Norske barn mishandlet på koranskole i Somalia

[Billa]

Det er klart det er utfordrende å skulle lære norsk, når man selv har et språk som ikke inneholder vokaler. OG man må gå via engelsk (som man heller ikke behersker særlig godt) for å lære det. Eller kommer fra et folkeslag hvor man ikke tegner eller bruker bokstaver i det hele tatt. Hvor selv det å tegne en sirkel er en utfordring.

Det betyr allikevel ikke, at det ikke bør være en FORSTÅELSE hos den enkelte, for at det er viktig å lære seg en eller annen form for kommunikasjon med menneskene du har valgt å leve sammen med. I landet du skal oppdra barna dine. Hva med en viss kunnskap om kultur og skikk og bruk? Hvis du har valgt å søke om å få bosette deg et sted. Er det ikke da naturlig at man samtidig ønsker å LÆRE seg noe om dette (bedre) stedet?

[rine]

Jeg tror du vet lite om hvordan norskinnlæring fungerer, Gaia. Det er ikke slik at det kreves enorme kunnskaper for å bestå A-nivåene i norsk, mye kan man lære bare ved å bo i Norge en stund rett og slett, bevege seg ute i samfunnet og se litt på TV. Noen timer norskundervisning skader heller ikke. Hvis man ikke snakker norsk etter 10 år i Norge når man har barn som snakker norsk, har man nesten gått inn for å ikke lære det.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror du vet lite om hvordan norskinnlæring fungerer, Gaia. Det er ikke slik at det kreves enorme kunnskaper for å bestå A-nivåene i norsk, mye kan man lære bare ved å bo i Norge en stund rett og slett, bevege seg ute i samfunnet og se litt på TV. Noen timer norskundervisning skader heller ikke. Hvis man ikke snakker norsk etter 10 år i Norge når man har barn som snakker norsk, har man nesten gått inn for å ikke lære det.

Ja det er sikkert det som er problemet. Jeg har jo bare undervist på diverse norskopplæringer i 6-7 år (grunnleggende norsk for ulike grupper i ulike livssituasjoner, grunnskoleopplæring for voksne, vgs-opplæring, norsk for arbeidsinnvandrere, etc). Pluss hatt et par år i vanlige grunnskole med blant annet 1-1 og gruppeundervisning med ungdommer som går i vanlig klasse selv om de ikke kan språket. I tillegg har jeg prøvd å holde meg oppdatert ved å lese artikler fra de som forsker på norskopplæring, og å snakke med folk som lærer opp lærerne.

Men jeg veit jo overhodet ikke alt om temaet, så siden du tydeligvis sitter på kompetansen på området, så lytter jeg gjerne.

[rine]

Jeg sitter på samme kompetanse som deg, mer eller mindre. Merkelig at vi har så forskjellig syn på det å lære norsk.

[rine]

Grunnen til at jeg ikke trodde du jobbet med norskopplæring, Gaiamor, er at du argumenterer for at det faktisk er mulig å ikke lære seg noe i løpet av flere år i et nytt land. Jeg mener, og har sett, at alle som møter på kurs og engasjerer seg, lærer. Noen lærer imponerende fort, noen er kanskje analfabeter fra hjemlandet og bruker lang tid, andre bruker lengre tid fordi de har traumer eller lærevansker. Men- med jevnlig undervisning i ett år, skal det være mulig for de aller, aller fleste å ha lært nok norsk til å forstå og å gjøre seg forstått. Nå når jeg har tenkt meg litt om () tenker jeg at det er bedre med krav til oppmøte enn krav til resultat. Men jeg er jo også vill og gal nok til å mene at man skal ha oppmøteplikt for å motta enkelte ytelser fra NAV, og at man ikke har krav på karakter i fag dersom man er for mye borte i faget (det funker fortsatt, btw) så ikke ta alt jeg sier for god fisk.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Grunnen til at jeg ikke trodde du jobbet med norskopplæring, Gaiamor, er at du argumenterer for at det faktisk er mulig å ikke lære seg noe i løpet av flere år i et nytt land. Jeg mener, og har sett, at alle som møter på kurs og engasjerer seg, lærer. Noen lærer imponerende fort, noen er kanskje analfabeter fra hjemlandet og bruker lang tid, andre bruker lengre tid fordi de har traumer eller lærevansker. Men- med jevnlig undervisning i ett år, skal det være mulig for de aller, aller fleste å ha lært nok norsk til å forstå og å gjøre seg forstått. Nå når jeg har tenkt meg litt om () tenker jeg at det er bedre med krav til oppmøte enn krav til resultat. Men jeg er jo også vill og gal nok til å mene at man skal ha oppmøteplikt for å motta enkelte ytelser fra NAV, og at man ikke har krav på karakter i fag dersom man er for mye borte i faget (det funker fortsatt, btw) så ikke ta alt jeg sier for god fisk.

