Hva synes du er lettest å bidra med?

[Niobe]

Jeg vil forresten påstå at folk kvier seg for lite for å skrive.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg vil forresten påstå at folk kvier seg for lite for å skrive.

Synes jeg ikke du skal tenke på. Skriv i vei 👍

[Trulte]

Stakkars. Jeg kan virkelig ikke bake. Så jeg kjøper meg ut..

[Røverdatter]

Jeg syns det er enklere å bake selv en å BE noen om hjelp til å gjøre det, men ofte så tilbyr jo folk seg uten at jeg spør og da er det absolutt enklere å motta en kake andre har bakt enn å bake en selv.

[Tussa]

Er ikkje det litt martyrium ute og går når ein heller bake 4 kaker sjølv til klassekvelden enn å be nokon hjelpe seg?

Eg er sånn bygd at eg helst gjer minst mulig av "må-ting" og delegerer gjerne vekk i hytt og pine. Til 40-årsdagen spurte eg om hjelp til kakebaking og til koldtbordet og endte med å sleppe lage noko som helst kake sjølv. I gjengjeld tilbyr eg meg alltid å bake til konfirmasjonar og andre festligheter.

[Bokormen]

Takket være facebookgrupper har delegering av baking blitt en smal sak. Jeg vet ikke om det hjelper at det er synlig for så mange da en melder seg frivilling, men mitt inntrykk er at det er lettere å få tilslag nå enn da en måtte sende ut lapper og håpe at noen ringte eller sendte sms.

(Jeg oppfattet HI som et spørsmål om hvorvidt det er enklere å bare bake den kaka selv i stedet for å lete etter andre frivillige, ikke hvorvidt det er enklere å bake vs kjøpe noe på butikken? )

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Er ikkje det litt martyrium ute og går når ein heller bake 4 kaker sjølv til klassekvelden enn å be nokon hjelpe seg?

Nja, for noen er det sikkert det, men det ligger jo ikke for alle å presse på og delegere om det i utgangspunktet er et lunkent miljø for å gjøre mer enn en absolutt må? Opp igjennom årene har jeg sett nok av tilfeller hvor ting ikke hadde blitt gjennomført om ikke noen hadde gjort langt, langt mer enn hva en kunne forvente fordi 90% av foreldregruppen ikke ønsket mer enn å levere og hente igjen ungen sin.

[Appelsin]

Jeg tenker i hvert fall at å skule rundt seg og å lure på hvorfor den og den aldri bidrar med noe som helst, krever mer energi enn å faktisk gjøre noe av det som skal gjøres. Og det er så utrolig mye man ikke vet om andre.
Jeg har hatt en usynlig, men alvorlig sykdom det siste året, og vi som familie har strevd med å strekke til med det vi vanligvis kan.

[Skilpadda]

Jeg syntes ikke det var så lett å helt se hva du spurte om; du formulerte spørsmålet ganske generelt, men så refererte du til en annen tråd, og jeg vet ikke hvilken, og jeg fikk følelsen av at det egentlig var situasjoner beskrevet i den tråden du tenkte på.

Hvis det er snakk om, ganske konkret, om jeg synes det er lettest å bake en kake til kakelotteri på skolen selv eller å be noen andre om å gjøre det, så synes jeg det er lettest å bake en kake selv. Jeg melder meg oftest til å bake kake i ymse sammenhenger, for det synes jeg er ganske lett å gjøre, og da slipper jeg andre ting. Hvis det er snakk om andre typer oppgaver, kan det hende jeg vil foretrekke å be andre om å gjøre det fremfor å gjøre det selv. (Mest sannsynlig vil jeg gjøre det ved å tilby meg å bake en kake i stedet. ) For eksempel har jeg ikke bil, så hvis noe eller noen skal fraktes, vil jeg heller be noen med bil om å gjøre det enn å leie bil og gjøre det selv. Og det finnes sikkert oppgaver jeg vil mistrives såpass med å gjøre at jeg vil synes det er enklere å be en av de andre foreldrene i klassen om å gjøre det, selv om jeg ikke i farten kommer på hva det skal være.

