Er det noen sosiale settinger du føler deg utilpass i?

[Toffskij]

Jeg har mild telefonskrekk og er ikke en naturlig mingler. Jeg ringer likevel når jeg må, og jobben min krever ganske mye mingling. Jeg blir veldig sliten av det, så det er mulig jeg framstår som en nokså spaltet personlighet – veldig pratsom den ene dagen, veldig taus den andre, helt avhengig av energinivå.

[celebelen]

Mye avhenger av dagsformen, men generelt er jeg lite glad i å ringe folk, og hater navneleker o.l. Skoleavslutninger hvor jeg må late som jeg synes det er strålende å høre på andres unger synge surt og danse i utakt er også høyt på lista.

[Tangerine]

Jeg liker ikke presentasjonsrunder, og spesielt ikke om jeg er først, eller den som begynner forteller livshistorien sin. Da klarer jeg knapt nok å komme på hvilken tittel jeg har, eller hva jeg heter (på jobb).

Liker ikke så godt å snakke i telefon. Man har da sms, messenger etc.

[Strå]

Jeg kom på det med telefonprat da jeg leste gjennom tråden nå i sted. Det er jeg virkelig ikke glad i. MÅ man bruke telefonen så si det du skal og bli ferdig. Er det nødvendig å tvære det ut med en masse small talk? Helten har, etter 35 år, skjønt det og ringer ikke lenger for å prate i 40 minutter når han eller jeg er bortreist. Gudskjelov og takk.

[Esme]

Jeg tenker at det ikke er noen spesielle, men som det ble nevnt så kanskje venners-venner-fester være dølle de gangene man er eneste utenfor en vennegjeng.

Jeg føler meg vel aldri utilpass sånn egentlig, men enkelte sammenkomster kan være mer jobbige enn andre. Foreldremøter feks, ansvarsfølelse for å holde en grei samtale igang rundt bordet og at folk har det hyggelig. Mannen min er introvert og tar nada ansvar for noe sosialt som helst og jeg synes egentlig ikke at det er helt rett heller.

[Dixie Diner]

Ikke så mange, jeg er veldig utadvendt og sosial av meg, men det er en setting jeg virkelig ofte får vondt i magen av og gruer meg til. Skole-arrangementer. Foreldremøter (der jeg alltid sitter og er livredd for å bli tvunget til å bli klassekontakt, jeg har en uforståelig, teit angst for det), sosiale skole-sammenkomster og lignende. Dugnader! Spesielt på 17. mai. Jeg burde nok gjøre en litt større innsats for å bli mer kjent med de andre foreldrene men jeg har allerede et stort nettverk og har ikke tid til å sosialisere meg mer enn jeg allerede gjør. Dumme unnskyldninger, jeg vet.

[rajraj]

Jeg hater virkelig å møte folk jeg bare kjenner litt når jeg tar toget til/fra jobb. Jeg liker å sone helt ut og har gjerne på øreplugger. Når jeg møter halvkjente som vil prate har jeg vanskelig for å si at jeg egentlig bare vil være i fred og jeg blir ordentlig utilpass og sliten. Med de jeg kjenner bedre er det enten enkelt å si i fra eller enklere å holde praten i gang, så da er det ikke noe problem.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Jeg hater virkelig å møte folk jeg bare kjenner litt når jeg tar toget til/fra jobb. Jeg liker å sone helt ut og har gjerne på øreplugger. Når jeg møter halvkjente som vil prate har jeg vanskelig for å si at jeg egentlig bare vil være i fred og jeg blir ordentlig utilpass og sliten. Med de jeg kjenner bedre er det enten enkelt å si i fra eller enklere å holde praten i gang, så da er det ikke noe problem.

Haha, ja, enig!

Møter av og til nabomannen på perrongen. Han er hyggelig, men litt introvert, og vi har åpenbart en stilltiende enighet om å late som om vi ikke har sett hverandre. før vi går inn i hver vår vogn.

[Elise]

Situasjoner der alle klemmer alle. F.eks første dag på jobb etter ferien eller siste dag på jobb før ferien. Eller da jeg sluttet på min forrige arbeidsplass... Da rømte jeg før noen fikk sagt hadet.

Trives ellers i det meste av settinger.

