Hva er dine grenser ...

[Mei]

Da svigers levde ønsket de å hjelpe oss økonomisk flere ganger. De hjalp oss blant annet inn på boligmarkedet ved å stå for egenandelen på den første leiligheten vår. Vi takket selvfølgelig og tok i mot. Vi følte ikke at vi sto i noen som helst slags gjeld, og vi håper vi kan hjelpe våre barn på samme/lignende måte når den tid kommer.

[Teofelia]

Jeg kan ikke se at jeg har noe med å sette noen grenser for hva svigers gir oss. Det får i så fall Teomannen gjøre. Vi får veldig mye fra mine foreldre, og det har aldri falt meg inn at mannen min skulle ha noe å si i så måte. Det tror jeg ikke har falt ham inn heller.

Når det er sagt, så forenkles jo problemstillingen mye av at både hans og mine foreldre gir med raushet, og at det aldri har vært stilt betingelser eller krav om noe vi har fått fra noen av dem. Det er mulig jeg hadde tenkt annerledes hvis gaver fra foreldregenerasjonen var beheftet med ubehageligheter.

[Teofelia]

Jeg klarer ikke å se for meg en situasjon der mannen får en masse penger og ikke forteller meg det. Jeg antar at det betyr at det ikke ville føles greit.

[gajamor]

Vi har fått noen flotte gaver/forskudd på arv fra svigers. Da er pengene nesten kommet inn på konto uten at noen har snakket om det hverken før eller etter. Litt takk og småpreik er det selvsagt, men ingen spørsmål eller hint om hva pengene skal brukes til, eller press i noen retning. Da blir det hele en hyggelig gest.

Fra enkelte andre fører derimot alle gaver med seg en takknemlighetsgjeld med ågerrenter. Da takker jeg heller pent nei.

Vi har så fullstendig samlet økonomi at jeg ser ikke helt hvordan mannen kunne ha mottatt penger uten at jeg visste det. Hadde han fått det til, så ville jeg ikke syntes det var greit i det hele tatt.

[Blånn]

Vi tar imot det vi får. Fra svigers er det mest snekrehjelp, da.

[Dronningen]

Hos mine foreldre kunne de gitt hva som helst, men svigermor er ufør og alene, så derfor er det ingen problemstilling sånn sett. Ingen av dem ville vel forsøkt å mene noe om hva gaver skulle gå til.

[Fibi]

Mine svigerforeldre er veldig gavmilde, men med begrensed mulighet til å gi. Svigermor hadde kjøpt hus til oss om hun hadde hatt muligheten, for å si det sånn. Hun tipper lotto hver uke i håp om å vinne nok til å kjøpe hus (i samme gate) til alle de fire barna som ikke bor der. (Ett av barna bor i nabohuset) Som regel kommer hun med noen plagg til barna hun har funnet på salg, en pose vaskemidler om hun har kommet over et godt tilbud, noen pakker pålegg, og denslags. Hun reiser til Newcastle i november hvert år for å handle, og det er ytterst sjelden hun kommer hjem med noe til seg selv. Hun har ti barnebarn og fem barn, og det er sjelden vi reiser tomhendte hjem etter søndagsmiddag. Vi har liksom alltid NOE med hjem. Fin dame, svigermoren min.

[Nenne]

Vi har aldri fått noen ting. Rett og slett. Vi får ikke jule- og bursdagsgaver og "bryllupsgaven" vår var en kunstnerisk opplevelse som først og fremst svigerfar ønsket seg og som vi hadde sagt fra at vi ikke ville ha.

Hadde vi fått noe fra den eldre generasjonen ville grensen min alltid ha gått ved ting som det ble stilt betingelser ved.

[annemede]

Jeg liker ikke gaver som kommer med føringer om hva de skal eller kan brukes til. Det gjelder både lite og stort. Ei heller gaver som er på feil side av loven.

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg liker ikke gaver som kommer med føringer om hva de skal eller kan brukes til. Det gjelder både lite og stort. Ei heller gaver som er på feil side av loven.

Samme her.

