Det er ekstremt usannsynlig at mannen min ville gått ned i stilling av rene moro- eller komforthensyn, da, så jeg svarer i trygg forvissning om at han ville hatt en god grunn.

[Che]

Kommer an på hva som har vært årsaken. har det vært på grunn av studier eller for å gjøre hverdagen mer smidig i forhold til barn og skole f.eks - eller på grunn av helse, så har det vært greit. (vi har råd til det i så måte)

Om han har ønsket å jobbe redusert fordi han har vært lei av jobben eller fordi han har ønsket å vie tid til eventuelle hobbyer, så har jeg forventet at han skulle bidratt like mye til fellesskapet og at det helle har gått ut over hans "lommepenger". (vi setter inn lik sum på felleskonto som går til faste utgifter og mat).

[Cumulus]

Vi har separat økonomi, så hvis mannen min hadde hatt råd til å jobbe redusert kunne han selvfølgelig gjort det. Han kommer nok også til å gjøre det en periode fremover, og jeg er bare glad på hans vegne for at han velger å gjøre det for å få en bedre hverdag.

For tilfelle det ikke hadde vært greit, måtte være om vi hadde en økonomi som tilsa at det ikke var mulig, og han allikevel trumet det gjennom.