De norske nettovergriperne. Må leses!

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Jeg synes det er vanskelig å forstå at folk så blottet for empati at de underholdes av tortur av barn elles kan oppfattes og fungere som et normalt, hyggelig menneske. Har man de sosiale antennene på når en ikke plukker opp signaler av at noe er galt med et menneske som er medskyldig i tortur? Jeg har ingen tro på at de er menn som er hensynsfulle, ansvarlige og solide folk i sosiale relasjoner og arbeidsliv. At de later som, ja - men noen må kunne oppdage at det ikke er genuint.
.

Det er mange som mangler empati og sosiale antenner men som ikke ville drømme om å forgripe seg på barn. Tvert i mot tenker jeg at en må være ganske sosialt kompetent (og manipulativ) for å oppnå et barns tillitt . De overgriperne jeg har møtt har ingen "likhetstrekk" i så måte. Verken før eller etter overgrepene ble avdekket. De fremstår fremdeles som "vanlige folk". Verken hoggtenner eller horn vokser frem i det verden vet hva de har gjort.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Det er mange som mangler empati og sosiale antenner men som ikke ville drømme om å forgripe seg på barn. Tvert i mot tenker jeg at en må være ganske sosialt kompetent (og manipulativ) for å oppnå et barns tillitt . De overgriperne jeg har møtt har ingen "likhetstrekk" i så måte. Verken før eller etter overgrepene ble avdekket. De fremstår fremdeles som "vanlige folk". Verken hoggtenner eller horn vokser frem i det verden vet hva de har gjort.

Jeg mener altså ikke at man skal kunne «se det på dem.» Jeg mener en skal merke at det et noe som ikke er som det skal, om en kjenner dem godt. Klart de må være sosialt manipulerende, og med det kanskje fremstå som både blide og hyggelige. Men hyggeligheten er ikke genuin om en er et menneske som er i stand til å begå de uhyggeligste handlinger. Jeg har ingen tro på at ingen nært innpå merker dette på andre områder også.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Jeg mener altså ikke at man skal kunne «se det på dem.» Jeg mener en skal merke at det et noe som ikke er som det skal, om en kjenner dem godt.

Det er nettopp denne type utsagn som jeg mener er farlige. Du sier rett ut at det er forskjell på folk som er overgripere og andre. Det er en differanse og denne kan merkes "om en kjenner dem godt".

Dette stemmer ikke overhode. Det er heller ikke nødvendigvis likhetstrekk mellom overgripere. Det er forskjell på en 15 år gutt som forgriper seg seksuelt på søsteren sin og en vernepleier som forgriper seg på en psykisk utviklingshemmet pasient. Mange utviklingshemmete er overgripere. Det ikke fordi de er "umennesker", det kan for eksempel være fordi de har sterke seksualdrifter og mangler impulskontroll og innsikt i andre mennesker.

Det er heller ikke slik at overgripere ikke har gode sider. De har det, det er ikke som om de går rundt å spiller skuespill 24/7 og hvis man bare har et godt øye med dem vil de før eller senere "avsløre seg". Mennesker er også konteksavhengige - bare tenk på renheklete rasister som helt oppriktig mener at mørkhudete er anderledes enn hvite. De har ingen problemer med at mørkhudete og lyshudete differensieres mellom. Dette er jo faktisk akkurat det du gjør i din tekst. Overgripere er en annen type mennesker enn de som ikke er det.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er nettopp denne type utsagn som jeg mener er farlige. Du sier rett ut at det er forskjell på folk som er overgripere og andre. Det er en differanse og denne kan merkes "om en kjenner dem godt".

Dette stemmer ikke overhode. Det er heller ikke nødvendigvis likhetstrekk mellom overgripere. Det er forskjell på en 15 år gutt som forgriper seg seksuelt på søsteren sin og en vernepleier som forgriper seg på en psykisk utviklingshemmet pasient. Mange utviklingshemmete er overgripere. Det ikke fordi de er "umennesker", det kan for eksempel være fordi de har sterke seksualdrifter og mangler impulskontroll og innsikt i andre mennesker.

