"Jeg er ikke ute etter noen, jeg er ute etter noe"

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Jeg er enig i at man kan begynne med legene og ikke sykelønnsordningen. Vi trenger en holdningsendring. Det er f.eks (og jeg har ikke tid å finne link men kanskje senere så dere får ta det med en klype salt til dess) fakta at hvis en person blir ufør, blir gjerne flere i omgangskretsen hennes/hans det også. Det er smittsomt.

I lokalmiljøet:
http://www.dn.no/nyheter/politikkSam...etrygd-smitter

Mellom foreldre og barn:
http://www.aftenposten.no/okonomi/Tr...on-94127b.html

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

I lokalmiljøet:
http://www.dn.no/nyheter/politikkSam...etrygd-smitter

Mellom foreldre og barn:
http://www.aftenposten.no/okonomi/Tr...on-94127b.html

Den om lokalmiljøet er frå 2006. Eg ser blant anna at Åmli står høgt på statistikken der og dei har jo gjort nokre veldig vellykka tiltak for å få ned sjukefråveret. Eg har litt problem med å sjå relevans for såpass gamle tal, all den tid heile sjukelønnsordninga blei endra sommaren 2011. Det er store endringar i krav til oppfølging, både for arbeidstakar og arbeidsgivar etter dette.

Den andre saken du lenker til, har fått tilsvar her:

Sitat:

Disse viste at familiær opphopning av uføretrygd best kunne forklares ved hjelp av genetiske faktorer. Det samme gjaldt sykefravær. Det var derimot ingen holdepunkter for at miljøeffekter, for eksempel sosial læring i familien, bidro til denne likheten.

http://www.aftenposten.no/meninger/d...g-114597b.html

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

.

Den andre saken du lenker til, har fått tilsvar her:


Sitat:

Sitat:

Disse viste at familiær opphopning av uføretrygd best kunne forklares ved hjelp av genetiske faktorer. Det samme gjaldt sykefravær. Det var derimot ingen holdepunkter for at miljøeffekter, for eksempel sosial læring i familien, bidro til denne likheten.

http://www.aftenposten.no/meninger/d...g-114597b.html

Det er i alle fall det som er framheva i denne saken her, om tvillingstudier frå Folkehelseinstituttet.

Men det er jo ganske mange sjukdommar kor ein ikkje veit om det er genetikk eller miljø som utløyser. Er depresjon arveleg eller blir ein meir disponert for depressive reaksjoner fordi ein har vekse opp med ein alvorleg deprimert og tidvis utilgjengelig forelder?

[Niobe]

Jeg tror du har et viktig poeng, nokon. For ganske mange lidelser ville det antagelig kostet mer å korte ned ventetiden for behandling enn å risikere å ha noen langtidssykemeldte. Om vi skal se rent økonomisk på det, i et større perspektiv.

[Luftslottet]

Ok, rine, jeg synes egentlig jeg svarer greit på det:

Opprinnelig lagt inn av HI

Tror du Norge er modent for endringer i sykelønnsordningen, og hva tror/håper du at disse endringene vil gå ut på.

Ja, jeg tror vi er modne for det, og jeg håper disse endringene går i retning av mer effektiv behandling for å få folk raskere i arbeid i løpet av sykemeldingsperioden, altså før AAP.

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet

Jeg tror nemlig det er MYE sykepenger å spare på litt mer effektiv og obligatorisk behandling. Ikke bare basert på eget sykdomsforløp, men også etter å ha sett nære venner måtte bruke årevis og alle sine krefter på å krangle seg til behandlingsopplegg som faktisk virker og skikkelig utredning, i stedet for parkering hjemme og rare kurs på NAV. De som (mot formodning) ikke er interesserte i å komme seg i jobb så raskt, kommer seg sikkert enda treigere videre i livet.

Kjør debatt!

[rine]

Luftslottet: Behandling bør kanskje også være å lære seg å takle alt det kjipe livet har å by på samtidig som man går på jobb. Ikke langvarige opphold på opptreningssentre eller x-antall timer hos fysioterapeut?

