De norske nettovergriperne. Må leses!

[Mei]

Jeg trenger detaljene. Jeg må vite at dette skjer, hva som skjer, hvordan det føles. Bare sånn kan jeg møte barn som har opplevd dette på en måte som gjør at de ikke føler skam. Stille spørsmål eller si ting som gjør at jeg ikke fjerner meg fra dem men lar dem forstå at jeg har hørt det før, de er ikke alene om å ha opplevd det de har gjort. Hvis jeg blir sjokkert tør de ikke fortelle mer. Jeg er ikke herdet, for jeg blir fortsatt fullstendig utmattet av historiene. Likevel må jeg stadig minne meg selv på at det skjer og hva som skjer.

Så kan man si at det ikke betyr at alle trenger å vite alt og høre alt. Det er godt mulig, men alle som har barn og møter barn bør i allefall vite nok til at de tør å se og høre eller lese mellom linjene hvis et barn forsøker å si fra. Barn som har opplevd overgrep forteller det slett ikke alltid rett ut eller tegner en tegning som alle forstår. De viser det på andre måter, og om de tør forsøker de kanskje å sondere terrenget hos noen de stoler på. Det er som oftest ikke en offentlig ansatt med kurs i barnesamtaler og seksuelle overgrep. Det kan være deg. Og jeg synes i iallefall at disse barna fortjener at vi vet nok til at vi ikke lukker porten hvis de har satt den på gløtt.

[Mei]

Å gjøre overgriperne til monstre kan være med på å lukke porten og stenge døra. Overgriper er ikke et monster for barna. Det er en bror, en far, en onkel eller en lærer. Lojaliteten forsvinner ikke selv om barnet vet eller får vite at handlingen er ulovlig. Barn vil ikke at en overgriper de kjenner og bryr seg om skal få straff eller bli omtalt som et monster.

[Anne C]

Jeg og et par av kollegaene mine snakket om dette i dag. Enn så lenge klarer jeg ikke å lese om dette. Jeg har lest og hørt mye om slike ting, og jeg har grusomme bilder i hodet mitt om spedbarn som blir ødelagt for livet. Jeg vet ikke om jeg orker å putte mer i den boksen akkurat nå. Det er så jævlig at jeg ikke har ord.

[007]

For meg spille det ingen rolle om jeg leser de grusomme detaljene, jeg klarer likevel ikke fatte at det skjer. Ikke med babyer, jeg kan ikke forstå, og distanserer meg.
Det jeg synes er viktig her e at overgripere kan være hvem som helst. De som forgriper seg på barn er ikke gamle griser som laster ned bilder og videoer fra Thailand, dette er vanlig menn en kan omgås i hverdagen. Dette kan være hvermannsen, og barna ens egne.

[Pebbles]

Jeg synes det er vanskelig å forstå at folk så blottet for empati at de underholdes av tortur av barn elles kan oppfattes og fungere som et normalt, hyggelig menneske. Har man de sosiale antennene på når en ikke plukker opp signaler av at noe er galt med et menneske som er medskyldig i tortur? Jeg har ingen tro på at de er menn som er hensynsfulle, ansvarlige og solide folk i sosiale relasjoner og arbeidsliv. At de later som, ja - men noen må kunne oppdage at det ikke er genuint.

Også lurer jeg på når vi kommer til å få politikere som skjønner at vi må pøse ressurser inn i barnevern og andre organisasjoner/institusjoner som tar vare på barn så vi kan hindre at folk ødelegger barn som ødelegger nye barn som ødelegger nye barn. Eller som ødelegger seg selv. Et velfungerende land må ta vare på svake og utsatte grupper. Så kan vi heller droppe å bygge en ny vei eller to.

[Pappalille]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Og der gjør SL overgriperne en tjeneste når hun bruker begrepet monstre om ikke bare overgripere og torturister, men også om pedofile generelt, som om alle pedofile mangler styring av sine handlinger. I tillegg til at hun får det til å virke som om legningen i seg selv gjør folk til monstre.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tror selvsagt at man tenker monster, og det er ikke noe galt i det, men når man ser på den Dagsnytt18-sendingen hvor Listhaug sitter og messer MOOONSTRÆÆÆÆ VOOLDTÆÆÆKT BÆSTILLÆÆÆÆ "e hekje behov for å sjekke med andre, dokke gjær overgripære til ooffræ" så er det helt, helt tydelig at det hun er opptatt av, er å skape splid, ikke faktisk beskytte barn. Tenk å si noe sånt til Anine Kjærulf? Med et glis?

