Foreldre i dag er dårlige forbilder

[Niobe]

Jeg tror heller ikke beskjeder av typen "Foreldre i dag er dårlige forbilder" bidrar til å senke noens skuldre, og det er der jeg først og fremst tror vi har mye å hente.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tror heller ikke beskjeder av typen "Foreldre i dag er dårlige forbilder" bidrar til å senke noens skuldre, og det er der jeg først og fremst tror vi har mye å hente.

Det er jeg veldig enig i.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tror heller ikke beskjeder av typen "Foreldre i dag er dårlige forbilder" bidrar til å senke noens skuldre, og det er der jeg først og fremst tror vi har mye å hente.

Enig. Litt mer fokus på at vårt beste er bra nok, litt mindre fokus på medias framstilling av at alt vi "foreldre i dag" gjør er galt. På den ene siden står det om presset foreldre opplever, blant annet på at "all mat må være laget fra bunnen", og blar man om står det på neste side en kritikk av at foreldre leverer torokake til sommeravslutningen. Alt ettersom hvilken problemstilling det passer å presentere.

Nå er jeg venner på fb med foreldrene til de aller fleste i klassene til mine barn, og følger også en god del av dem på instagram. Jeg kan ikke si at jeg ser særlig mye av verken fiksede pupper, lepper og kinnben, eller deling av vellykkethet for øvrig. Jeg har i grunnen i svært liten grad tenkt over puppene og rumpene til de andre foreldrene, eller hvor store og perfekte hjem de har. Og for å være ærlig vet jeg ikke hva halvparten av dem jobber med en gang. Men jeg tror kanskje en god del, og særlig av den yngre garde, lever litt mer i en bloggverden, der de leser om hverdagen til de som lever av å blogge, som jo er temmelig forskjellig fra Folk Flest. På det grunnlaget konkluderer de med hvordan verden har blitt, og hvordan folk tenker og handler og lar seg påvirke. Men ser man litt opp fra bloggene, og fra det avisene forteller oss om hvordan ting har blitt, og ser seg rundt i den virkelige verden, så ser man jo at de aller fleste bare er helt vanlige. Også på face.

[Niobe]

Jeg tror ikke noen tror at vi ikke påvirker barna våre, altså. Jeg bare tviler på det er så mye mer negativt enn det var før. At det er verd å være bevisst på er jo også noe helt annet.

[My]

Selvsagt påvirker det vi gjør barna våre. Men at "foreldre i dag" jevnt over er som beskrevet i teksten tror jeg ikke på. De fleste er ganske vanlige, og fyller ingenting inn noe som helst sted på kroppen, og flasher verken sixpack eller thigh-gap på sosiale medier. Men det er klart at i den grad man er opptatt av den slags så påvirker man barna. Og det er det vel heller ingen som har sagt imot.

Jeg føler at på samme måten som det var populært blant generasjonene før oss å oie seg over "ungdommen nå til dags", er det nå på moten å oie seg over "foreldrene nå til dags". Også om man er en av dem selv. Men man oier seg selvsagt over alle andre foreldre nå til dags. Men i likhet med våre forgjengeres bekymring over ungdommen tror jeg bekymringen over dagens foreldre er sterkt overdrevet, og mye mer tabloid.

Eller så er det faktisk vår generasjon det er noe galt med. Vi var håpløse ungdommer, og nå er vi håpløse foreldre. Noen tiår til, så snakkes det vel opprørt om "de eldre nå til dags", eller om hvor forferdelige "dagens besteforeldre" er.

[Maverick]

Ekvivalent til muhammedtegning vet jeg ikke, men det var vel i hvert fall noen av oss med erfaring fra forskjellige spiseforstyrrelser som så problematikken ved å glorifisere (som i at det sto svære stabler med 5:2-bøker på hver fandens gatehjørne og at alle artikler og annonsekampaner var fulle av det) en diett som baserer seg på at man skal sulte seg to dager i uken, ja.

Siden vi først er i tabloidiseringsmodus.

Ellers - ja, jeg synes ekstremiteten i alt nutildags gjør at foreldregenerasjonen fremstår litt... fasadeorientert, både i forhold til hus, økonomi, kropp, jobb og utséende, og jeg vet ikke om jeg går med på at "i det minste røyker ikke så mange nå" veier opp det hele i positiv retning.

