Når mor forlater barnet sitt ...

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Fordi da har barnet et fast hjem =stabilitet.

Fast hjem = stabilitet? Sånn generelt?

Nesten så jeg hadde følt for å le, om ikke temaet var for alvorlig. Jeg synes det er en gammel klisje som overhodet ikke trenger ha rot i virkeligheten.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Fordi da har barnet et fast hjem =stabilitet.

Når foreldrene ikke bor sammen har barnet uansett to hjem. At den ene forelderen blir redusert til en perifer besøksperson tror ikke jeg er det bste. 50/50 hos hver kan være veldig stabilt, det. Og barnet opprettholder like god kontakt med begge foreldrene.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Fast hjem = stabilitet? Sånn generelt?

Nesten så jeg hadde følt for å le, om ikke temaet var for alvorlig. Jeg synes det er en gammel klisje som overhodet ikke trenger ha rot i virkeligheten.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Fordi da har barnet et fast hjem =stabilitet.

Men kan ikke stabilitet også være å fortsatt kunne tilbringe like mye tid med begge foreldrene?

[Sitron]

Verken 50/50, normalt samvær, intet samvær osv er "det beste". Alt kommer an på familiesituasjon og barnas personlighet. Jeg trodde ærlig talt dere var såpass oppegående at dere kan innse at det er like mange ulike familier der ute som det er ulike arrangementer om samvær og at det som passer den ene nødvendigvis ikke er riktig for den andre.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Fast hjem = stabilitet? Sånn generelt?

Nesten så jeg hadde følt for å le, om ikke temaet var for alvorlig. Jeg synes det er en gammel klisje som overhodet ikke trenger ha rot i virkeligheten.

Bare le du. Ja, ett hjem betyr mer stabilitet enn to hjem. Nå diskuterer jeg altså ordninger i funksjonelle, "normale" hjem. Det at barnet låses ute og må sove på gaten eller hos tilfeldige bekjente, blir en annen sak.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Men kan ikke stabilitet også være å fortsatt kunne tilbringe like mye tid med begge foreldrene?

Men det gjør de ikke. De er fremdeles en hel uke borte fra mor, og en hel uke borte fra far.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men det gjør de ikke. De er fremdeles en hel uke borte fra mor, og en hel uke borte fra far.

Det trenger de slett ikke være. Hvis foreldrene bor nær hverandre, kan barna være innom begge steder når de vil, ihvertfall når de er i skolealder. Jeg snakker ikke om babyer og helt små barn. Vet ingen som anbefaler en uke på hvert sted for så små.
Jeg har hatt delt omsorg for relativt store barn i flere år nå, og jeg tror aldri det har gått en uke uten at jeg har sett dem (eller en uke uten at de har truffet faren sin).

[Olympia]

Som nevnt før, så synes jeg barn uansett har to hjem. Og det tror jeg enhver "helgepappa" også ville sagt, at hans hjem også er et hjem. Det er bare et hjem der det tilbringes mindre tid i. I stedet for at barna tilbringer fast annenhver uke der, så tilbringer de fast annenhver helg der. Og litt til, ofte. Det er faktisk ikke så stor forskjell. Men som sagt, denne diskusjonen har vi hatt før, og ingen ble enige der heller.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Det trenger de slett ikke være. Hvis foreldrene bor nær hverandre, kan barna være innom begge steder når de vil, ihvertfall hvis de er i skolealder. Jeg snakker ikke om babyer og helt små barn. Vet ingen som anbefaler en uke på hvert sted for så små.

Jeg synes ikke den ordningen er OK uansett alder. Spiller litt rolle om foreldrene bor to hus tett i tett, men slik pleier det ikke å være, og barnet har likefullt to hjem istedet for ett.

[Sitron]

Egentlig burde man bare frata en person omsorgen når man skiller lag og forby de å se barna igjen noensinne, slik at de slipper å måtte oppholde seg i et annet hjem enn hovedhjemmet.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Som nevnt før, så synes jeg barn uansett har to hjem. Og det tror jeg enhver "helgepappa" også ville sagt, at hans hjem også er et hjem. Det er bare et hjem der det tilbringes mindre tid i. I stedet for at barna tilbringer fast annenhver uke der, så tilbringer de fast annenhver helg der. Og litt til, ofte. Det er faktisk ikke så stor forskjell. Men som sagt, denne diskusjonen har vi hatt før, og ingen ble enige der heller.