Det er virkelig ENORM forskjell på å tenke monster når man leser A-magasinet, og at justisminsiteren innfører det som et begrep i offentlige sammenhenger.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Når jeg så den sendingen tenkte jeg at jeg vet ikke om jeg ORKER å bo i et land hvor hun har en offentlig rolle lenger. Jeg ORKER ikke at hun gjør enhver sak med svake parter til et medieshow om seg selv, med null omtanke for menneskene hun rammer. Og i denne saken syns jeg nesten det er verre enn da hun bare var innvandringsminster, for hun rammer små barn, i et show for å hause opp seg selv som rettferdighetens ridder. Argh, altså. Jeg er så provosert at jeg knapt greier å se klart.

Opprinnelig lagt inn av Timar, her.

Jeg har også gjemt avisa og A-magasinet for åtteåringen. Men jeg leste artikkelen på nett. Og jeg syns faktisk de detaljerte skildringene var viktige i historien. Fordi jeg ikke har forestillingsevne til å komme på noe i nærheten av hva det er snakk om her, og vi trenger å være klar over hva som faktisk foregår.

At garvede politimenn sjokkeres sier ikke meg noe om hva dette handler om, siden jeg ikke kjenner til innholdet i "vanlige" saker.

Jeg har gått rundt meg selv i dag og lurt på hva man kan gjøre. Utover å heie på politiet og samarbeid på tvers av politidistrikt.

Alt dette.

Jeg vet at den første gangen jeg fikk høre detaljene fra en som hadde opplevd det så satte det seg på en måte i meg som det ikke har gjort før. Ikke fordi jeg aldri har brydd meg tidligere, men fordi min evne til å forestille meg hva slike overgrep innebærer rett og slett var svært, svært begrenset i forhold til virkeligheten. Og jeg mangler hverken fantasi eller evne til å forestille meg ting, det er bare det at virkeligheten er så grusom på et nivå jeg rett og slett ikke har noe erfaring med fra noe område i livet mitt.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Jeg synes det er vanskelig å forstå at folk så blottet for empati at de underholdes av tortur av barn elles kan oppfattes og fungere som et normalt, hyggelig menneske. Har man de sosiale antennene på når en ikke plukker opp signaler av at noe er galt med et menneske som er medskyldig i tortur? Jeg har ingen tro på at de er menn som er hensynsfulle, ansvarlige og solide folk i sosiale relasjoner og arbeidsliv. At de later som, ja - men noen må kunne oppdage at det ikke er genuint.
.

Det er mange som mangler empati og sosiale antenner men som ikke ville drømme om å forgripe seg på barn. Tvert i mot tenker jeg at en må være ganske sosialt kompetent (og manipulativ) for å oppnå et barns tillitt . De overgriperne jeg har møtt har ingen "likhetstrekk" i så måte. Verken før eller etter overgrepene ble avdekket. De fremstår fremdeles som "vanlige folk". Verken hoggtenner eller horn vokser frem i det verden vet hva de har gjort.

[Mei]

Og ja, det trengs mer ressurser for å både forebygge, avdekke, etterforske og behandle.

[Mei]

Jeg mener at den beste måten å avdekke (og forebygge nye) overgrep på er åpenhet. De siste ti årene har holdningen til vold endret seg i samfunnet. Fra at det før var tabu og privat er det nå noe som snakkes om. "Alle" barn og foreldre vet i dag om hva vold er og at det "ikke er lov". Det snakkes om i media, i barnehager og på skoler. Det har ført til en enorm økning i antall voldssaker i barnevernstjenesten. Parallelt ser jeg utvikling av mange ulike hjelpetiltak rettet mot voldsutøver og voldsofre, samt mindre skam i forhold til å innrømme og snakke om temaet.

Jeg ønsker meg det samme for seksuelle overgrep og håper vi om ti år har kommet langt i forhold til å kunne snakke om og ta vekk skam og tabuer. Det skjer og det må snakkes om, det er virkeligheten for mange barn, det er ikke barnas skyld, barna må beskyttes og familier må behandles og få hjelp.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Det er mange som mangler empati og sosiale antenner men som ikke ville drømme om å forgripe seg på barn. Tvert i mot tenker jeg at en må være ganske sosialt kompetent (og manipulativ) for å oppnå et barns tillitt . De overgriperne jeg har møtt har ingen "likhetstrekk" i så måte. Verken før eller etter overgrepene ble avdekket. De fremstår fremdeles som "vanlige folk". Verken hoggtenner eller horn vokser frem i det verden vet hva de har gjort.