Nei. Jeg sier at det er fullt mulig å være fryktelig lenge i et land uten at du har fått nok testkompetanse til å vise hva du har lært gjennom normerte prøver.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Nei. Jeg sier at det er fullt mulig å være fryktelig lenge i et land uten at du har fått nok testkompetanse til å vise hva du har lært gjennom normerte prøver.

Da er vi uenige. Her er vurderingskriterier for nivå A1-A2. Jeg vil påstå at de aller, aller fleste vil være i stand til å nå dette nivået etter bare ett år i landet. Forutsatt at man beveger seg utendørs og at man ikke har generelle lærevansker eller psykisk utviklingshemming.

FORMIDLING
Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en
kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen.
Oppgave 2, Beskrive bilde: Kandidaten beskriver bildet ved hjelp av helt enkle setninger.
Oppgave 3, Fortelle om et kjent tema: Kandidaten forteller veldig kort om huset han/hun bor i ved hjelp av
enkeltord og enkle setninger.
Vi vurderer kandidaten til A1 i formidling.

(Tekstoppbygging: Vurderes ikke på dette nivået. Se vurderingsskjemaet.)
Rettskriving og tegnsetting: Kandidaten skriver noen vanlige ord slik at de stort sett er gjenkjennelige. Mange
helt vanlige ord er riktig skrevet, men det er også skrivefeil i helt vanlige ord, som: manen (mannen), moama
(mamma?), tebe (teppet?), met (mat), et bat (et bad). Det er ikke brukt stor bokstav, men noen setninger er markert
med punktum, og det er noe bruk av komma. Det er imidlertid ikke krav til tegnsetting på dette nivået.
Vi vurderer kandidaten til å være på A1 i rettskriving.

Ord og uttrykk: Kandidaten bruker helt vanlige ord for å svare på oppgavene. Det er stort sett mulig å forstå hva
han/hun mener.
Vi vurderer kandidaten til å være på A1 i ord og uttrykk..

Grammatikk: Kandidaten bruker et begrenset antall enkle fraser og setningsmønstre, oftest enkle hovedsetninger:
manen lager mat, hunden spiser met, huset mitt er hvit.
Vi vurderer kandidaten til å være på A1 i grammatikk.
VI VURDERER EKSEMPELTEKST 1 TIL NIVÅ A1 I SKRIFTLIG FRAMSTILLING.

[løve70]

Hvis man presterer å bo i et land i 15 år uten å klare å lære seg språket på et grunnleggende nivå, ja da vil jeg påstå at man enten har helt ekstreme lærevansker, en eller annen diagnose eller rett og slett ingen interesse. Jeg tenker også at det er på tide å begynne å stille krav, ikke nødvendigvis alltid prøve å forstå alt. Hvis man flykter/emigrerer til Norge, eller et hvilket som helst annet land, men synes landet er så ille at man sender barna på en skole i hjemlandet som driver med barnemishandlng på høyt nivå, ja da får man rett og slett ta konsekvensene og flytte hjem igjen (ræva løsning for barna da ).
Vi må stille krav til innsats (ikke nødvendigvis resultater), og krav til en viss grad av integrering (nei, man trenger ikke kaste hijaben og stille i miniskjørt mens man spiser bacon til det tyter ut av ørene..)

[Pelle]

Jeg er enig i at man i slike tilfeller kan dra hjem. Men det endrer ikke barns rettsvern og rettighetene man har som norsk statsborger. Eller at staten ikke har oversikt over enhver koranskoles innhold. Jeg er usikker på hvor "enkelt" det er i praksis.

Etter å ha lest To søstre ser jeg ihvertfall at ikke alle vil drive med arbeidstrening. Jeg vet ikke hva man gjør med slike? Jeg møter selv folk i min jobb som bare snakker myndighetene etter munnen, svarer det som er korrekt men der det ikke ligger et gram av vilje til å følge opp i etterkant. Det er vanskelig.