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Luftslottet: Behandling bør kanskje også være å lære seg å takle alt det kjipe livet har å by på samtidig som man går på jobb. Ikke langvarige opphold på opptreningssentre eller x-antall timer hos fysioterapeut?

Absolutt. Men da trenger man også en forståelse av at ikke alle har lært seg å mestre livet hjemmefra, og trenger hjelp til å lære seg det som voksne. Eller at folk har fått tildelt mer enn sin skjerv, og trenger hjelp til å komme videre. "Ta deg sammen og gå på jobb!" leser jeg mellom linjene her. Og det mener jeg at de færreste blir friske av å få høre. Men et budskap om at "det er sunt for deg å gå på jobb, men du trenger denne behandlingen for å bli frisk/mestre livet i tillegg, det vil kreve en del jobb av deg, men det er det verdt".

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har aldri sagt at dette er majoriteten av trygdemottakere. De aller fleste som mottar aap gjør det med god grunn. Men ikke alle, og jeg synes det er viktig å se på hvilke virkemidler som kan få disse i jobb. Og da må man besten ta debatten.

Jeg tror at individuell oppfølging og kartlegging av hva det er som skal til hos hver enkelt er det som må til.

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Absolutt. Men da trenger man også en forståelse av at ikke alle har lært seg å mestre livet hjemmefra, og trenger hjelp til å lære seg det som voksne. Eller at folk har fått tildelt mer enn sin skjerv, og trenger hjelp til å komme videre. "Ta deg sammen og gå på jobb!" leser jeg mellom linjene her. Og det mener jeg at de færreste blir friske av å få høre. Men et budskap om at "det er sunt for deg å gå på jobb, men du trenger denne behandlingen for å bli frisk/mestre livet i tillegg, det vil kreve en del jobb av deg, men det er det verdt".

Og JA, det er dyrt, men særlig hos unge vil det kunne ha stor forebyggende virkning for videre dårlig helse, og en karriere av utenforskap. Det er veldig viktig å få folk inn i arbeidslivet og holde dem der, og det er ikke nødvendigvis legen som er nøkkelen.

Jeg slenger på min favorittkjepphest: Veldig mange uføre (og fengslede, som jo også er utenfor arbeidslivet) sliter med for dårlig leseevne. I et samfunn som vårt, med teoretisering også av yrkesfagene, er det et stort problem.

Lesesenteret i Stavanger har forsket på sammenhengen mellom dårlig leseevne og opplevd helse: http://forskning.no/forebyggende-hel...iktig-kunne-ta

Mange av de som leser dårlig opplever dårligere helse enn de som leser bra.

Dårlig leseevne er gjenstand for både genetisk og sosial arv.

Om nå bare nettsidene til Lesesenteret hadde funka skikkelig, kunne jeg også vist til at de anser lesing som den enkeltfaktoren som gir størst risiko for å falle utenfor arbeidslivet. Legg i tillegg til voldsomt sprik mellom selvrapportert leseevne og resultatene i testene.

Til syvende og sist koker det ned til at årsakene til at folk ender opp med å leve for statens regning er såpass komplekse at det kunne være hensiktsmessig å se bredere på livet til hver enkelt og finne ut hvor skoen trykker, og hvor tiltakene bør settes inn.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tror du har et viktig poeng, nokon. For ganske mange lidelser ville det antagelig kostet mer å korte ned ventetiden for behandling enn å risikere å ha noen langtidssykemeldte. Om vi skal se rent økonomisk på det, i et større perspektiv.

Det kan godt hende, altså. Eit år på AAP er ganske mykje mindre enn ei årslønn for ein spesialist i psykiatrien, trur eg. Samtidig har eg høyrd fleire historier frå medpasientar dei siste åra, om kor vanskeleg det er å få hjelp før ein blir for sjuk. Og eg trur mange strekk seg langt, lenge, og når dei då krasjer fullstendig, går det lenger tid enn om dei hadde fått behandling tidlegare.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Luftslottet: Behandling bør kanskje også være å lære seg å takle alt det kjipe livet har å by på samtidig som man går på jobb. Ikke langvarige opphold på opptreningssentre eller x-antall timer hos fysioterapeut?

