Hvor mye plass bør en idrett få ta?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Ja, men ungene vil jo spille kamper. De digger det jo.

Joa, de fleste sikkert, men det er også de som gjerne skulle vært i en bursdag men ikke føler at de kan pga kampmøtepress. Og de snakker gjerne ikke så høyt om det i lagsituasjonene.

Det året jeg hadde gutta med på fotballen var jeg mildt fascinert av sektfølelsen man fikk helt ned i åtte-niårsalderen. Laget fremfor ALT, lissom.

[Nenne]

Jeg synes moren var lur jeg som spurte, så dere slapp at ungene måtte velge bort noe de har lyst til og sikkert ville syntes det var dumt å måtte velge mellom.

Jeg synes det er liitt dumt at idretten tar så stor plass så tidlig, men ungene vil jo gjerne både spille kamp og gå i bursdag, så det at du sier fra at det er kamp den dagen og at det passer dårlig er helt greit.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tviler virkelig ikke på at fotball gir mye glede, og at barna som holder på med det virkelig elsker det og får mye ut av det. Men jeg syns organiseringen burde holde litt igjen, rett og slett. Tenke at disse barna skal ha tid til annet også, og at ikke minst; samfunnet rundt dem skal kunne organiseres uten å måtte ta hensyns til klassens barnefotballag i enhver sammenheng. Man MÅ faktisk ikke ha så mange kamper og cuper. Det går an å elske noe dypt og inderlig, uten et like høyt antall samlinger som oppleves som obligatoriske.

Enig. Og jeg har en gutt som har spilt fotball, i flere år. Kanskje hadde han spilt ennå, om ikke han stadig opplevde at man stappet inn fotball overalt hele tiden og hadde null fokus på å beholde gutta og på at de skulle trives.
Han valgte håndball hvor det der hvor han spiller er fokus på å beholde, fokus på miljø og forutsigbarhet ift trening og kamper.

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg synes moren var lur jeg som spurte, så dere slapp at ungene måtte velge bort noe de har lyst til og sikkert ville syntes det var dumt å måtte velge mellom.

Jeg synes det er liitt dumt at idretten tar så stor plass så tidlig, men ungene vil jo gjerne både spille kamp og gå i bursdag, så det at du sier fra at det er kamp den dagen og at det passer dårlig er helt greit.

Enig, helt greit å svare sånn når man blir spurt.

[Tallulah]

Det er sikkert lokale forskjeller, Nenne. Jeg tror allikevel fotball, og med håndball på andreplass, står i særstilling på landsbasis.

I dette konkrete tilfellet syns jeg selvsagt at det var greit at mammaen spurte, at Tjorven ga et helt OK svar, og det er helt fint å ta slike hensyn.

[Toffskij]

Jeg er ellers litt oppgitt over vårt håndballag, som skal ha hele tre ukers treningsopphold i sommer. La nå ungene ha litt ekte ferie, da! Hilsen ikke-akkurat-den-fødte-idrettsmor.

[nolo]

Jeg er enig med Tallullah. Det er synd at fotballen tar så mye tid og at så mye må tilpasses til den. Her er det trening to ganger i uken og kamp to ganger i uken, og foreldre har ansvar for dommer til hjemmekamper. Jeg ser at guttungen har glede av fotballen, men i det sekundet han ikke har lyst mer skal han få slutte. (jfr Nenne og korps)

Tjorven som lagleder kunne vel ikke svare annerledes?

[Koma]

Her spiller de to yngste fotball i en av Norges største klubber i antall lag. Det er ikke klasselag, men de er satt sammen på tvers av trinnet innenfor samme skole, dermed blir det ikke så sårbart. Når det er sagt ville jeg aldri tillatt at de meldte avbud til bursdag pga. trening eller kamp, såfremt ikke det satt laget i en krise. Nå er det ikke problemstilling her, vi har også Facebookgruppe og det er ikke manko på barn som tar en kamp for ett annet lag ved behov. Og det er mange som melder avbud.

Kan hende det endrer seg når de blir eldre, men foreløpig trumfer bursdag alt hos mine barn.

Min yngste går også på ridning til den nette sum av 320 kr timen. Det er ikke få ganger at hun har måttet droppe ridetimen til bursdager, og da merker jeg at jeg gjerne ville prioritert annerledes.

[Billa]

Jeg synes det er naturlig hensyn å ta når man VET at mange av gjestene er aktive i en felles aktivtet. Det være seg korps, turning eller fotball liksom. Lagidrett krever jo strengt tatt at alle tar et takk og bidrar, og sånn sett bør innstillingen være at forpliktelsene til lagkameratene er viktige.

