Spinnoff: Hvorfor begynner folk å røyke?

[Inagh]

Jeg er født i 1969 og er barn av storrøykende foreldre. Jeg hata det så intenst at jeg sverga jeg aldri skulle begynne, et løfte jeg har holdt.

På den tiden røykte alle, mer eller mindre. Nesten alle foreldrene røkte, større søsken røkte, jeg var dritmisunnelig på bestevenninna mi som vokste opp i røyfritt hjem, det lukta så godt der (hun begynte røyke) - etterhvert, når vi begynte på ungdomsskolen var det en fast gjeng i røykegropa i friminuttene, og på videregående var det et flertall i klassen som røkte, også var det slik på videre studier som høyskole og universitet - jeg er barn av Generasjon Røykere, ser det ut som. Jeg tror ikke det ble sett på hverken som spennende eller kult, det var liksom noe man bare begynte med som en del av det å bli voksen.

Jeg ble visst aldri voksen, jeg - og takk for det, for jeg har fulgt familie og venner gjennom røykeslutt (ingen røyker fast lenger), og de har virkelig hatt en tøff jobb mange av dem med å slutte.

[Vianne Rocher]

Jeg ble småsusa i hodet av det og syntes det var gøy. Startet med å festrøyke, og røykte også litt i sosiale settinger. Den gangen var det jo vanlig med røyking på cafe og utesteder, så da røykte jeg som regel. Syntes det var bedre/gøyere å ta meg en røyk selv enn å sitte å passivrøyke alle andres røyk. Jeg var aldri avhengig og det var kun sammen med andre jeg kunne ta meg en røyk.

Etter at røykeloven kom døde den sosiale røykinga helt ut og nå har også festrøykinga tatt helt slutt, har ikke røykt på godt over fire år. Savner det ikke.

Når jeg gikk på ungdomsskolen var det ikke slik lengre at de kule røykte. Det var heller omvendt vil jeg si. De jentene i klassen min som røykte var de som hang med rånerne, ikke noe man så opp til. På videregående ble det derimot mer akseptert at folk røykte, kom vel i samme slengen som at "alle" begynte å feste og dermed også festrøyke.

[Fersken]

Som den lille opprøreren jeg var så begynte jeg vel bare på trass. Sammen med heftig festing og at jeg hang med de litt eldre gutta, så var det absolutt et poeng å være litt tøffere og kulere enn jeg følte meg. Begge mine foreldre røykte fast da jeg vokste opp, pappa med pipe og mamma med rullings.

Jeg sluttet ved en tilfeldighet for 14 år siden og har ikke savnet røyken en dag.

[Serafin]

Fordi det var kaldt, og jeg var sur.

Helt seriøst, første røyken var fordi det var kaldt, og jeg var sur på en eller annen, og sto i røykeskuret sammen med venninner på folkehøgskolen, og sa "pokker heller, kan jeg få bomme en?" Og alle sa "men herregud, du som er så snill og pliktoppfyllende, DU kan da vel ikke røyke?"

Det kunne jeg visst.

[Pelle]

Jeg ville være kul og skulle på sommerleir. Var vel 14 år. Det funka, ble kulere med røyk.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Grunnen til at jeg lurer er at jeg har barn som nå nærmer seg den alderen som jeg var da jeg forsøkte meg. Så kanskje jeg burde ha argumentasjonsrekka klar?

Jeg har jobbet på en del ungdomsskoler rundt i Oslo, hovedsakelig i øst, og det er i grunnen veldig få ungdomsskoleelever som røyker. Ved den siste var det 3 paralleller på tre trinn og bare én av elevene som røykte, i hvert fall slik at vi fikk det med oss. Men desto flere snuste da. Jeg hadde ikke vært det spor bekymret for at mitt barn skulle begynne å røyke dersom han var tenåring nå, egentlig.

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg vokste opp i et storrøykerhjem, og tro meg, det var ubehagelig enda så vant jeg var til lukta. Særlig i bilen. Så jeg ble helt anti, og har aldri prøvd et eneste trekk. (Søsknene mine ble derimot storrøykere.)

Samme her. Jeg blir skikkelig dårlig av røyk da, så det er i grunnen uaktuelt.

[him]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Var det de kule som røykte, altså? Hvis jeg tenker tilbake på gjengen i røykehjørnet på videregående er jeg enig i at man fant få av de absolutt ukule der, men det var også veldig mange såkalt "populære" som ikke røykte, så jeg vet ikke.

På ungdomsskolen var det de som var "tidligst ute" som røykte, og det var litt slik at de folkene ble sett på med skrekkblandet fryd. På videregående var man hverken kul eller ukul. Men det var veldig sosialt å røyke - bare å gå bort til noen du ikke kjente å spørre om fyr (i dag har vel det å spille pokemon samme effekten! ;-)

[rine]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

På ungdomsskolen var det de som var "tidligst ute" som røykte, og det var litt slik at de folkene ble sett på med skrekkblandet fryd. På videregående var man hverken kul eller ukul.)

Ja, det tror jeg kanskje du kan ha rett i.