Leter du virkerlig etter en like optimal løsning som før samlivsbruddet? Det lar seg ganske enkelt ikke gjøre! Barna er taperne uansett situasjon, men av to onder, så mener jeg at ett fast hjem, et sted å henge hatten, er bedre enn to. Jeg synes ikke at helgemamma el pappa blir hjem nr. 2, for det er det for liten tid. Ingen ordning pr. dags dato fungerer optimalt i mine øyne.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Egentlig burde man bare frata en person omsorgen når man skiller lag og forby de å se barna igjen noensinne, slik at de slipper å måtte oppholde seg i et annet hjem enn hovedhjemmet.

Jah, lure agurken. Barn har definitivt godt av å ha mange personer i livet som er glade i dem. De har også godt av å tilbringe tid borte fra mamma og pappa. Men jeg tror fremdeles det er best med ett hjem.

[Filifjonka]

Jeg syns ikke ordningen der ungene bare har pappa (evt. mamma) som en besøksperson er OK uansett alder, så der blir vi nok ikke enige.

Det som irriterer meg er den "jeg vet best at dette er grusomt for barna"-holdningen du legger for dagen, til tross for at jeg (og andre) vet om barn som har det bra, ønsker ordningen selv, føler at de har det stabilt og i det hele tatt. Uansett så er det "ett hjem" som teller, fremfor alt annet. Ja rent bortsett fra i tilfeller der de låses ute og må sove på gata.

Men denne diskusjonen er ikke bra for blodtrykket mitt, så jeg skal holde meg vekk.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jah, lure agurken. Barn har definitivt godt av å ha mange personer i livet som er glade i dem. De har også godt av å tilbringe tid borte fra mamma og pappa. Men jeg tror fremdeles det er best med ett hjem.

Så du sier altså at min sønn ikke har et hjem hos meg fordi han bor med sin far brorparten av tiden? Hva er her da?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg syns ikke ordningen der ungene bare har pappa (evt. mamma) som en besøksperson er OK uansett alder, så der blir vi nok ikke enige.

Det som irriterer meg er den "jeg vet best at dette er grusomt for barna"-holdningen du legger for dagen, til tross for at jeg (og andre) vet om barn som har det bra, ønsker ordningen selv, føler at de har det stabilt og i det hele tatt. Uansett så er det "ett hjem" som teller, fremfor alt annet. Ja rent bortsett fra i tilfeller der de låses ute og må sove på gata.

Men denne diskusjonen er ikke bra for blodtrykket mitt, så jeg skal holde meg vekk.

Javel. Vi diskuterer vel alle hva vi selv mener er best! Kanskje du skal slutte å ta alt så personlig, da går det sikkert bedre med blodtrykket ditt også.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Så du sier altså at min sønn ikke har et hjem hos meg fordi han bor med sin far brorparten av tiden? Hva er her da?

Jah, du bor ikke i et hjem. Jeg sier ett fast hjem.

[Olympia]

ørSom sagt- først og fremst tror jeg det kommer an på personligheten til barna. Noen barn tåler sikkert fint å tilbringe veldig lite tid med den ene forelderen. Jeg tror ikke at mine ville gjort det, og ingen av oss voksne ville greid å plutselig være borte fra barnas liv så mye.

[Filifjonka]

Jeg tar det ikke personlig. Du kjenner ikke meg og det bryr meg ikke hva du tror om akkurat meg. Det irriterer meg bare med så bastante holdninger til hvordan andre innretter livene sine.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

ørSom sagt- først og fremst tror jeg det kommer an på personligheten til barna. Noen barn tåler sikkert fint å tilbringe veldig lite tid med den ene forelderen. Jeg tror ikke at mine ville gjort det, og ingen av oss voksne ville greid å plutselig være borte fra barnas liv så mye.

Nei, det er enn lose - lose situasjon uansett. Jeg hadde ikke klart den ene eller den andre ordningen, tror jeg.