Det er vel førtiplussgenerasjonen som har normalisert plastiske operasjoner, botox og fillere for eksempel, og selv om folk selvfølgelig må få gjøre hva nå enn de vil med seg selv, fremstår det allikevel litt lite solidarisk. Og det er vel det jeg synes også det faller ned på, jeg synes samfunnet fremstår egoistisk og overflatisk, og mer så enn tidligere, og at det ikke gir ultimate oppvekstvilkår.

[My]

Jeg synes faktisk at vår foreldregenerasjon - og ikke minst besteforeldregenerasjon, var minst like fasadeorientert som vår generasjon er. Jeg opplevde at mine besteforeldre, som var unge voksne på førti- femtitallet, var utrolig mye mer opptatt av hva naboene måtte synes enn hva de fleste nå er, når det gjelder alt fra levemåte og livsvalg til nyslått plen og blanke vinduer. Min mor på sin side har vært mye mer opptatt av strøkent hus enn noen jeg har møtt i min generasjon, i tillegg til at hun nesten fikk fysisk vondt av det når ungene mine ble sendt i barnehagen med ikke matchende klær (noe som aldri kunne skjedd med meg og mine søstre da vi var små, i tillegg til at vi helst ikke skulle bli skitne). Selv om hun har hatt et mer avslappet forhold til plener, ritualer og skilsmisser, og hvor hennes egen skilsmisse nesten tok knekken på hennes mor, nettopp på grunn av hva nå naboene måtte finne på å tenke. Og gud forby at noen stod fram som homofile, eller snakket åpent om psykiske problemer (som de jo tross alt hadde tidligere også). Og selv om det utvilsomt er mange i dag driver fasadebygging i sosiale media, så florerer det også med det motsatte, bloggere og andre som setter sin ære i å vise verden hvor "uperfekte" de er. Så på mange måter synes jeg vi er rausere med hverandre nå enn man var for et par generasjoner tilbake.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Og selv om det utvilsomt er mange i dag driver fasadebygging i sosiale media, så florerer det også med det motsatte, bloggere og andre som setter sin ære i å vise verden hvor "uperfekte" de er. Så på mange måter synes jeg vi er rausere med hverandre nå enn man var for et par generasjoner tilbake.

Tja, jeg synes gjerne disse "se så rotete vi har det da fordi vi dyrker liiiiivet"-bloggene fort blir litt pretensiøse i all sin ekthet også, jeg da.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Tja, jeg synes gjerne disse "se så rotete vi har det da fordi vi dyrker liiiiivet"-bloggene fort blir litt pretensiøse i all sin ekthet også, jeg da.

Utvilsomt.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Tja, jeg synes gjerne disse "se så rotete vi har det da fordi vi dyrker liiiiivet"-bloggene fort blir litt pretensiøse i all sin ekthet også, jeg da.

Jeg også.

Antisupermamma irriterer meg nesten mer enn Fotballfrue, det jeg har sett av de to, for hun virker mye mindre ydmyk i forhold til hvordan andre velger å leve livene sine, og skryter av seg selv på en mer fordekt måte. Signaliserer en oppfatning om at alle ønsker egentlig å ha det som dem, og de som velger å gjøre noe annet ønsker bare å fremstå som perfekt, lar seg styre av press, og er egentlig forferdelig stresset. Det er mer nærliggende å føle seg utilstrekkelig av slike blogger, siden de er lettere å identifisere seg med. Vi er like rotete, bare ikke like lykkelige i rotet vårt. Slår vi til med skiturer, hjemmebakst eller hjemmelagde kalendere for en gangs skyld skal vi jammen ha dårlig samvittighet for det også, fordi vi skjemmer bort ungene eller bidrar til press.

Fotballfrue blir så fjernt at man ikke identifiserer seg mer med henne enn med Paris Hilton. Et glansbilde som det er underholdende å hvile øynene på, men ikke noe vi føler vi må leve opp til.

[Niobe]

Jeg opplever også min foreldregenerasjon som minst like fasadeopptatt. Hvis ikke mer, jeg tror ingen jeg kjenner er så opptatt av hva naboene evt må tro som jeg husker foreldrene mine/naboene fra barndommen. I tillegg ble hele huset vårt vasket hver fredag, selv om rommene ikke hadde vært i bruk siden forrige uke, og var helt rene. For tenk om det kom noen på besøk i helgen! Fri og bevare meg. Jeg vet jeg får besøk i helgen, og det kunne ikke falt meg inn å vaskt hele huset av den grunn. Moren min ble også veldig stresset om noen ringte på før hun hadde "ordnet håret".