[Guava]

Som mange av dere er inne på så er det nok store forskjeller på hvorfor folk begynner å røyke nå enn det var for 28 år siden (da jeg gikk ungdomsskolen).

Jeg kjenner veldig mange ungdomsskoleelever og treffer flere hundre i ulike sammenhenger gjennom jobb. Røyk er ikke noe tema.
Det som nesten virker som røyk nå er energidrikkene.

De gjengene som står og drikker energidrikker minner om røykegjenger fra jeg gikk på ungdomsskolen.

Det var ikke veldig sosiale stigma i noen retning mtp røyking da jeg gikk på ungdomsskolen. Det var såpass vanlig og folk fra alle slags gjenger røkte.

[amylin]

Husker jeg begynte å røyke fordi det så kult ut og de kule og tøffe gjorde det. Svake menn'sker, jeg si'r; svake menn'sker ... og ja, jeg var absolutt en av dem.

[Candy Darling]

Jeg har ikke noe forhold til om røykerne var kule eller ikke på gymnaset, det var så mange som røykte og de var vel nokså forskjellige. Men i jobbsammenheng på nittitallet var de sosialt morsomste skjevdelt til fordel for røykere.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg har ikke noe forhold til om røykerne var kule eller ikke på gymnaset, det var så mange som røykte og de var vel nokså forskjellige. Men i jobbsammenheng på nittitallet var de sosialt morsomste skjevdelt til fordel for røykere.

I wouldnt know. :så ung at jeg knapt jobbet på nittitallet:

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

I wouldnt know. :så ung at jeg knapt jobbet på nittitallet:

Jeg rakk hele tre år. Men det var gullårene!

[Pasta]

Jeg har aldri røyka. Tror det er fordi jeg alltid har vært litt "overfornuftig".
I mitt kull (-74), var det få som røyka, og også få av mine yngre venner.
Røyk syns jeg er et ganske sjelden fenomen.
Både jeg og ungene var helt sjokkerte da vi nettopp var i Stockholm og gikk i en røyktåke uansett hvor vi var. "Alle" røyka der.

Det jeg undres over er snusbruk! Jeg kjenner så utrolig mange som snuser. Og flere venner og bekjente (særlig jenter) har begynt med snus langt opp i 30 årsalderen.
Hva er det? De argumenterer selvsagt med at det er helt ufarlig.
Med snus lukter man vondt og ser ikke særlig bra ut. Merkelig at ellers forfengelige jenter vil seg selv så vondt.

[Inagh]

I ungdomstida hang jeg forresten mye sammen med folk fra Indremisjon- og Pinsemiljøet, altså aktivt kristen ungdom. Hovedvekten av disse unge menneskene røkte. Ja, det var også, som tidligere nevnt, en helt vanlig greie i min generasjon, noe man bare gjorde, men en del av dem var også åpne på at røyking var deres form for opprør mot "kristenimaget," deres form for å vise at de slett ikke var så prektige som de liksom skulle framstå å være. Grensa for opprør gikk på alkohol - alkohol var fyfy og noe alle visste de ikke skulle røre, og dermed begynte de å røyke i stedet, for noe galt måtte de jo finne på.

[Anne C]

Det begynner å bli noen år siden vi hadde elever som snikrøyka på skolen. Nå begynner de med snus som regel en gang i løpet av 9. klasse hvis de starter.

[GydaG]

Jeg begynte helt på egenhånd, var aldri sammen med noen da jeg røyka og egentlig var jeg anti-røyk. Men det handlet vel om å gjøre noe annet enn å spise, eller skade seg, og røyk funka best der og da. Var 14, og ble ikke noe kulere heller. Hadde to "hjem", ett fullt av røyk og ett uten, så jeg vet ikke.

Slutta før jeg fikk barn, ble veldig anti etter det, nå syns jeg det bare er snålt at folk gidder å kaste bort tid, penger og helsa si på sånt ræl.

[Strå]

Jeg vokste opp med en mor som røyka inne og i bilen. Hvor mye jeg har spydd pga av det vet jeg ikke. Antirøykeren, det var og er meg, til tross for at jeg røyker selv.

Ingen av vennene mine røyka, jeg bare ville prøve hvor fælt det smakte og likte det fra første trekk. Hvor idiot går det an å være? Da var jeg femten år.

På jobben på nittitallet gikk jeg, som røyker, i bresjen for å få gjort kantina, resepsjonen og samlingsrommene røykfrie.

For et år siden begynte jeg å røyke igjen etter noen års opphold. Helten røyker også.

[Guava]

Jeg husker at vi ble fortalt skrekkhistorier om hvor fælt det smakte med røyk og at man ble kvalm og brakk seg.

Jeg var nysgjerrig og prøvde og likte det umiddelbart. Selv om jeg synes det lukter og aldri ville begynt på igjen så er jeg sikker på at jeg fremdeles synes det ville være kjempegodt.

[Karamell]

Jeg har aldri prøvd og var nokså antirøyk i ungdommen. Jeg er nok mer redd for at ungdommene nå kommer til å snuse enn røyke. Så jeg er glad for at mannen klarte å slutte å snuse for 2,,5 år siden.