Er du flink til å ta ansvar i forhold til barnas aktiviteter?
Noe jeg har oppdaget når man har barn, er at det gjerne er en del frivillige aktiviteter som fordrer at foreldre ønsker å bidra i form av å være trenere, ledere, arrangementsansvarlige etc. I tillegg selvfølgelig til klassekontakter o.l.
Er du en av de som tar ansvar, eller en av de som stirrer i gulvet og avventer? 
I den forrige klassen til Vesla var det aldri noen som helt frivillig ville være klassekontakt (så jeg endte opp der i to runder), mens i den nåværende er det alltid flere som rekker hånden i været når det skal velges. Når vi bodde i byen deltok Vesla på aktiviteter som iblandt fordret foreldredeltakelse (men ikke fast), og det var like vanskelig å få frivillige alltid...Her vi bor nå er deltakelse i fritidsklubb etc forutsatt at foreldre er villig å stille som svømmevakter, klubbvakter etc. Fotballklubben er foreldrestyrt og krever at foreldre kan stille som trenere og sjåfører. Og slik fortsetter det.
Det jeg ser, er at det alltid er noen som er mer ivrig enn andre i så måte. Her vi bor nå, er det ikke slik at noen direkte unndrar seg, men det er alltid noen som slike ildsjeler (og godt er det), mens andre helst åpenbart vil slippe. Alle har jo selvsagt forskjellig belastning i hverdagen, men av og til stusser jeg litt...Det finnes jo mindre og større oppgaver, og i alle fall her vi bor nå, ville det ikke vært et tilbud i det hele tatt dersom ikke folk hadde bidratt. Av og til virker det litt "urettferdig" at det alltid er noen som må ta det største trykket. Det finnes jo både små og store oppgaver man kan bidra med i de fleste sammenhenger, burde man hatt en lavere terskel for å si "jeg har mye å gjøre denne måneden, men jeg kan alltids fikse ei kake eller lign..."?
__________________
Høst(Vesla 2002, Junior 2010, Knøttet 2015)
Though my soul may set in darkness, it will rise in perfect light; I have loved the stars too truly to be fearful of the night.
|