Hos oss fikk vi lov til å velge hvilke cuper vi ville være med på, og så meldte klubben på antall lag utifra det. Ikke noe press. Jeg synes fotball inne i mellom får ufortjent mye pes for å ta fokus og å være tidkrevende. Kanskje fordi den er så utbredt? For de helt minste i starten kreves det liksom ikke mer enn to bein og en ball, og de fleste lokale miljøer klarer å stable på beina en trener og lagleder. Jeg skulle likt å sett aktivitetsnivået rundt om hvis man kuttet ut de lokale forballinitiativene? Lillebror trener 3 dager i uka, og spiller kamp 1.dag. For oss spiller det ingen rolle. Vi er på jobb og hjemme uansett, og jeg synes jeg er heldig som har en gutt som trives med interessen sin.

[Tjorven]

Knerten har spilt seriespill siden siden 1. klasse med kamper nesten hver uke.

På guttelagene er det ikke noe problem å få lånt spillere, men jentene er bare ett lag og de som er yngre spiller ofte nesten samtidig. Så alternativet er ofte at det ikke blir kamp hvis 4 ikke kan møte.

Det er jo ofte at de som driver med andre idretter må takke nei, men siden de driver med forskjellige ting så går det ikke utover bursdagsfeiringen når den ene ikke kommer. Men når 4 av 11 ikke kommer, så merkes det jo godt.

[Tallulah]

Som sagt: det er mye fint med fotball. Det er fint med samhold, lagspill og forventning. Det er supert å finne noe man brenner for og vil gjøre hele tiden. Men alt dette er mulig uten den enorme beslagleggingen av tid og ressurser som er tilfelle mange steder. Hos oss er det kun fotballen som skoleavslutning, foreldremøter og andre barns bursdag legges utenom. Ingen tar hensyn til treningstider eller samlinger for noen andre fritidsaktiviteter. Grunnen til det er selvfølgelig den store oppslutningen, og beslagleggingen av tid. Samt at jeg mener det er skapt et slags unntak for fotball, av klubbene. Om hun ene som danser ballett ikke kan komme gjør ikke det like mye som om hvis 12 av 15 gutter ikke kan. Jeg syns det er supert å ta hensyn og gjøre sitt beste for å være smidig så man får til både bursdag og kamper.

[Tallulah]

Her vi bor er det heller ingen lagsporter som opptar like mye tid som fotball, Billa.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Her vi bor er det heller ingen lagsporter som opptar like mye tid som fotball, Billa.

Er det noen andre lagidretter som er så tilgjengelige som fotball ofte er da? Jeg ser jo liksom for meg at hvis det var basketanlegg tilgjengelig på hver løkke, ville det også vært en mer utbredt idrett? De fleste andre lagidretter krever rett og slett noe mer tilretteleggelse enn fotball.

Her vi bor er det egentlig bare fotball som er lavterskel fellesidrett lokalt. Ellers så er det masse man være med på, men det krever transport til andre deler av kommunen/nabokommunen.

[Bille]

Hos oss går bursdag foran kamper. Ingen sektfølelse her. Virker som alle er enige om det. Kræsjer det prøver man å låne spillere fra andre klasser/skoler (tre skoler, et lag) og hvis ikke det går flyttes kampen.

[Kiwi]

Jeg er av de som blir overrasket over de av dere som lar barna velge idretten fremfor bursdager. Her må jeg da ha som utgangspunkt alder på barna mine, da jeg antar at synet mitt endrer seg noe når barna blir en tre-fire år eldre (har 2007-barn som referanse).

Når vi arrangerer bursdag, forhører jeg meg med de andre foreldrene, og forsøker å finne en dag som ikke krasjer med andre ting. Det har gått fint hittil.

Ang fotball så har vi en kamp og en trening pr uke, samt flere lag i samme årskull. Det er dermed langt flere kamper/treninger enn bursdager. Jeg synes det er veldig viktig å prioritere bursdagene for samhold i klassene. Mye viktigere enn kamper. Satsningsnivået i klubben er heller ikke så høyt. Det er jeg glad for, da blir presset om å være med ikke så stort, og det mener jeg helt klart er på sin plass da det er barn vi snakker om.

[rine]

Ja, idretten tar for mye plass, og spesielt fotballen. Det er fullstendig tullerusk at seksåringer trener to ganger i uka og 10-åringer tre, og jeg synes slett ikke det trenger å være kamper nesten hver helg slik det har vært her i flere år.
Når det er sagt, hvor mye plass f.eks. fotball skal få lov til å ta, avhenger av nivå og alder, tenker jeg. For min fotballgutt-13- sitt vedkommende, har de nå begynt å spille på nivådelte lag og i serien. Da snakker man mye planlegging for enkelte og store konsekvenser hvis halve laget plutselig bestemmer seg for å droppe en kamp. Det er jo ikke bare resten av laget det er kjipt for, det handler jo også om et motstanderlag der foreldre/trenere har fikset og ordnet for å kjøre/trene/hente osv. Jeg har selv vært i en situasjon der jeg avlyste helgeplaner for å kjøre et par mil på kamp en lørdag, bare for å få beskjed tre timer før avreise at kampen ble avlyst fordi motstanderlaget ikke klarte å stille lag likevel. Det er kjipt, og rimelig respektløst- synes jeg.
Svaret mitt er todelt, altså- idretten tar for mye plass for tidlig, men på et eller annet punkt må det være rom for at den tar mye plass. Det punktet trenger ikke kommer før ganske sent på barneskolen, tenker jeg.

