Vi tok en impulstur til Besseggen nylig, siden jeg ble så inspirert av Besseggentrådene som har vært i det siste. Her er mine erfaringer fra dagen (som sikkert kan være helt annerledes enn andres), som kanskje kan være til nytte for de som lurer på å gå turen selv. Fint om andre legger inn sine inntrykk og turrapporter etter hvert! Kom gjerne med kommentarer og spørsmål til det jeg har skrevet også.
Vi (barn på 9 og 11 og en voksen) hadde smurt med niste til frokost, lunsj og et måltid til, til sammen 7-8 skiver til hver og jeg spise 6 av mine skiver. Da kunne vi møte opp på brygga ved båten kl. 7 for å komme raskt avgårde. Dagen vi gikk, var en hverdag med flott værmelding og sol om morgenen. Siden det ikke var helg, var det litt roligere enn de travleste dagene, men jeg tror vi hadde ca. 15 foran oss i køen til båten, selv om vi altså var tidlig ute.
Båten brukte kort tid inn til Memurubu (20 min?), så om man ikke kommer med første båt, er det mange flere muligheter. Vi antok at vi kom til å bruke lang tid på turen, så vi ville derfor være tidlig på brygga. Av sikkerhetsgrunner må man sette fra seg ryggsekken på på et ”oppsamlingssted” på båten, så det er lurt å ha frokostmatpakken og -drikket klart hvis man har tenkt å spise mens man kjører innover. Når man kommer fram til Memurubu, er det to toaletter ved brygga, og det er siste sjanse til dobesøk før man er tilbake på Gjendesheim. Jeg tror det er toalett på båten også.
Fra Memurubu starter det med en lang, lang oppoverbakke (fra ca. 1000 moh til ca. 1500). Vi visste at vi måtte spare på kreftene, så vi tok det rooolig. Vi hadde femminutters kjeks- og drikkestopp for omtrent hver hundre høydemeter vi gikk og noen pustestopper innimellom der igjen. Er det klarvær, får man belønning i form av bedre og bedre utsikt over Gjende! Etter hvert går man og ser mot Besshøi (2258 moh), og vi var glad det ikke var så høyt vi skulle. Omtrent her får man også de første glimtene av eggen langt framme.
På andre siden er Gjende ser man Knutshøi, som jeg har veldig lyst til å gå.
Selve Besseggen kommer først halvveis på turen, og mange er nok ikke forberedt på hvor mye man skal gå både før og etter den mest kjente delen av turen. Etter å ha passert 1500 moh går det litt nedover til Bjørnbøltjønne, og like etter dette klare, blå vannet er det en bekk der vannflasker kan fylles. Det kan være lurt, for det er fortsatt mye igjen av turen!
Bandet er den smale ryggen som skiller Bessvatnet fra å renne ned i Gjende. Ned til bandet er det ganske bratt, og vi måtte klyve for å komme ned der T-merkingen gikk. Jeg tror kanskje det går en litt lettere sti litt lenger til venstre (nord), men vi syntes det var morsomt med den bratte veien. Nede ved Bessvatnet kan det være fint å ta matpause (vi tok vår litt før). Da kan man også se litt på dem som går oppover eggen før man setter i gang selv.
Besseggen er så bratt at man må klyve/klatre for å komme oppover. For noen kan det være tungt (det er en lang vei for mange å gå hit med mye oppover og bortover – jeg hadde 20.000 skritt på Fitbiten nederst på eggen, tror jeg), men det er bare å ta det rolig. Hvis man trenger å stoppe og puste, er det lurt å gjøre det der det er små platåer eller litt plass for andre å komme forbi. Vi hadde 3-4 sjokoladepauser på vei opp, og det gikk overraskende greit. For den som litt har høydeskrekk: Det kan kanskje være lurt å holde øynene på og oppover fjellet heller enn å kikke mot kantene og nedover. Det er luftig et par steder, men på ingen måte farlig. Det er lett finne veien med t-merking og slitt fjell. Det går mange titusener over Besseggen hvert år, men ingen ramler ned.
For den med mye høydeskrekk: Jeg har ikke høydeskrekk selv, så det er vanskelig å si noe bastant, men man må være klar over at det er både bratt og luftig flere steder på denne turen, og det er langt å gå tilbake til Memurubu hvis man ikke tør å gjennomføre. For den som ikke har høydeskrekk: Husk å snu deg og se tilbake på den fantastiske utsikten ned mot Bessvatnet og Gjende og snødekte, spisse topper innover vest i Jotunheimen. Fantastisk vakkert, synes jeg.
__________________
There is a crack in everything. That's how the light gets in. (Leonard Cohen, 1992)