Ville du sagt fra på forhånd ...

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg pleier (pleide) som vert å spørre hva barnet likte, spesielt første gangen det besøker, synes det er en hyggelig og enkel måte å sikre at måltidet funker, og så slipper man jo å som voksen klage på nett over småbarn som klager. Win-win.

[Acsa]

Jeg ville ha sagt fra hvis det var så omfattende. Plutten spiste ganske få ting fra han var to til fem, og så har det gradvis løsnet til å ikke være noe stort problem. Det er en del ting han ikke liker, for all del, men blir det servert kjøttkaker (som av mystisk grunn er forferdelig, mens tacokjøttdeig er helt strålende) så spiser han jo bare poteter/ris/pasta/grønnsaker i stedet, no big deal. Men han klager og sutrer jo heller ikke, det gjør det hakket hyggeligere.

[Lavender]

Jeg sier i fra om at yngste er særs kresen, men at hun spiser seg mett nok på ris, pasta eller potet. Min spiser heller ikke sjokolade, men det er ikke så krise.

Det er viktig at barna får noe å spise ila en hel ettermiddag.

[polarjenta]

Ja, jeg ville sikkert sagt noe om jeg hadde hatt et barn som var såpass kresent. Jeg har to veldig forskjellige barn, han største spiser det meste, han minste er veldig varierende. Men såvidt jeg vet er han minste ikke så vanskelig når han spiser borte, så i hans tilfelle har jeg ikke sagt noe.

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg ville ha sagt fra hvis det var så omfattende. Plutten spiste ganske få ting fra han var to til fem, og så har det gradvis løsnet til å ikke være noe stort problem. Det er en del ting han ikke liker, for all del, men blir det servert kjøttkaker (som av mystisk grunn er forferdelig, mens tacokjøttdeig er helt strålende) så spiser han jo bare poteter/ris/pasta/grønnsaker i stedet, no big deal. Men han klager og sutrer jo heller ikke, det gjør det hakket hyggeligere.

Det er jo stor forskjell på kjøttkaker og tacokjøttdeig, jeg er enig med sønnen din, men som voksen har jeg lært meg å spise kjøttkaker uten så veldig store problemer.

[amo]

Så lenge 7 åringen min spiste brødmat med noen vanlige pålegg så hadde jeg ikke sagt fra. Jeg har prentet inn i mine at man klager og sutrer ikke når man er med andre hjem.
Minste her har hatt noen dramaqueen venninner med hjem iløpet av årene, og jeg får fnatt av sutrende unger på besøk.....

[GinaK]

Jeg har vært svært heldig med mine barn for de har spist det meste av mat oppigjennom. Minsten var litt vanskelig da han var mindre, det var mest middag men han har spist det han har fått servert hos andre altså.
Men om det hadde vært så mye om og men som her så ville jeg likt å vite det så jeg kunne laget noe han garantert likte.

Det jeg har opplevd her av å ikke like er at gutta ikke liker at maten er blandet. Og at saus over ødelegger.

[Strå]

Jeg vet ikke om jeg ville sagt fra på forhånd om mitt barn var kresen, men som vertinne den gangen unga var små, satte jeg pris på å bli fortalt om det var spesielle behov å ivareta. Jeg pleide å kontakte foreldrene til "nye" barn som kom på besøk, for å ha litt peiling på hvor landet lå, det er greit å ha noe som kan dyttes i små kropper.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg pleier (pleide) som vert å spørre hva barnet likte, spesielt første gangen det besøker, synes det er en hyggelig og enkel måte å sikre at måltidet funker, og så slipper man jo å som voksen klage på nett over småbarn som klager. Win-win.

Ikke sant!

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg ville ha sagt fra hvis det var så omfattende.

Greia er vel at man ikke nødvendigvis syns at den lista er omfattende. Den er jo bare omfattende for denne familien, fordi det er det de har til middag og har i skapet. Jeg syns det var temmelig vanlig at småunger ikke likte rent kjøtt, brokkoli og brød med korn. Og om man ikke har skinke, ost, prim og leverpostei som sine daglige pålegg så vil man ikke tenke over at barnets spisevaner er begrensede.

Save

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Og om man ikke har skinke, ost, prim og leverpostei som sine daglige pålegg så vil man ikke tenke over at barnets spisevaner er begrensede.

Akkurat det er sant. Mitt barn ville nok neppe spist noe av det pålegget på den lista, med unntak av ost.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ikke sant!

Greia er vel at man ikke nødvendigvis syns at den lista er omfattende. Den er jo bare omfattende for denne familien, fordi det er det de har til middag og har i skapet. Jeg syns det var temmelig vanlig at småunger ikke likte rent kjøtt, brokkoli og brød med korn. Og om man ikke har skinke, ost, prim og leverpostei som sine daglige pålegg så vil man ikke tenke over at barnets spisevaner er begrensede.