Jeg mener altså ikke at man skal kunne «se det på dem.» Jeg mener en skal merke at det et noe som ikke er som det skal, om en kjenner dem godt. Klart de må være sosialt manipulerende, og med det kanskje fremstå som både blide og hyggelige. Men hyggeligheten er ikke genuin om en er et menneske som er i stand til å begå de uhyggeligste handlinger. Jeg har ingen tro på at ingen nært innpå merker dette på andre områder også.

[Anne C]

Jeg hadde en gang en kollega som jeg hadde et godt forhold til på jobb. Et par år senere, etter han skiftet jobb, kom det frem at han hadde forgrepet seg på mange barn opp gjennom. En mann jeg hadde spist lunch med over et helt år. Han var for meg en helt vanlig og hyggelig mann, mulig litt "rar" og brå, men hyggelig.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Jeg mener altså ikke at man skal kunne «se det på dem.» Jeg mener en skal merke at det et noe som ikke er som det skal, om en kjenner dem godt. Klart de må være sosialt manipulerende, og med det kanskje fremstå som både blide og hyggelige. Men hyggeligheten er ikke genuin om en er et menneske som er i stand til å begå de uhyggeligste handlinger. Jeg har ingen tro på at ingen nært innpå ikke merker dette på andre områder også.

Tenker man slik blir det lett å overse overgripere og overgrep tror jeg. Verden er dessverre ikke så enkel. Etter at overgrep er avdekket vil nok mange kunne føle skyld og lete etter tegn de burde sett. Mange ganger har det ikke vært noen, selv om man har kjent overgriper godt og vært tilstede i samme hus som overgrepene har skjedd. De er jo ikke bare overgripere, de er fortsatt pappa, mamma, bror, onkel, tante, kompis, trener, lærer eller barnehageansatt. Det er det som gjør det så komplisert. At det ikke er sort-hvitt og "noe som ikke stemmer". Det er ikke de som ikke har sett sin skyld. Ikke barnet sin skyld. Ikke alltid noe man kunne gjort annerledes. Desverre.

[Pebbles]

Jeg tror tvert i mot ofte det er noe en kunne gjort annerledes. Det at vi har så vanskelig for å se for oss at folk vi kjenner kan gjøre sånt, kan få oss til å overse små signalet og ugrei magefølelse.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Jeg tror tvert i mot ofte det er noe en kunne gjort annerledes. Det at vi har så vanskelig for å se for oss at folk vi kjenner kan gjøre sånt, kan få oss til å overse små signalet og ugrei magefølelse.

Ja det er absolutt ting vi kan og bør gjøre annerledes (ref innlegg om åpenhet over her). Jeg svarte deg i forhold til balansen mellom det å tro at en vil kunne kjenne igjen en overgriper til å legge skyld på de som ikke merket noe. Jeg er enig i at vi må klare å se det for oss og tenke tanken samt ta signaler og ugrei magefølelse på alvor. Det er et minimum. Likevel tror jeg ikke det er nok. Som jeg også skrev over er det ikke alltid det er noe å se eller merke verken hos barnet eller overgriper, selv når man vet og overgrepene er tilstått og snakket om.

[Strå]

Det er vanskelig å se for seg at folk man kjenner kan foreta seg slikt. Jeg har faktisk øvd meg på å vurdere både venner, familiemedlemmer, inkludert Broder'n og Helten, som potensielle overgripere. Jeg har øvd meg på å være en man kan si hva som helst av rare ting til Jeg har øvd meg på hva jeg skal gjøre hvis jeg fikk mistanke om at noe var galt. Det var, for meg, ganske tungt å øve på. Samtidig vil jeg helst ikke oppleve å se flere bli ødelagt fordi vi andre ikke ser og ikke er trygge nok havner. Han var jo så hyggelig, morsom og omtenksom. (Ikke meg det gjaldt).

[him]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Jeg mener altså ikke at man skal kunne «se det på dem.» Jeg mener en skal merke at det et noe som ikke er som det skal, om en kjenner dem godt.

Det er nettopp denne type utsagn som jeg mener er farlige. Du sier rett ut at det er forskjell på folk som er overgripere og andre. Det er en differanse og denne kan merkes "om en kjenner dem godt".

