Var redd for pappa

[MsM]

Opprinnelig lagt inn av Bequita, her.

Faren min fikk juling på en fast dag i uka, uten grunn overhodet. I den tidens England (på landet), var det sånn mange oppdro barna. Skrekk og gru. Det er jammen godt verden på enkelte områder i hvertfall går fremover, ja!

Hva i all verden var meningen og tanken bak det???
Farfaren min var også det jeg ville karakterisere som brutal mot sine barn. Særlig gikk det utover pappas yngste bror, men også de andre to. Skikkelig ondskapsfull, både fysisk og psykisk.
Han er død nå, men farmoren min bortforklarer det med at "det var sånn det var på den tiden". Pappa blir enda sint og såret av det. Selv etter 60-tallets standard i England var han temmelig voldelig (dog kanskje ikke av de aller mest alvorlige), og i tillegg hadde de nær kontakt med to andre familier som familiene traff hverandre ofte, dro på ferie sammen osv. der vold aldri forekom, og barna ble behandlet med respekt, så det var ikke sånn at "alle" ble mishandlet og alt annet var utenkelig. Ved å hevde at det var sånn alle hadde det føler pappa at deres opplevelser, ydmykelse og frykt ikke engang blir anerkjent.
Han syns også det er ufattelig at lovforslaget om at all vold mot barn skulle forbys ble avvist. På den måten aksepterer man jo at barn blir utsatt for vold, og det blir en slags bisarr diskusjon om hvor mye vold det er akseptabelt å utsette barnet sitt for .
Forferdelig trist med barn som faktisisk frykter sine foreldre - vi skal jo være det som representerer trygghet. Alle instinkter stritter imot tanken på å få barna mine til å frykte meg. Heldigvis går verden fremover - om enn ikke så raskt som man kunne ønske.

[Libra]

Synes det er utrolig trist måten familien avviser hans opplevelse av barndommen og faren.

At onkelen går ut å sier at det ikke kan stemme fordi han aldri har sett at han slo ungene, blir jo bare latterlig.

Denne debatten kommer jo bare på grunn av at faren også var en kjent person. Tror ikke man hadde reagert på at han fortale sin historien etter farens død, dersom faren ikke var kjent selv.

[tink]

Jeg er ikke for offentlig skittentøyvask, men synes det er helt greit at verden får se at folk ikke alltid er de vi tror de er. Selv om det gjør vondt, eller kanskje nettopp derfor.

Det er klart at en død mann ikke kan forsvare seg, men de aller fleste barn setter sine foreldre svært høyt - og vil ikke gå ut med slike ting dersom det ikke var hold i det. Vi forsvarer jo foreldrene våre til vi blir blå i ansiktet.

[Bequita]

Opprinnelig lagt inn av Mathias sin mamma, her.

Hva i all verden var meningen og tanken bak det???

Ja, det kan du si. Jeg forstår ikke hva som var hensikten, og rakk heller aldri å møte min bestefar. Men jeg tror tankegangen var noe sånt som at ungene trengte å herdes eller noe. Sykt, sykt. Men dette var for lenge siden, rett etter krigen. De fikk jo juling på skolen også, og lot frustrasjonen gå utover hverandre etter skoletid. Det er rart ikke flere gikk under av det. Det kan jo også ha sammenheng med at i et samfunn som nettopp har vært i krig, så er "folkesjela" på en måte blitt vant til vold. Jeg så det i El Salvador i hvertfall. Veldig høy toleransegrense for vold, man merket det i media og overalt.

Jeg tror samfunnet generelt og barneoppdragelse spesielt har vært gjennom et stille paradigmeskifte siden den tid, på bare en generasjon har veldig mye endret seg. Og godt er dét!

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det er veldig viktig at man forstår nettopp dette: Man kan ikke se utenpå hvem som er hustyranner. Mange av psykopatene er velansette i lokalmiljøet, noe som gjør det desto vanskeligere for ofrene å bli trodd og forstått.

[Line*]

Men Rolf Jr. sier jo at de faktisk fikk juling.
Han vil bare at man ikke skal fokusere på det.
Han vil fokusere på det positive.
Mulig det har hjulpet ham, men det hjelper lite når broren ikke klarte det.

Og sånn er søsken ofte. Forskjellige. :kånkluderer: