Tenåringssjokket - overvåkning

[007]

Jeg kan se alle profilene på insta, også de superhemmelige. Om noe er så ille at det ikke tåler dagens lys bør det ikke deles på internett, rett og slett. Det gjelder alt fra festbilder til lettkleddbilder, både av en selv og andre. Privatliv og hemligheter er verken privat eller hemmelig så lenge det er delt på nettet.

Dette har aldri vært noe issue hos oss, heldigvis. Jeg kommenterer aldri på bildene, jeg sjekker ikke aktivt, men jeg kan altså om jeg vil.
Til dags dato har jeg aldri måtte be dem om å slette noe, men vi prater ofte med yngste om hva som er lurt å ikke dele med hvermannsen.

[My]

Jeg skjønner veldig godt det praktiske, særlig ved å finne forlagte telefoner. Men for min del oppveier det ikke for ulempene, prinsippene og kjepphestene.

Ungene må lære seg å aktivt si ifra hvor de drar, og de må lære seg å passe på tingene sine. Ikke venne seg til at det ikke er så nøye, for vi har en app som gjør det for dem. Men det hadde unektelig vært praktisk innimellom ja.

[Neket]

Jeg er litt delt. Det kunne jo unektelig vært praktisk med litt overvåkning ( ), men vi driver ikke med sånt. Mannen, jeg og minste har finn iphone, men så vidt jeg vet brukes den bare når en dings er borte. Det kan jo hende at mannen bedriver overvåkning av meg, men i såfall får han bare holde på. Minste har vi kontroll på helt uten sjekking av telefon. Snap-kartet er skrudd av hos alle.

Eldste ser ikke alltid verdien i å gå på skolen, så jeg innrømmer at jeg har en app på telefonen der jeg kan sjekke hvilke dingser som er koblet til hjemmenettverket. Hvis noen som ikke skal være der er koblet på kan jeg skru av nettet. Jeg sjekker innimellom hvis jeg mistenker at hun er hjemme, men etter at jeg skrudde av nettet et par ganger har problemet blitt mindre på magisk vis. Det er jo kanskje overvåkning det også, men jeg vil helst at hun går på skolen når hun skal. Og ja, jeg har selvfølgelig snakket med henne om det også, til det kjedsommelige - men det er ikke alltid alt går inn likevel.

[Tjorven]

Mannen min har Find My iPhone på ungenes telefoner (og min), og funksjonen brukes når de har lagt den fra seg et sted og ikke finner den igjen. Og den ble brukt da vi fikk beskjed om at det var stjålet telefoner fra garderoben på treninga og snuppa ikke svarte da vi ringte henne. Da så vi at telefonen befant seg der hun hadde sagt at hun kom til å være. (Og hun ringte oss opp igjen etter kort tid med beskjed om at hun hadde tatt med bagen inn i treningssalen.)

Jeg er veldig klar over at den funksjonaliteten kan misbrukes, men til nå har det ikke skjedd. Ungene har selv fått være med på å bestemme at den skal være påskrudd.

Det er ikke uproblematisk, men vi har blitt enige om at det er mest praktisk.

[Floksa]

Jeg var også ganske sjokkert over den artikkelen.
Men veldig greit at slikt kommer fram og snakkes om.
Jeg bruker ikke snapkartet selv, da jeg ikke har noe behov for at alle, INK ungene skal vite hvor jeg er til enhver tid.
En slik overvåking som beskrives er veldig fremmed for meg. Men skulle behovet komme, som i at vi opplever gjentatt misbruk av tillit eller gjentagende dårlige valg så kan skruen strammes. Eldste prøvde seg på å ikke svare på SMS da han var på fest. En fest som plutselig endret både lokasjon og klientell ifht hva vi hadde sakt ja til. Da fikk han ca tre sekunder til å oppklare.
Siden har han husket å ha lyd på og sjekke telefonen jevnlig.
Vi får tilgang til telefoner om vi ber om det.
Vi har selvfølgelig hadde leie episoder som er ryddet opp i og snakket om. Og sonet for.
Eneste jeg har stålkontroll på en internettet hjemme. Det styres med jernhånd. Ingen har nett om natta. Så da lånte noen den mobile 4G boksen og påførte meg 400 kr ekstra i kostnad
Og kontoer. Vi har tilgang til kontoene og snakker en del om forbruket. Eldste ville jeg nok ikke rørt pengene til ( som i overført den til enken konto) men 13 åringen er nå under administrasjon og får porsjonert ut pengene sine.
Jeg liker å ha kontroll og kunne nok ønsket meg overvåknings apper. Og nettopp derfor skal vi ikke ha det.

[Røverdatter]

Jeg kunne ikke vært mer enig, HV. Det gjelder ikke bare ungdom heller. Jeg like skeptisk til GPS-sporing av skolebarn.

Det er veldig merkelig at det reflekteres så lite over hva det gjør med samfunnet at det kommer en generasjon som har vokst opp med overvåking som en naturlig del av barndommen. Det er så skummelt at terskelen for å overvåke nærmest er ikke-eksisterende blant norske foreldre.