[Ciela]

Vi har fått forskudd på arv og får penger til jul , nyttår ,og fikk til bryllupet vårt . Svigerfar er en fornuftig mann og pengene er uten forpliktelser . Han stiller også opp innimellom som barnevakt . Svigerfar gir utifra sin egen økonomiske situasjon . Penger fra mine er utopi , jeg får kansje noe til bursdagen . Men har fått noe praktisk hjelp innimellom , men det sitter veldig langt inne og koster mere en det gir .

[Blå]

Vi fikk et forskudd på arv da vi kjøpte vårt første hus. Det var generøst og gitt med hjertevarme og uten noen føringer og vi takket pent og var takknemmelige.

[vixen]

Så lenge det er uten betingelser og de har råd så hadde jeg bare takket. Om mannen hadde fått større beløp uten å si ifra så synes jeg ikke det er greit. Vi har ganske felles økonomi og jeg hadde stusset veldig. En venninne takket nei til å få penger til å arrangere bryllup for svigermoren hadde veldig mange meninger om opplegget og visste at pengene da kom til å bli brukt som argument.

[Neket]

Svigermor har ikke så god råd, så jeg prøver jo så godt jeg kan å få henne til å slutte å kjøpe ting til ungene (mest klær). Men sånn ellers har jeg ingen hemninger så lenge giveren har råd, og det ikke følger forpliktelser med gaven. Jeg hadde nok syntes det var veldig rart hvis mannen hadde fått et større pengebeløp og ikke sagt noe til meg.

Mine foreldre har hjulpet oss med boligkjøp (forskudd på arv og kjøp av bolig til under markedspris), og mannen har ingen innvendinger, hvertfall ikke som han har videreformidlet til meg.

[Nabojenta]

Jeg har fått forskudd på arv av min far flere ganger. De pengene har gått inn i bil/hus/oppussing og andre småting som felles penger for meg og mannen. Jeg ville aldri brukt de pengene på å betale ned min del av gjelden el. Mannen tjener mye mer enn meg, og hans penger går også til fellesen.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Jeg har fått forskudd på arv av min far flere ganger. De pengene har gått inn i bil/hus/oppussing og andre småting som felles penger for meg og mannen. Jeg ville aldri brukt de pengene på å betale ned min del av gjelden el. Mannen tjener mye mer enn meg, og hans penger går også til fellesen.

Nå har vi ikke fellesøkonomi på store verdier, men for meg er det motsatt; det er helt åpenbart at min forskudd på arv er min (og kapteinens realisering av arv er hans særeie allerede).

[Nextlife]

Jeg tar i mot det jeg eventuelt måtte få, om det skulle hefte en forventning ved en gave kommer det helt an på hva det er.
Om du lager mat til 50 stykker til bursdagen min så kan jeg kjøpe nye hagemøbler til deg hadde funket helt fint for meg.
Jeg har også gitt penger til mine barn med forslag til føringer, f. eks "foreslår at dere bruker disse til en reise", eller "er påtenkt ny docking til deg, men du velger selv hvilken".
Om pappa kjøper røyk til meg så er det en disposisjon mellom meg og han, og noe mannen min overhodet ikke har noe med.

[Pegasus]

Vi fikk innflyttergave på 2000 kr en gang, da holdt vi på å besvime av sjokk. Tok det gladelig imot, og pusset opp en bod i kjelleren. Ellers får vi aldri noe, så det har aldri vært et tema.

Men skjønner at det kan føles vanskelig å få for mye også, og hadde satt grenser hvis så var tilfelle. Vet ikke hvor jeg ville satt grensen, men ville vært forsiktig med ikke å fornærme noen.

[Nextlife]

Hos oss har det heller ikke vært noen flow med gaver akkurat, men morsomt nok vil svigerfar nå donere saker verdt flere hundre tusen til oss.
Det er hobbyutstyret hans, og jeg tar det for gitt at han har et lønnlig håp om å få komme innom å bruke det av og til, uten at han har sagt noe om det ennå.

[Anne C]

Vi har det litt snaut nå om dagen, og jeg har fått litt penger av mamma. Jeg vet at mannen ikke er superhappy for det, men det får bare være. Vi trengte det der og da. Pappa vant en GOD slump penger i lotto for noen år siden, og det har blitt litt penger på oss etter det. Mannen har taklet det helt fint for å si det sånn.

Fra svigermor sin side så får vi ikke noe.