[Skilpadda]

Men jeg tror det skulle mye til at jeg spurte en konkret annen person. Jeg ville nok sendt en e-post til alle foreldrene, eller spørre på Facebook-gruppen til klasseforeldrene, eller spørre på et foreldremøte, om "noen" kunne gjøre X.

[My]

Kommer an på hva det er her også. Finne på underholdningsinnslag, som f.eks legge opp til konkurranser/selskapsleker/quiz etc, delegerer jeg aller helst vekk. Jeg kan ikke fordra å være med på sånt selv, og synes ingenting av den slags er morsomt, og derfor synes jeg det er ekstremt vanskelig å skulle ha ansvaret for den delen av et arrangement. Kakebaking gjør jeg lett selv, framfor å spørre andre. Det samme med å være igjen til slutt og rydde, men da skaffer jeg helst flere til å dele jobben med.

[Billa]

Noen ganger organiserer jeg også vekk egne oppgaver. Dvs, jeg synes ikke det er min oppgave å være vakt på et (obligatorisk) klassearrangement som jeg har organisert (fordi ingen andre ville). Jeg er god på å organisere, andre kan dermed få være gode på de andre tingene som skal gjøres den kvelden.

[løve70]

Jeg foretrekker å organisere, da har jeg jo mulighet til selv å påvirke hva mine oppgaver skal være

[Charlie]

Jeg foretrekker å bake en kake framfor å organisere, fordi min erfaring er at forbausende mange glatt overlater til andre det som må gjøres for at den aktiviteten de har meldt ungen på skal komme i stand, og om man faktisk får dem til å gjøre noe, får du den i retur på det verst tenkelige tidspunkt. Joda, vi kan bake kake. Og så: Vi kommer ikke i kveld, vi!! Ja, vi skal selge lodd. - Vi fikk ikke solgt loddene, vi!

Men rent faktisk er det sånn at jeg ofte har organisasjonsansvar, fordi ellers skjer det jo ingenting. Det kommer ikke penger inn, og det blir ikke aktivitet. Så nei - jeg gjør det ikke fordi jeg "foretrekker" det. Jeg hadde vært kjempeglad om noen andre ville ta på seg litt.

Når det er sagt, skal man spørre noen, er det ofte mye enklere å spørre ansikt til ansikt, og gjerne tilby et par tre oppgaver og spørre hva som passer best. Skal det settes ned en komite på et foreldremøte, ta en 3-4 telefoner på forhånd, og ha forslagene klare. Det er så drepende med 27 foreldre som stirrer i linoleumen til noen gir etter. Og tilsvarende - passer det ikke å stille på cup eller hva det er, så kan det man bidra med være å sette opp vaktlister sittende hjemme i sin egen sofa.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Jeg foretrekker å bake en kake framfor å organisere, fordi min erfaring er at forbausende mange glatt overlater til andre det som må gjøres for at den aktiviteten de har meldt ungen på skal komme i stand, og om man faktisk får dem til å gjøre noe, får du den i retur på det verst tenkelige tidspunkt. Joda, vi kan bake kake. Og så: Vi kommer ikke i kveld, vi!! Ja, vi skal selge lodd. - Vi fikk ikke solgt loddene, vi!

Men rent faktisk er det sånn at jeg ofte har organisasjonsansvar, fordi ellers skjer det jo ingenting. Det kommer ikke penger inn, og det blir ikke aktivitet. Så nei - jeg gjør det ikke fordi jeg "foretrekker" det. Jeg hadde vært kjempeglad om noen andre ville ta på seg litt.

Når det er sagt, skal man spørre noen, er det ofte mye enklere å spørre ansikt til ansikt, og gjerne tilby et par tre oppgaver og spørre hva som passer best. Skal det settes ned en komite på et foreldremøte, ta en 3-4 telefoner på forhånd, og ha forslagene klare. Det er så drepende med 27 foreldre som stirrer i linoleumen til noen gir etter. Og tilsvarende - passer det ikke å stille på cup eller hva det er, så kan det man bidra med være å sette opp vaktlister sittende hjemme i sin egen sofa.

Hele greia rundt det norske systemet med FAU og frivillighet og idrettslag og dugnad og inkludering og "alle skal med" og det skal hverftfall ikke koste noe - er et slags Catch 22.

Vi kommer liksom ikke unna at det ER sånn. Alle klasser MÅ ha klassekontakter og FAU-representant. Men svært få melder seg, eller tar ansvar, eller vil være leder, eller sekretær eller kasserer. Eller noe. Også messer vi videre om gratisprinsippet, mens de av oss som deltar og
til slutt blir sekretær (i tillegg til kasserer) ofte i tillegg allerede er med på
på en del andre ting også, og mer enn gjerne skulle betalt seg ut av moroa.

Men det kan de jo ikke, fordi det skal ikke være foreldrebetaling i grunnskolen, eller for høy betaling i idrettslaget, så vi MÅ ha dugnad. Eller få noen til å kjøre. Eller la elevene bli hjemme fra skoletur. Men det er jo synd - og It takes a village. Og jeg unner selvsagt alle ungene med fraværende foreldrene fine opplevelser, jeg. Så vi selger sokker, og dopapir, og kaker og panter flasker og kjøper lodd, og skaffer sponsorer og skrur skilt på den dugnadsbaserte kunsgressbanen. Så sponser jeg som kan, turen til en del andre, og så gjør noen flere foreldre det samme - og aller ER med og får fine opplevelser. Og det er bra. Men jeg skulle ønske at belastningen var litt mer fordelt. Det er jo ikke sånn, at kapasiteten og overskuddet er utømmelig hos oss, heller.

[rine]

Jeg synes egentlig begge deler er like enkelt. Det koster meg ikke så mye å smelle sammen en kake eller et fat med noe fingermat til et arrangement dersom jeg får vite om det noen dager, helst en uke, i forveien. Jeg har også vært klassekontakt flere ganger, og har veldig lav terskel for å delegere oppgaver til andre. Spesielt nå i disse fb-tider, synes jeg sånne klassegrupper er veldig praktiske til sånn "hvem kan ta med...?-informasjon. Jeg er dårlig på navn, og til å følge med på hvem som gjør hva, derfor er jeg avhengig av å ha en buffer dersom noen ikke utfører sitt "oppdrag". Jeg har i bakhodet at det ikke er like lett for alle å bidra, men jeg hadde satt stor pris på om folk gir en lyd fra seg når de ikke kan stille/bake/hva har du. Der bør lista ligge, tenker jeg, om ikke annet så enn av normal høflighet overfor den som har tatt på seg den noe utakknemlige og dårlig betalte jobben det tross alt er å være klassekontakt/leder for 17.mai-komiteen etc.

[polarjenta]

Jeg har vært klassekontakt noen runder nå, i tillegg til oppmann for et av ungenes fotballag. Jeg gidder ikke å bake alt selv så jeg legger ut en forespørsel på facebooksiden og har til nå aldri opplevd at ingen melder seg.

[gajamor]

Jeg hjelper til med mye, men kan være nølende til å si ja til ting hvis jeg egentlig er blodig uenig i at dette behøver å gjøres. I mitt hode er det ingen grunn til å servere kaker på foreldremøter, vi trenger ikke både høstfest, juleverksted og juletrefest på fritidsaktiviteten til ungene, og minst 50 % av konsertene på kulturskolen kunne vært droppet. I det ene foreldreutvalget jeg sitter i er det en god del sutring over at ingen vil bidra, men det er blitt bedre etter at vi har begynt å avlyse de aktivitetene som ingen vil hjelpe til med å få gjennomført.