[Input]

Jeg jobber som sagt i voksenopplæringa, med akkurat dette, og er helt enig med gajamor. Jeg tror først og fremst ikke noen av oss evner hvor vanvittig krevende det er for mange å skulle gå på skole, lære seg et nytt språk, bo et nytt land, bearbeide traumer, ha hovedansvar for barn og hjem (kvinner) osv. I tillegg er det veldig sant det hun sier om at vi er så vant til å forholde oss til testsituaasjoner, skjemaer og skolehverdag at vi ikke klarer å forestille oss hvordan det er å være voksen og ikke ha den bakgrunnen. Jeg har elever jeg må lære bort hvordan man holder en blyant til, og er overrasket over hvor vanskelig det kan være, for selv har jeg jo holdt blyanter siden jeg var 1 år gammel. En annen faktorer at det er virkelig vanskelig å diagnostisere og hjelpe denne elevgruppa med f.eks. dysleksi. Vi har på langt nær gode nok tester for å avdekke det, og i tillegg er det en veldig tidkrevende prosess fordi det skal krangles om hvem som skal betale.

Mange av elevene mine har store traumer fra skolesituasjoner i hjemlandet, og dette er selvfølgelig en ekstra utfordring, som oppleves som nær håpløs for meg å håndtere, og da kan jeg bare tenke meg hvor håpløst det føles for dem.

Alle vi som er født og oppvokst i Norge har en gigantisk verktøykasse som hjelper oss når vi skal løse ulike utfordringer. Veldig mange flyktninger mangler helt grunnleggende verktøy for egenomsorg, læring, stressmestring osv. De som kommer som unge voksne nå kan ha vært hele livet sitt på flukt, de skal i tillegg til å lære språk, lære ting som å ta buss, betale for mat på butikken, bruke bankkort, forholde seg til klokkeslett og avtaler, fylle ut skjemaer (på et språk de ikke forstår) osv. Alle disse tingene som for oss er helt selvfølgelig. Det er alt for lett å si at hvis de ikke lærer ditt og datt etter så og så lang tid, handler det om vilje, men uansett hvor mye vi gjentar det, er det neppe realiteten.

[rine]

[quote=Input;4633598]Jeg jobber som sagt i voksenopplæringa, med akkurat dette, og er helt enig med gajamor. Jeg tror først og fremst ikke noen av oss evner hvor vanvittig krevende det er for mange å skulle gå på skole, lære seg et nytt språk, bo et nytt land, bearbeide traumer, ha hovedansvar for barn og hjem (kvinner) osv. I tillegg er det veldig sant det hun sier om at vi er så vant til å forholde oss til testsituaasjoner, skjemaer og skolehverdag at vi ikke klarer å forestille oss hvordan det er å være voksen og ikke ha den bakgrunnen. Jeg har elever jeg må lære bort hvordan man holder en blyant til, og er overrasket over hvor vanskelig det kan være, for selv har jeg jo holdt blyanter siden jeg var 1 år gammel. En annen faktorer at det er virkelig vanskelig å diagnostisere og hjelpe denne elevgruppa med f.eks. dysleksi. Vi har på langt nær gode nok tester for å avdekke det, og i tillegg er det en veldig tidkrevende prosess fordi det skal krangles om hvem som skal betale.

Mange av elevene mine har store traumer fra skolesituasjoner i hjemlandet, og dette er selvfølgelig en ekstra utfordring, som oppleves som nær håpløs for meg å håndtere, og da kan jeg bare tenke meg hvor håpløst det føles for dem.


Igjen: Jeg snakker ikke om hva man får til på ett år, eller to, jeg snakker om hvilke faktorer som gjør at man ikke har lært seg nok norsk til å klare seg i f.eks en renholdsjobb eller til å få med seg hovedpunktene på et foreldremøte etter mange, mange år i Norge. Jeg er klar over alle faktorene du viser til over, men minoritetsspråklige elever med dyskleksi lærer jo norsk så det holder, de? Det er vanskelig for dem å lese og skrive, og det er mange begreper de ikke kan, men de forstår muntlig norsk og de snakker riktig norsk. Hvorfor? Jo, fordi de går på skole og blir eksponert for norsk daglig. Og for å komme dere i forkjøpet, jeg er selvsagt klar over at evnen til å lære språk svekkes med alderen, men selv om man tar høyde for det, vil jeg påstå at dersom man ikke kan noe norsk etter mange år i landet, handler det svært ofte om andre ting enn dyseksi.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

dersom man ikke kan noe norsk etter mange år i landet, handler det svært ofte om andre ting enn dyseksi.

Klart det, men du framstiller det som om det da må være snakk om manglende vilje. Det er jeg sterkt uenig.

[Pelle]

Det har du nok rett i Input. En venn av meg sammenliknet en del flyktninger med Utøyaforeldre. Mange av sistnevnte er fremdeles ute av jobb pga psykiske vansker. Mange har sympati med dette. Men de som har rømt og potensielt opplevd død, tortur og tap av familie skal lære nytt språk og vips ut i jobb.

Jeg sier ikke at noe av dette er feil, men det er litt ulik standard.

[Polyanna]

Rine: Svært mange av de som kom fra Somalia hadde ikke fått opphold med dagens regler, nettopp fordi store deler av landet er "relativt" trygt. Det er strammet inn nettopp med Somalia som erfaringsbakgrunn, tror jeg. Og det er heller ikke uproblematisk, for når et land først er ustabilt i en ende, så er det ikke akkurat uventet om det sprer seg (ref Afghanistan).

Ellers: Jeg kjenner godt en kvinne med et nesten uvanlig dårlig språkøre og i tillegg med et morsmål svært langt fra norsk. Hun kommer aldri til å bli flytende, tror jeg, langt fra, men har BESTEMT seg for at bor man i Norge så snakker man språket og gjør "norske ting" (som både hun og, ser jeg, Nenne, kaller det. ). Hun har akkurat flyttet tilbake til Oslo nå, og da jeg hjalp henne med flyttelasset så ble jeg så GLAD da jeg så at hun hadde kjøpt seg ski! Vi snakker nå bare norsk sammen, ungen hennes har bestemt seg for å bare snakke norsk, så hun snakker norsk med ham også, og hun strever som bare det med å kvalifisere seg for jobb. Så det handler helt klart om en blanding av forutsetninger og vilje. Og du kommer langt med bare det siste.

[Einhyrningur]

Men må det handle om uvilje? Etter å ha opplevd krig, fukt osv så vil jeg tro at man kan bli handlingslammet, mange motivasjon o.l av helt andre årsaker en uvilje. Psykisk helse foreksempel, veldig mange sliter nok med depresjoner og PTSD, og en av hovedsymptomene er ofte manglende tiltakslyst.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Miley, her.

Men må det handle om uvilje? Etter å ha opplevd krig, fukt osv så vil jeg tro at man kan bli handlingslammet, mange motivasjon o.l av helt andre årsaker en uvilje. Psykisk helse foreksempel, veldig mange sliter nok med depresjoner og PTSD, og en av hovedsymptomene er ofte manglende tiltakslyst.

Selvsagt, det ER mange faktorer som kan ligge bak manglende evne til å gjøre noe som helst. Men, og det er vel dette som er essensen - etter 16 år i Norge, bør du ha fått med deg nok av det norske samfunnet til at du kjenner the basics. Særlig hvis du har ansvar for barn. Når du i utgangspunktet flykter, så er jo det fordi du har motivasjon nok til å ønske å finne noe bedre og sikrere.

Dette er foreldre som sender barna sine til koranskoler etter å ha bodd lenge her i landet. Det virker jo dessuten som om disse foreldrene også fungerer greit innad i det Somaliske miljøet - så helt skjermet for omverdenen har de vel ikke levd. De må jo dessuten ha fanget opp koranskoletilbudene som finnes, i tillegg til å organisere og finansiere opphold og reise også, så jeg kan ikke helt skjønne at dette skal være mennesker som ikke ville hatt ressurser til også å kunne lære seg litt norsk.

[Polyanna]

Du er ikke akkurat apatisk og handlingslammet om du orger frakt og dekkhistorie og betaling av skolepenger og skyss på kryss og tvers i Somalia.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Du er ikke akkurat apatisk og handlingslammet om du orger frakt og dekkhistorie og betaling av skolepenger og skyss på kryss og tvers i Somalia.

Skulle ikke tro det...

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Du er ikke akkurat apatisk og handlingslammet om du orger frakt og dekkhistorie og betaling av skolepenger og skyss på kryss og tvers i Somalia.

Nei, absolutt ikke. Jeg tenkte mer på de som ikke lærer seg norsk på en-to-tre eller fire.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Miley, her.

Nei, absolutt ikke. Jeg tenkte mer på de som ikke lærer seg norsk på en-to-tre eller fire.

Spørsmålet er hvorfor DISSE foreldrene, som sannsynligvis ikke er handlingslammet eller passivisert, ALLIKEVEL velger å bruke ressurser på å sende barn tilbake til landet de selv flyktet FRA. For så å videre holde barna ulovlig tilbake under fryktelige forhold. Ironien er jo fullkommen, når det nå faktisk viser seg at enkelte av disse BARNA, sliter med PTSD i etterkant...