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg opplever også min foreldregenerasjon som minst like fasadeopptatt. Hvis ikke mer, jeg tror ingen jeg kjenner er så opptatt av hva naboene evt må tro som jeg husker foreldrene mine/naboene fra barndommen. I tillegg ble hele huset vårt vasket hver fredag, selv om rommene ikke hadde vært i bruk siden forrige uke, og var helt rene. For tenk om det kom noen på besøk i helgen! Fri og bevare meg. Jeg vet jeg får besøk i helgen, og det kunne ikke falt meg inn å vaskt hele huset av den grunn. Moren min ble også veldig stresset om noen ringte på før hun hadde "ordnet håret".

Ja, jeg har jo svært lite fasadeorienterte foreldre sammenlignet med det jeg oppfattet flere av venners foreldre til å være, de er veldig down-to-earth. Jeg er mye mer åndssnobbete, men likevel enda mindre opptatt av rent og ryddig hus, og driter så langt i hva naboene måtte mene om min manglende hagesans at jeg nesten ikke kan få uttrykt det med ord.

Jeg er oppvokst i et nokså homogent rekkkehusmiljø i en drabantby i Bergen Vest (som er veldig langt, på alle måter, fra Oslo Vest), og det ble altså kommentert at vi var hele 3 barn, som den eneste på to hele rekker med unntak av den jugoslaviske innflytterfamilien. I kid you not.

[Candy Darling]

Og glorifisering og annonsering for alle slankemetoder er jeg selvsagt enig i er uheldig for ungdom spesielt og kroppsfiksering generelt. Det er altså premisset om at 5:2 er mer synlig i en hverdagssammenheng jeg ikke er enig i, gitt at du da spiser normalt og er helt ufokusert på mengder og kaloriinnhold 5/7 dager i uken (og f.eks. legger suppedagen til en 2-dag eller bare skal ha litt middag fordi du skal på bokklubb eller trening eller hva-har-du, som er helt normalt i vår familie helt uavhengig av om noen slanker seg).

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Og glorifisering og annonsering for alle slankemetoder er jeg selvsagt enig i er uheldig for ungdom spesielt og kroppsfiksering generelt. Det er altså premisset om at 5:2 er mer synlig i en hverdagssammenheng jeg ikke er enig i, gitt at du da spiser normalt og er helt ufokusert på mengder og kaloriinnhold 5/7 dager i uken (og f.eks. legger suppedagen til en 2-dag eller bare skal ha litt middag fordi du skal på bokklubb eller trening eller hva-har-du, som er helt normalt i vår familie helt uavhengig av om noen slanker seg).

Jajaja, jeg bare svarte tabloid jeg, i stil med muhammedanertegningene dine.

[My]

Og om man nå først slanker seg offentlig, uten å holde det hemmelig for ungene, så kan likevel det også gjøres på mange måter. Alt kommer an på hva man fokuserer på. Om man sier at "jeg er nødt til å gå ned i vekt, for knærne mine tåler ikke at jeg er så tung", eller om så "fordi jeg har så lyst til å få på meg bunaden til konfirmasjonen din", så er det noe helt annet enn å sukke: "se på meg så fæl jeg ser ut", og klype seg i flesket. Eller "jeg vet jeg ikke burde ta dette kakestykket men ... " og dermed lære ungene opp til å ha dårlig samvittighet for å kose seg, eller at fett=stygt.

[Maverick]

Kanskje jeg bare hadde flaks med foreldre- og besteforeldregenerasjonen min.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Kanskje jeg bare hadde flaks med foreldre- og besteforeldregenerasjonen min.

Jeg og, for det Niobe og Lille My beskriver er langt fra det jeg husker.

[Daisy]

Jeg hadde en kronisk syk mor, så jeg hadde ikke ryddig hus, og ikke lagde hun god mat heller. Min far gjorde alle disse huslige tingene.
Men jeg husker Grapefruktdietten, jeg gjør det.

Svigermor pleide å vaske vegger og tak før hennes svigermor kom. Stakkars dame, hun får ikke noe igjen for det hos meg.

[Strå]

Mutter'n var og er hysterisk opptatt av egen og andres matinntak, utseende og vekt. Hun kan finne på å kommentere høyt at en person ikke trenger å spise det hen spiser. Det var og er flaut. Både jeg og Helten har våre greier som vi godt kunne latt være å introdusere avkommet for, det er (håper jeg) plusser og minuser vel alle foreldre. Det ingen barn trenger å bli fortalt, er at de ikke strekker til eller er dumme, feite eller stygge.

[Niobe]

Jeg vet hvertfall at jeg er en sjuske på alle vis, sammenlignet med foreldre- og besteforeldregenerasjonen.