Save

Hos oss er det så omfattende at det er meningsløst å ramse opp hva han ikke liker. Alt nytt, som vi ikke en gang har tenkt på, faller automatisk i kategorien "liker ikke". Så det greieste er å forklare at han er ekstrem, og at han selv vet at han ikke kan forvente å få middag som han liker. Hvis vertskapet veldig gjerne vil servere ham noe vi vet han liker, så foreslår vi en rett, men det er ikke noe vi forventer av vertskapet.

[Erica]

Dette har aldri vært et problem her. Enten så har det vært barn som bor i "gata", og som vi sender hjem for å spise om de ikke liker maten vi har, også kommer de tilbake etterpå.
Har det vært avtalt - være med hjem etter barnehagen-besøk og vi ikke kjenner barnet så godt har vi alltid spurt når det ble avtalt besøk hva barnet liker. Dette har også skjedd andre veien, at vi er blitt spurt.

For meg er det viktig at de små gjestene skal trives hos oss, og vi anstrenger oss gjerne litt for at de skal gjøre det. Det er helt uaktuelt med en slik "spiser de ikke det vi har så kan de gå sultne-strategi" for meg. Mulig jeg er altfor soft, men det får så bare være.

[Input]

Mitt barn spiser brokkoli, paprika, blomkål, salat og gulrøtter i store mengder om det blir servert til middag, og jeg har merket meg at det er mye mer aksept for å være kresen og ikke spise ris/pasta/kjøtt enn å ikke spise grønnsaker. Andre foreldre kommenterer hvor morsomt/søtt det er at det er bare grønnsaker han spiser, mens de akker seg over de ungene som bare spiser pasta eller kjøtt.

[Bluen]

Jeg hadde nok sagt fra i tilfellet i HI, ja, som jeg synes er ganske ekstremt. (Hadde en liknende tråd selv for en stund siden.)

[apan]

Jeg pleier spørre ift barn som aldri har vært hos oss før, om det er noe spesielt de ikke liker / tåler, særlig når de er så små. Om jeg da hadde blitt spurt om dette, hadde jeg svart ærlig, og sagt hva jeg tenkte ift behov for tilrettelegging eller ikke (type "det er fint om han kan få en brødskive om han ikke liker maten" eller "det gjør ikke noe om han ikke spiser noe særlig, han kan spise når han kommer hjem").

[oslo78]

Takk for svar alle sammen. Skal spørre på forhånd neste gang det er en ny gjest med hjem. Gjorde det i barnehagen, men har visst skrudd over på en annen kanal ubevisst da de ble skolebarn. Ingen har for øvrig spurt meg om hva de liker heller etter at de ble så store, og det har vært mange nye å besøke i år.

Klarte altså å trylle fram havregrøt, så det gikk bra. Knekkebrød har vi ikke i hus dessverre, annet enn hjemmebakte - og der er det jo igjen hele korn som han ikke ville ha.

[veobra]

Havregrøt er redningen hjemme hos oss i mange sammenhenger. Når jeg vil være sikker på at egne barn spiser noe som metter skikkelig eller til besøkende som ikke spiser så mye. Jeg har til og med fått en som aldri i livet spiste grøt hjemme til å lange innpå med havregrøt med sukker og kanel fordi det var så godt.

[Tallulah]

Slike ting funker jo ulikt i forskjellige miljøer, så det er jo ikke alltid så lett å tenke over.

[Linella]

Jeg har to kresne barn, og gir alltid beskjed på forhånd om hva som er safe (brød uten frø/ knekkebrød, smør) dersom de skal spise hos noen andre. Sier også at det ikke er nødvendig å lage noe ekstra pga dem, men mange velger å lage pannekaker, som er noe begge mine kresne unger liker.

[amo]

Om jeg hadde hatt en så kresen 7 åring som i dette tilfellet, så tror jeg jeg hadde puttet noe han spiste i sekken, sånn forsikkerhets skyld. I dette tilfelle kunne han hatt noen "rett i koppen"med havregrøt.

[IzziCreo]

Jeg har et barn som alltid har vært veldig kresent. Vi har nevnt at de ikke må ta det ille opp om han takker nei til mat, men vi har aldri bedt om egen mat til ham. Det er poden også inneforstått med og har alltid vært det. Er man kresen så får det følger. Jeg tror han ofte takker nei uansett også, for ikke å være til bry.

Når vi har kresne barn på besøk så tilbyr vi det vi måtte ha. Kjenner vi barnets matvaner godt så velger vi ikke det det ikke liker den dagen. Vi har alltid et bredt sortiment av sunne frokostblandinger og knekkebrød, og vi har vel aldri opplevd at barn har takket nei til det. Vi er superlaidbacke på kresenhet, og kan fikse ganske mye uten mye kokkelering.