Det er heller ikke slik at overgripere ikke har gode sider. De har det, det er ikke som om de går rundt å spiller skuespill 24/7 og hvis man bare har et godt øye med dem vil de før eller senere "avsløre seg". Mennesker er også konteksavhengige - bare tenk på renheklete rasister som helt oppriktig mener at mørkhudete er anderledes enn hvite. De har ingen problemer med at mørkhudete og lyshudete differensieres mellom. Dette er jo faktisk akkurat det du gjør i din tekst. Overgripere er en annen type mennesker enn de som ikke er det.

Dette er så utrolig viktig. Og skremmende.
Skjønner at man i noen tilfeller kan se «tegn», men jeg tror lik så gjerne at der vil være umulig å se/mistenker for mange.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er nettopp denne type utsagn som jeg mener er farlige. Du sier rett ut at det er forskjell på folk som er overgripere og andre. Det er en differanse og denne kan merkes "om en kjenner dem godt".

Dette stemmer ikke overhode. Det er heller ikke nødvendigvis likhetstrekk mellom overgripere. Det er forskjell på en 15 år gutt som forgriper seg seksuelt på søsteren sin og en vernepleier som forgriper seg på en psykisk utviklingshemmet pasient. Mange utviklingshemmete er overgripere. Det ikke fordi de er "umennesker", det kan for eksempel være fordi de har sterke seksualdrifter og mangler impulskontroll og innsikt i andre mennesker.

Det er heller ikke slik at overgripere ikke har gode sider. De har det, det er ikke som om de går rundt å spiller skuespill 24/7 og hvis man bare har et godt øye med dem vil de før eller senere "avsløre seg". Mennesker er også konteksavhengige - bare tenk på renheklete rasister som helt oppriktig mener at mørkhudete er anderledes enn hvite. De har ingen problemer med at mørkhudete og lyshudete differensieres mellom. Dette er jo faktisk akkurat det du gjør i din tekst. Overgripere er en annen type mennesker enn de som ikke er det.

Jeg mener ikke at man skal skjønne et de er overgripere. Jeg mener at mennesker som er i stand til å skade mangler empati (vi har seksualdrifter alle sammen, og ganske mange i befolkningen er til enhver tid seksuelt utilfredsstilt uten at det fører til overgrep) - og at den mangelen på empati selvfølgelig vil gi seg utslag på andre måter også. Jeg tenker at dette er det motsatte av farlig å hevde - jeg mener at en skal være var på signaler fra andre og ikke la seg blinde til å tro at mennesker som utviser mangel på empati på enkelte områder ikke også kan gjøre det på andre.

[Mei]

Og ja, det trengs mer ressurser for å både forebygge, avdekke, etterforske og behandle.

[Mei]

Jeg mener at den beste måten å avdekke (og forebygge nye) overgrep på er åpenhet. De siste ti årene har holdningen til vold endret seg i samfunnet. Fra at det før var tabu og privat er det nå noe som snakkes om. "Alle" barn og foreldre vet i dag om hva vold er og at det "ikke er lov". Det snakkes om i media, i barnehager og på skoler. Det har ført til en enorm økning i antall voldssaker i barnevernstjenesten. Parallelt ser jeg utvikling av mange ulike hjelpetiltak rettet mot voldsutøver og voldsofre, samt mindre skam i forhold til å innrømme og snakke om temaet.

Jeg ønsker meg det samme for seksuelle overgrep og håper vi om ti år har kommet langt i forhold til å kunne snakke om og ta vekk skam og tabuer. Det skjer og det må snakkes om, det er virkeligheten for mange barn, det er ikke barnas skyld, barna må beskyttes og familier må behandles og få hjelp.

[Anne C]

Jeg hadde en gang en kollega som jeg hadde et godt forhold til på jobb. Et par år senere, etter han skiftet jobb, kom det frem at han hadde forgrepet seg på mange barn opp gjennom. En mann jeg hadde spist lunch med over et helt år. Han var for meg en helt vanlig og hyggelig mann, mulig litt "rar" og brå, men hyggelig.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Jeg mener altså ikke at man skal kunne «se det på dem.» Jeg mener en skal merke at det et noe som ikke er som det skal, om en kjenner dem godt. Klart de må være sosialt manipulerende, og med det kanskje fremstå som både blide og hyggelige. Men hyggeligheten er ikke genuin om en er et menneske som er i stand til å begå de uhyggeligste handlinger. Jeg har ingen tro på at ingen nært innpå ikke merker dette på andre områder også.