Det vil vel vere ganske individuelt.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg tror man kunne kommet langt ved å finne ut mer om hvorfor det er så høyt sykefravær i noen deler av arbeidslivet, men andre deler har lavt fravær. Jeg jobber i en bransje med lavt sykefravær og tror at det kunne vært en del å hente for de bransjene med høyt sykefravær i å se til oss for hvordan de kan endre de ansattes arbeidshverdag slik at helsebelastningen blir lavere. Min overbevisning er at både de fysiske og psykososiale arbeidsforholdene i mange typiske kvinneyrker er med på å gjøre folk sjuke. Så lenge ikke dette endres vil det ikke hjelpe å ta fra folk penger.

I tillegg er min kjepphest at vi må huske at Norge har en av verdens største prosentandel av folk i arbeidsfør alder ute i arbeidslivet. Å sammenligne med andre land går ikke uten å ta dette med i betraktningen.

Det trur eg er veldig sant.

[Røverdatter]

Jeg tror man kunne kommet langt ved å finne ut mer om hvorfor det er så høyt sykefravær i noen deler av arbeidslivet, men andre deler har lavt fravær. Jeg jobber i en bransje med lavt sykefravær og tror at det kunne vært en del å hente for de bransjene med høyt sykefravær i å se til oss for hvordan de kan endre de ansattes arbeidshverdag slik at helsebelastningen blir lavere. Min overbevisning er at både de fysiske og psykososiale arbeidsforholdene i mange typiske kvinneyrker er med på å gjøre folk sjuke. Så lenge ikke dette endres vil det ikke hjelpe å ta fra folk penger.

I tillegg er min kjepphest at vi må huske at Norge har en av verdens største prosentandel av folk i arbeidsfør alder ute i arbeidslivet. Å sammenligne med andre land går ikke uten å ta dette med i betraktningen.

[annemede]

Sånn prinsipielt om sykelønn.
Ja, vi burde kanskje hatt karensdager. MEN, det ville gått ut over lærere og sykepleiere (og leger) *ser i krystallkulen*
Jeg har nå en jobb hvor jeg kan enten jobbe hjemmefra, da unngår jeg å føre syk dag. Avspasere eller en blandings av avspasering/jobbe hjemmefra. Og da unngår jeg kutt i lønn.

Jeg ønsker IKKE at f.eks. sykepleiere som pleier kreftsyke skal gå på jobb når de er syke.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Sånn prinsipielt om sykelønn.
Ja, vi burde kanskje hatt karensdager. MEN, det ville gått ut over lærere og sykepleiere (og leger) *ser i krystallkulen*
Jeg har nå en jobb hvor jeg kan enten jobbe hjemmefra, da unngår jeg å føre syk dag. Avspasere eller en blandings av avspasering/jobbe hjemmefra. Og da unngår jeg kutt i lønn.

Jeg ønsker IKKE at f.eks. sykepleiere som pleier kreftsyke skal gå på jobb når de er syke.

Dette er jeg enig i. Jeg bruker sjelden sykedager (tre-fire i løpet av de siste 7 årene tror jeg), og det er jo fordi jeg kan jobbe hjemmefra når jeg ikke er i toppform. Og når jeg har syke barn. Ikke alle har den muligheten.