Dette stemmer ikke overhode. Det er heller ikke nødvendigvis likhetstrekk mellom overgripere. Det er forskjell på en 15 år gutt som forgriper seg seksuelt på søsteren sin og en vernepleier som forgriper seg på en psykisk utviklingshemmet pasient. Mange utviklingshemmete er overgripere. Det ikke fordi de er "umennesker", det kan for eksempel være fordi de har sterke seksualdrifter og mangler impulskontroll og innsikt i andre mennesker.

Det er heller ikke slik at overgripere ikke har gode sider. De har det, det er ikke som om de går rundt å spiller skuespill 24/7 og hvis man bare har et godt øye med dem vil de før eller senere "avsløre seg". Mennesker er også konteksavhengige - bare tenk på renheklete rasister som helt oppriktig mener at mørkhudete er anderledes enn hvite. De har ingen problemer med at mørkhudete og lyshudete differensieres mellom. Dette er jo faktisk akkurat det du gjør i din tekst. Overgripere er en annen type mennesker enn de som ikke er det.

[Albertine]

Him sier mye klokt her. I min familie har det oppstått et skille etter at jeg fortalte om bestefaren som voldtok meg. De som tror meg, og de som ikke klarer å se at den mannen de forguder var et monster. Han var som en ekstra far for min fetter, samtidig som han tok fra meg det livet jeg kunne ha levd.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er nettopp denne type utsagn som jeg mener er farlige. Du sier rett ut at det er forskjell på folk som er overgripere og andre. Det er en differanse og denne kan merkes "om en kjenner dem godt".

Dette stemmer ikke overhode. Det er heller ikke nødvendigvis likhetstrekk mellom overgripere. Det er forskjell på en 15 år gutt som forgriper seg seksuelt på søsteren sin og en vernepleier som forgriper seg på en psykisk utviklingshemmet pasient. Mange utviklingshemmete er overgripere. Det ikke fordi de er "umennesker", det kan for eksempel være fordi de har sterke seksualdrifter og mangler impulskontroll og innsikt i andre mennesker.

Det er heller ikke slik at overgripere ikke har gode sider. De har det, det er ikke som om de går rundt å spiller skuespill 24/7 og hvis man bare har et godt øye med dem vil de før eller senere "avsløre seg". Mennesker er også konteksavhengige - bare tenk på renheklete rasister som helt oppriktig mener at mørkhudete er anderledes enn hvite. De har ingen problemer med at mørkhudete og lyshudete differensieres mellom. Dette er jo faktisk akkurat det du gjør i din tekst. Overgripere er en annen type mennesker enn de som ikke er det.

Dette er så utrolig viktig. Og skremmende.
Skjønner at man i noen tilfeller kan se «tegn», men jeg tror lik så gjerne at der vil være umulig å se/mistenker for mange.

[Mei]

Du formulerer det jeg forsøkte å forklare helt strålende him. Signerer alt sammen.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er nettopp denne type utsagn som jeg mener er farlige. Du sier rett ut at det er forskjell på folk som er overgripere og andre. Det er en differanse og denne kan merkes "om en kjenner dem godt".

Dette stemmer ikke overhode. Det er heller ikke nødvendigvis likhetstrekk mellom overgripere. Det er forskjell på en 15 år gutt som forgriper seg seksuelt på søsteren sin og en vernepleier som forgriper seg på en psykisk utviklingshemmet pasient. Mange utviklingshemmete er overgripere. Det ikke fordi de er "umennesker", det kan for eksempel være fordi de har sterke seksualdrifter og mangler impulskontroll og innsikt i andre mennesker.

Det er heller ikke slik at overgripere ikke har gode sider. De har det, det er ikke som om de går rundt å spiller skuespill 24/7 og hvis man bare har et godt øye med dem vil de før eller senere "avsløre seg". Mennesker er også konteksavhengige - bare tenk på renheklete rasister som helt oppriktig mener at mørkhudete er anderledes enn hvite. De har ingen problemer med at mørkhudete og lyshudete differensieres mellom. Dette er jo faktisk akkurat det du gjør i din tekst. Overgripere er en annen type mennesker enn de som ikke er det.

Jeg mener ikke at man skal skjønne et de er overgripere. Jeg mener at mennesker som er i stand til å skade mangler empati (vi har seksualdrifter alle sammen, og ganske mange i befolkningen er til enhver tid seksuelt utilfredsstilt uten at det fører til overgrep) - og at den mangelen på empati selvfølgelig vil gi seg utslag på andre måter også. Jeg tenker at dette er det motsatte av farlig å hevde - jeg mener at en skal være var på signaler fra andre og ikke la seg blinde til å tro at mennesker som utviser mangel på empati på enkelte områder ikke også kan gjøre det på andre.