Tenker man slik blir det lett å overse overgripere og overgrep tror jeg. Verden er dessverre ikke så enkel. Etter at overgrep er avdekket vil nok mange kunne føle skyld og lete etter tegn de burde sett. Mange ganger har det ikke vært noen, selv om man har kjent overgriper godt og vært tilstede i samme hus som overgrepene har skjedd. De er jo ikke bare overgripere, de er fortsatt pappa, mamma, bror, onkel, tante, kompis, trener, lærer eller barnehageansatt. Det er det som gjør det så komplisert. At det ikke er sort-hvitt og "noe som ikke stemmer". Det er ikke de som ikke har sett sin skyld. Ikke barnet sin skyld. Ikke alltid noe man kunne gjort annerledes. Desverre.

[Pebbles]

Jeg tror tvert i mot ofte det er noe en kunne gjort annerledes. Det at vi har så vanskelig for å se for oss at folk vi kjenner kan gjøre sånt, kan få oss til å overse små signalet og ugrei magefølelse.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Jeg tror tvert i mot ofte det er noe en kunne gjort annerledes. Det at vi har så vanskelig for å se for oss at folk vi kjenner kan gjøre sånt, kan få oss til å overse små signalet og ugrei magefølelse.

Ja det er absolutt ting vi kan og bør gjøre annerledes (ref innlegg om åpenhet over her). Jeg svarte deg i forhold til balansen mellom det å tro at en vil kunne kjenne igjen en overgriper til å legge skyld på de som ikke merket noe. Jeg er enig i at vi må klare å se det for oss og tenke tanken samt ta signaler og ugrei magefølelse på alvor. Det er et minimum. Likevel tror jeg ikke det er nok. Som jeg også skrev over er det ikke alltid det er noe å se eller merke verken hos barnet eller overgriper, selv når man vet og overgrepene er tilstått og snakket om.

[Strå]

Det er vanskelig å se for seg at folk man kjenner kan foreta seg slikt. Jeg har faktisk øvd meg på å vurdere både venner, familiemedlemmer, inkludert Broder'n og Helten, som potensielle overgripere. Jeg har øvd meg på å være en man kan si hva som helst av rare ting til Jeg har øvd meg på hva jeg skal gjøre hvis jeg fikk mistanke om at noe var galt. Det var, for meg, ganske tungt å øve på. Samtidig vil jeg helst ikke oppleve å se flere bli ødelagt fordi vi andre ikke ser og ikke er trygge nok havner. Han var jo så hyggelig, morsom og omtenksom. (Ikke meg det gjaldt).

[Albertine]

Him sier mye klokt her. I min familie har det oppstått et skille etter at jeg fortalte om bestefaren som voldtok meg. De som tror meg, og de som ikke klarer å se at den mannen de forguder var et monster. Han var som en ekstra far for min fetter, samtidig som han tok fra meg det livet jeg kunne ha levd.

[Mei]

Du formulerer det jeg forsøkte å forklare helt strålende him. Signerer alt sammen.

[shute]

"Nesten halvparten var samboere eller gifte da de ble pågrepet. I tillegg hadde flere kjæreste. Noen av dem ble skilt da partneren ble kjent med hva de var siktet for, men de fleste er fortsatt samboere eller gifte."

Denne biten er den jeg virkelig ikke klarer å begripe.

