Når mor forlater barnet sitt ...

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jah, du bor ikke i et hjem. Jeg sier ett fast hjem.

Du har visst fått for mye regn i sommer. Du har sjelden sagt så mye dumt på en gang som du har gjort de siste dagene.

[Olympia]

ørSom sagt- først og fremst tror jeg det kommer an på personligheten til barna. Noen barn tåler sikkert fint å tilbringe veldig lite tid med den ene forelderen. Jeg tror ikke at mine ville gjort det, og ingen av oss voksne ville greid å plutselig være borte fra barnas liv så mye.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

ørSom sagt- først og fremst tror jeg det kommer an på personligheten til barna. Noen barn tåler sikkert fint å tilbringe veldig lite tid med den ene forelderen. Jeg tror ikke at mine ville gjort det, og ingen av oss voksne ville greid å plutselig være borte fra barnas liv så mye.

Nei, det er enn lose - lose situasjon uansett. Jeg hadde ikke klart den ene eller den andre ordningen, tror jeg.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, det er enn loose - loose situasjon uansett. Jeg hadde ikke klart den ene eller den andre ordningen, tror jeg.

En løs-løs situasjon?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, det er enn loose - loose situasjon uansett.

Der er vi i hvert fall enige.

Uansett har jeg ofte lurt på hvordan man avgjør hvem som skal være hovedomsorgsperson i et barns liv når man velger denne løsningen. Hva slags kriterier blir lagt til grunn for det, og hvordan kommer man frem til det. Nesten så det burde bli diskutert i en egen tråd.

[Filifjonka]

Jeg syns ikke ordningen der ungene bare har pappa (evt. mamma) som en besøksperson er OK uansett alder, så der blir vi nok ikke enige.

Det som irriterer meg er den "jeg vet best at dette er grusomt for barna"-holdningen du legger for dagen, til tross for at jeg (og andre) vet om barn som har det bra, ønsker ordningen selv, føler at de har det stabilt og i det hele tatt. Uansett så er det "ett hjem" som teller, fremfor alt annet. Ja rent bortsett fra i tilfeller der de låses ute og må sove på gata.

Men denne diskusjonen er ikke bra for blodtrykket mitt, så jeg skal holde meg vekk.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg syns ikke ordningen der ungene bare har pappa (evt. mamma) som en besøksperson er OK uansett alder, så der blir vi nok ikke enige.

Det som irriterer meg er den "jeg vet best at dette er grusomt for barna"-holdningen du legger for dagen, til tross for at jeg (og andre) vet om barn som har det bra, ønsker ordningen selv, føler at de har det stabilt og i det hele tatt. Uansett så er det "ett hjem" som teller, fremfor alt annet. Ja rent bortsett fra i tilfeller der de låses ute og må sove på gata.

Men denne diskusjonen er ikke bra for blodtrykket mitt, så jeg skal holde meg vekk.

Javel. Vi diskuterer vel alle hva vi selv mener er best! Kanskje du skal slutte å ta alt så personlig, da går det sikkert bedre med blodtrykket ditt også.

[Filifjonka]

Jeg tar det ikke personlig. Du kjenner ikke meg og det bryr meg ikke hva du tror om akkurat meg. Det irriterer meg bare med så bastante holdninger til hvordan andre innretter livene sine.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg tar det ikke personlig. Du kjenner ikke meg og det bryr meg ikke hva du tror om akkurat meg. Det irriterer meg bare med så bastante holdninger til hvordan andre innretter livene sine.

Du står da like fullt på ditt du også.

[Filifjonka]

Jeg har aldri sagt at 50/50 er det beste for alle. Jeg skjønner jo at det fins mange som ikke kan få det til eller ønsker det og barn det ikke passer for.

Du uttaler deg jo som om det er synd på alle barn som bor halvparten hos hver, og gir inntrykk av at det må være ustabilt og at de ikke har noe ordentlig hjem.

[Skremmern]

Pokker. Fiksa.

[Skremmern]

Ja, det vil jeg selvfølgelig prøve å unngå.

[Tjorven]

Både jeg og mannen har skilte foreldre. Mine foreldre var gjennom en årelang rettsak for å få omsorgen for meg og brodern. Jeg vet i hvert fall at de begge ville. Mannens mor tok med seg yngstedatteren og lot de to sønnene bli igjen hos pappaen. Å gjøre dette hadde for meg vært helt utenkelig, og mannen har nok ikke helt tilgitt henne enda.

Selv havnet jeg som et 50/50 barn i noen år. For meg fungerte det IKKE. Brodern taklet det heller ikke særlig bra. Så besluttet mamma å flytte tilbake til hjembyen sin, og vi så pappa annenhver helg og i feriene. Dette ga mer stabilitet for oss, men selvfølgelig savnet vi pappaen vår også. Men vi slapp i hvert fall at noen av foreldrene våre "ikke ville ha oss".