[Apple]

Jeg er helt enig med Tallullah. Og jeg har unger på fotball og ishockey. Mine barn liker kamp, men kan bli stresset av presset om deltagelse. De har rett og slett stort behov for fritid utenom også. Jeg synes jeg ser min sønn velge idrett fremfor bursdag! Da hadde han sluttet, tror jeg.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tviler virkelig ikke på at fotball gir mye glede, og at barna som holder på med det virkelig elsker det og får mye ut av det. Men jeg syns organiseringen burde holde litt igjen, rett og slett. Tenke at disse barna skal ha tid til annet også, og at ikke minst; samfunnet rundt dem skal kunne organiseres uten å måtte ta hensyns til klassens barnefotballag i enhver sammenheng. Man MÅ faktisk ikke ha så mange kamper og cuper. Det går an å elske noe dypt og inderlig, uten et like høyt antall samlinger som oppleves som obligatoriske.

Det er de ivrige og ambisiøse foreldretrenerne som drar i gang cuper og turneringer.
I min fotballkrets er det 6-8 lag i hver pulje og disse skal spille mot hverandre(i lille Es pulje er det bare 5 lag), dvs at fra påske til sommerferien såkalte dette gå uten å ta helt av, men ...

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Enig. Og jeg har en gutt som har spilt fotball, i flere år. Kanskje hadde han spilt ennå, om ikke han stadig opplevde at man stappet inn fotball overalt hele tiden og hadde null fokus på å beholde gutta og på at de skulle trives.
Han valgte håndball hvor det der hvor han spiller er fokus på å beholde, fokus på miljø og forutsigbarhet ift trening og kamper.


Enig, helt greit å svare sånn når man blir spurt.

I mitt nærområdet er det motsatt, håndballen er kun for de som satser. Fotballen gir tilbud til absolutt alle!

Opprinnelig lagt inn av Bayone, her.

Her starter seriespillet fra 9 år, ikke med tabeller og resultat men med oppsatte terminlister. Det er ikke så veldig mange kamper i sesongen synes jeg, 5-6 lag i pulja og dobbelserie.

Det er tydeligvis forskjell fra krets til krets, i min krets spiler de yngste aktivitetsturneringer frem til de er 9 år, dvs tre turneringer om båren og tre om høsten(her er det tirsdag som er turneringsdag, og alle lag spiller tre kamper i løpet av noen timer).

Jeg har to unger(ungdommer)som spiller fotball og jeg gir hver sesong beskjed om hva som går foran, bla skole og aktiviteter på skolen.

Når noen spør om det kolliderer er det helt innafor å si ifra, uten å føle at en er overivrig eller fotballidiot.

[Elise]

Her er det aldri seriekamper i helgene, og vi ville nok prioritert bursdag foran fotball, men begge mine er jenter, det er kanskje mindre seriøst enn guttefotballen. F.eks er trening i morgen avlyst for ei av jentene, fordi det er skoleavslutning på to av de tre skolene som tilhører laget.

I vårt liv med korps, ballett og fotball synes jeg faktisk ikke fotballen tar så mye tid. Ikke like mye som det andre her beskriver. Det føles litt mye akkurat den helgen vår klubben har kjempestor cup og en må stille på to dugnader for hvert lag man har barn på, men ellers er det greit.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Her er det aldri seriekamper i helgene, og vi ville nok prioritert bursdag foran fotball, men begge mine er jenter, det er kanskje mindre seriøst enn guttefotballen.

Det er nok veldig ulikt fra lag til lag. Hos oss er definitivt jentene minst like "seriøse" og ambisiøse som gutta. Bursdager har likevel definitivt førstepri både for 2.- og 4.-klassingen, men de er begge alene på laget i sine respektive klasser, så det blir ikke noe praktisk problem å få fylt opp plassene deres. (Seriespill fra 1. klasse her også, for øvrig, én gang i uka fra ultimo april til medio juni, og så tilsvarende halvannen måned på høsten.)

Ser for øvrig at håndballen har høyere prioritet enn bursdager hos flere, men det er kanskje tilfeldig og litt opp til den enkelte familie.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Her er det trening to ganger i uken og kamp to ganger i uken

Når begynner de med dette? Jeg kan ikke forestille meg at jeg skal klare å følge opp en idrett som tar så mye tid, selv om jeg har bare ett barn.