Alt det andre har jeg sett, og på en måte akseptert at er slik. Eller, akseptert at jeg ikke er i stand til å fullt ut forstå hva som skjer i hodet til samfunnsstøtten Per (42) som er oppmann på fotballaget til datteren på ti samtidig som han utveksler bilder av voldtatte ulands-tiåringer og fantaserer om datteren til nettvennene. Men det at kona i etterkant av avsløringen og sjokket velger å bli, det får jeg ikke hodet rundt. Jeg tenker liksom at henne burde jeg kunne relatere til. Men jeg skjønner ingenting. Selv om jeg har snakket med disse kvinnene og hørt forklaringene på at de velger å bli. Jeg har prøvd å lage forklaringer jeg kan begripe. Kanskje de er utsatte selv? Spesielt sårbare? Ikke kan klare seg alene? I dyp fornektelse? Ekstremt ressurssvake?

Det har vært forklaringen i blant. Men sånn generelt funker det ikke. Jeg forstår ikke.

[Pelle]

Jeg kjenner en ressurssterk person som var i en liten meget oppegående og tett vennegjeng i mange år. Så ble den ene fengslet for incest. Den jeg kjenner kan mye om temaet, og kommer ikke over det. Ingen kunne ha visst dette basert på oppførsel. Ig det er det som gjør det så grusomt.

[Esme]

Men det er da vel ikke voksne man skal plutselig gå og ha fokus på? Er det ikke sånn da at det er barn sine signaler vi skal se etter? For de prøver jo å fortelle på sitt vis.

Det er jo faktisk de barna vi skal finne først? Og problemet er jo at barn som det skjer noe med og som man burde ha skjønt og sett fortsatt i alt for stor grad blir oversett.

Om man så møter et barn gjennom omgangskrets eller jobb og det viser symptomer på at det ikke har det bra så skal man jo ikke hive på enda en vurdering: virker far som et monster? For det er det som er problemet. Barnets symptomer blir fortrengt, minimalisert fordi man ikke vil innse at en voksen man liker kan ha gjort det.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men det er da vel ikke voksne man skal plutselig gå og ha fokus på? Er det ikke sånn da at det er barn sine signaler vi skal se etter? For de prøver jo å fortelle på sitt vis.

Det er helt sant.

[nokon]

Det Esme sa.

Eg har og tenkt at det er dette som ligg bak «Du ser det ikke før du tror det»-slagordet. Altså, at ein må vere i stand til å tru at sjølv fotballtrener, familiefar, lærar, lege og prest er i stand til å utføre slike handlinger, uavhenging av sosial status, engasjement og liknande. Sjå bare på dei siste månaders avsløringer av «samfunnstopp i Tromsø», samfunnsengasjerte ungdomspolitikarar og religiøse leiarar i Tysfjord. Det eg tenker er viktigast i denne saken, er ikkje detaljar om barnets alder og sædavgang (kva forventer folk eigentleg?). Det viktige er kor «normale» dei som utsetter barn for slike ting synest å vere. Overgrep er ikkje forbeholdt white trash og alkoholiserte stefedre med rørleggarsprekk og dårlig hygiene. Og eg tenker at det er viktig å sjå dei barna som blir utsatt for overgrep av voksne som er utanfor «Du trur det»-radaren. For meg er det dette som er viktig. Ikkje detaljane (Som eg er einig i at vi ikkje treng lese om i avisene).

[Mei]

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/...ar-et-menneske

Sitat:

Når justisministeren på TV sier at hun ikke orker å se hva barn blir utsatt for, da tar hun mer hensyn til de voksne enn barna det gjelder. Det kan være godt for oss voksne å få den bekreftelsen på at det er greit å synes det er så grusomt at man ser vekk – bokstavelig talt. Det er behagelig å kalle dem for monstre og tenke at jeg kjenner nok ikke noen sånne. Men det er ikke godt for barna å nok en gang få bekreftet at dette tåler ikke de voksne, dette må vi klare selv.

Sitat:

Noen barn forteller ikke om overgrepene fordi de er redd for hva som skjer med pappa eller tante eller læreren. Det er en grunn til at Kripos i sin nettkampanje la vekt på det å fortelle for at overgrepene skal ta slutt. At overgriper får hjelp til å slutte.

Det er ikke alle barn som ønsker at overgriper skal straffes – de vil bare at det skal ta slutt. Det betyr ikke at vi ikke skal straffe, men det betyr at vi av respekt for barn bør dempe retorikken vi bruker om overgripere. For den går også utover barna.