[rine]

Røverdatter: Jeg mener å ha lest forskning der akkurat dette var tatt med i betraktningen, men at vi likevel ligger høyre. Angående andelen sykmeldte i typiske kvinneyrker, tror jeg det har både med aksepten for at "nok er nok, nå må du ta vare på deg selv litt, ingen takker deg for å slite deg ut" er mye større blant kvinner enn blant menn, og selvsagt at en del kvinneyrker (innen helsesektoren spesielt) er belastende og har et stort arbeidspress. Der jeg jobber er det overvekt av kvinner, men også ganske mange menn, men av en eller annen grunn er det langt flere kvinner som blir sykmeldte av hardt arbeidspress. Samtidig vet jeg ikke helt hva vi skulle gjort om alle hadde "jobbet som en mann" hos oss. Mest sannsynlig lagt ned hele bedriften.
Mannfolk er jo generelt latere.
:lener seg tilbake og venter på å bli "arrestert" :

Annemede: Ingen har diskutert karensdager i denne tråden.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Røverdatter: Jeg mener å ha lest forskning der akkurat dette var tatt med i betraktningen, men at vi likevel ligger høyre. Angående andelen sykmeldte i typiske kvinneyrker, tror jeg det har både med aksepten for at "nok er nok, nå må du ta vare på deg selv litt, ingen takker deg for å slite deg ut" er mye større blant kvinner enn blant menn, og selvsagt at en del kvinneyrker (innen helsesektoren spesielt) er belastende og har et stort arbeidspress. Der jeg jobber er det overvekt av kvinner, men også ganske mange menn, men av en eller annen grunn er det langt flere kvinner som blir sykmeldte av hardt arbeidspress. Samtidig vet jeg ikke helt hva vi skulle gjort om alle hadde "jobbet som en mann" hos oss. Mest sannsynlig lagt ned hele bedriften.
Mannfolk er jo generelt latere.
:lener seg tilbake og venter på å bli "arrestert" :

Hvis enkelte bransjer har en ukultur når det gjelder sykemeldinger så er det jo det man bør ta tak i. Og man bør også se på hvorfor arbeidsbyrdene er så store og hvordan man kan løse det.

Jeg mener sykelønnsordningen er den viktigste velferdsordningen vi har og at det er det viktigste tiltaket for å utjevne sosiale forskjeller. Vi ser allerede en økende trend for bruk av helseforsikring og jeg tenker at om sykelønnsordningen blir bygget ned, fordi man ikke tar tak i de underliggende årsakene til høyt sykefravær, så kommer de sosiale forskjellene i Norge til å øke dramatisk. Jeg ønsker meg ikke det i vårt samfunn.

Det er andre velferdsordninger jeg anser for ekstremt lite viktige og riktige, men sykelønnsordningen er en av forutsetningene for en god velferdsstat.

[nokon]

Eit anna aspekt når det gjeld dette med kjønn og statistikk, er at kvinner er overrepresenterte i midlertidige ansettelsar og deltidsstillinger. Når ein er midlertidig ansett og blir sjuk, mister ein den kontakten med arbeidslivet som ein har i fast stilling. Det gjer det òg vanskelegare å få utnytta restarbeidsevne.

Eg skulle ønske det fanst statistikk som skil mellom 100% sjukemelding og 20% sjukemelding i løpet av dei 52 vekene. Det at det blir registrert i same pott, er med på å ta bort nyansene her.

[rine]

Jeg merker meg at jeg enda ikke har blitt motsagt på at menn generelt er latere enn kvinner.
La stå.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg merker meg at jeg enda ikke har blitt motsagt på at menn generelt er latere enn kvinner.
La stå.

Mennesker er generelt latere (og dummere) enn andre mennesker.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg merker meg at jeg enda ikke har blitt motsagt på at menn generelt er latere enn kvinner.
La stå.

Eg las ikkje heile innlegget grundig nok.

Eg trur ikkje nødvendigvis at menn er latare, men eg trur mange menn eg kjenner (ektefelle og kollegaer, for eksempel) er flinkare til å "la fare, la gå". Og det er det vel forska på innanfor attribusjonsteori og, utan at eg har kjelde på det tilgjengeleg nå. Men ein person som forklarer motgang med indre årsaker vil ha større sjanse for å bli sjuk av stress enn ein person som forklarer ting med ytre årsaker.

[Niobe]

Men gjennomsnittslengde på sykemelding er 40 dager, så vi kan jo anta at det ikke er veldig mange som varer 1 år.