[Elise]

Kom på to til. Bursdag eller nyklippet. Ja, det er koselig med gratulasjon eller kommentar om at jeg er fin på håret, men jeg blir helt utslitt etter 50 kommentarer om det samme. Det holder igrunn med 3.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Kom på to til. Bursdag eller nyklippet. Ja, det er koselig med gratulasjon eller kommentar om at jeg er fin på håret, men jeg blir helt utslitt etter 50 kommentarer om det samme. Det holder igrunn med 3.

Det er derfor jeg klipper meg når skolen er slutt.

[Retz]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Å neida, det er bare noe du tror. Jeg vet du egentlig vil prate med meg.

Nuvel.

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Derfor har jeg begynt å gå til jobb. Får dyrket min introverte side OG er kommet i knallform.

Hvis noen lurer på hvorfor jeg har lagt løpeturene mine til tidspunkt mellom kl 5 og kl 7. The dog and I.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Kom på to til. Bursdag eller nyklippet. Ja, det er koselig med gratulasjon eller kommentar om at jeg er fin på håret, men jeg blir helt utslitt etter 50 kommentarer om det samme. Det holder igrunn med 3.

Ja! Eller nye briller. Eg har fjerna fødselsdatoen på fb, og synest det var befriande å slippe bursdagsgratulasjoner denne vinteren.

[My]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Ja! Eller nye briller. Eg har fjerna fødselsdatoen på fb, og synest det var befriande å slippe bursdagsgratulasjoner denne vinteren.

Det aller verste er egentlig å gå masse ned i vekt. Altså jeg liker jo når jeg greier å gå masse ned i vekt, når jeg går inn for det, men jeg hater å få kommentarer og fokus på kroppen min. Selv når det er positivt.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Det aller verste er egentlig å gå masse ned i vekt. Altså jeg liker jo når jeg greier å gå masse ned i vekt, når jeg går inn for det, men jeg hater å få kommentarer og fokus på kroppen min. Selv når det er positivt.

Det var så innmari koselig når jeg traff en som gikk i parallell klassen min på ungdomsskolen på Rema og han ropte til meg: "polarjenta har du slanka dæ?" Og ja han ropte siden han sto en god del meter unna meg.



(Den der innmari koseligbiten må leses med størst mulig ironi)

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Det aller verste er egentlig å gå masse ned i vekt. Altså jeg liker jo når jeg greier å gå masse ned i vekt, når jeg går inn for det, men jeg hater å få kommentarer og fokus på kroppen min. Selv når det er positivt.

Ja, det har eg og kjent på!

[Gaia]

Arenaer hvor jeg ikke kjenner noen, og hvor det ikke er noen naturlige måter å komme i kontakt med folk på. Fordi jeg hater å bli sittende/stående alene, da føler jeg meg utrolig Viggo.

F.eks. konferanser, hvor jeg ikke kjenner noen av deltakerne fra før. Jeg hatet f.eks. alltid store gruppeforelesninger tidlig i studiene, der jeg ikke kjente noen, da jeg ikke syns det er naturlig å bare begynne å prate med sidemannen. Jeg er heller ikke veldig begeistret for å være ny på jobben. Det verste jeg vet er å måtte være alene, når det ikke er selvvalgt. Det er så fint å være en ganske sjenert ekstrovert, som heller mot ekstrem-e. Bare jeg får en åpning, så kan jeg snakke med (lytte til) de aller, aller fleste.

[Magica]

Jeg klarer meg greit i de fleste sosiale settinger. I motsetning til flere her så syns jeg det er helt greit å mingle med folk jeg ikke har så mye til felles med. Jeg syns det er interessant å lære om nye ting og høre om hva som opptar andre folk enn meg, og det er vel litt usannsynlig at man ikke har EN felles interesse med f.eks andre foreldre i en klasse enn at man har blitt gravid samme året.

Jeg blir stressa på kjøpesenter eller i bygater med mye folk og lyd, og der mange går i alle retninger. Jeg blir litt svimmel av det. Så det er mitt sosiale "problem".

[Maverick]

Jeg er ikke så ofte i sosiale settinger egentlig.

Men kan ikke fordra sånne bransjemingleting. Det er med megen misnøye de svært få gangene jeg drar på slippfester og afterparties og slikt.

[Einhyrningur]

I alle situasjoner jeg blir vurdert. Jeg vet med meg selv at jeg alltid kommer til kort, og jeg hater at folk skal vurdere meg og komme til samme konklusjon.

Og sanger og leker i bryllup o.l. Da går jeg på do.