[annemede]

Vi har mulighet for overvåking på telefonene til alle i familien, denne er på når vi står på ski i tilfelle en av oss kommer ut for skade el.l.

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Vi har mulighet for overvåking på telefonene til alle i familien, denne er på når vi står på ski i tilfelle en av oss kommer ut for skade el.l.

DEt synes jeg blir noe helt annet.
Der jeg virkelig er for GPS- og delvis overvåkning er demente som kan finne på å legge ut på tur på egenhånd ( det er selvopplevd og polititet sa vedkommende burde ha GPS).

[My]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Vi har mulighet for overvåking på telefonene til alle i familien, denne er på når vi står på ski i tilfelle en av oss kommer ut for skade el.l.

Ja, det blir noe ganske annet enn å overvåke tenåringer. Det samme med småbarn i storbyer, på flyplasser etc. Så lenge man har et bevisst forhold til at det kan være en falsk trygghet.

[him]

Mja. Jeg synes at overvåkning av tenåringer er akkurat det samme som at vi blir overvåket av staten. Det ER praktisk, og som voksne blir vi det hele tiden - dvs staten kan finne ut hvor mine penger er brukt, hvor jeg har vært etc. Jobben kan også (via dørkodene) se hvor jeg har vært. Men det eksisterer jo (både offentlig og på jobb) et regelverk som setter grenser for hvem som kan se på hva når, og hvordan dette blir registrert.

Jeg tenker det blir likt i en familie. Det at man kan overvåke barn/ektefelle/andre tror jeg bare er sånn. Hos oss er det feks slik at min mobil viser når datteren min ser på netflix - tror det er noe auto oppsett mot chromecasten. (bare ment som et eksempel, ikke noe spesielt med akkurat det). Så jeg tenker det blir viktigere og viktigere å kommunisere rundt det man gjør, hvorfor, hva som er ok, hva som ikke er ok.

Dette kan jo være vanskelig for voksne også - mannen min er litt der at har jeg sagt ja en gang, så er det ja for evig og alltid. Ser vi film og jeg sier at det er det samme for meg hva vi ser på kan han godt bare anta at det er slik neste gang vi ser på (selv om jeg da i mellomtiden har funnet en superspennende serie jeg vil se på).

Så ja, jeg tror det må trenes på. Jeg tror ikke det å ikke gjøre det, eller slå av alle innstillinger er veien å gå.

[Tjorven]

Overvåking av demente er jeg helt for.


Basert på erfaring med bestemoren min som stadig la i vei ut fra sykehjemmet hun bodde på, og som var i fysisk form til å gå flere mil, men som etter kun kort tid glemte bare tid og sted og bare gikk. Noen ganger gikk hun på tog eller langdistansebusser også, og befant seg på helt feil kant av landet. Det skjedde flere ganger og var veldig skummelt for både henne og oss.

[Høst]

Forresten, sånn overvåkningsmessig - jeg og mannen jobber på samme sted, og har kontor ved siden av hverandre. Som kolleger har vi kalendertilgang til hverandre som forteller meg hvor han er til enhver tid om jeg skulle ønske det. I tillegg til at jeg vet nøyaktig når og med hvem han er på kontoret.

Tro meg, at jeg kan se telefonen hans på my iphone er det minste problemet hans dersom han ikke vil bli overvåket....

[Anne C]

Begge gutta er inne på min iTunesbruker, og jeg kan bruke Find My iPhone på minsten hvis jeg vil. Noen ganger gjør jeg det, men den brukes oftest til at jeg må pinge etter mobilen for han. Han surrer den bort hele tiden.

[My]

Mine unger har forresten rotet seg bort opptil flere ganger, og har lært utrolig mye på å løse situasjonen på egenhånd. De er ganske løsningsorienterte, og det skal mye til før de får panikk.

Hvis jeg lurer på når mannen kommer hjem så spør jeg han. :enkel: Ingen av oss har iPhone, og jeg har ikke engang sjekket muligheten for en finn-telefon-funksjon på de telefonene vi har.

Men som sagt, har ingen problemer med å se det praktiske i det, så lenge man greier å la være å bruke det til overvåkning, slik som i artikkelen. At man ikke stadig sjekker hvor de andre er, ikke av nødvendighet, men bare fordi man er nysgjerrig og har lyst til å vite. Det synes jeg ikke er greit.

[-ea-]

I tillegg til alt dere nevner over, så stusser jeg litt over de som har elektronisk dørlås, med andre ord overvåkning, på ytterdøra si. Og dermed (kan) sjekke når tid ungene gikk til skolen (under dekning av å sjekke om hen husket å låse føra) og i samme slengen se når kona/mannen går ut og inn av huset. Eller slipper inn andre (dvs har låst opp døra om kvelden når ektefellen ikke er hjemme).

Enda verre med de som har installert kamera hjemme, og kan se hva som skjer i heimen når han selv er borte.

True story fra noen jeg kjenner.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

I tillegg til alt dere nevner over, så stusser jeg litt over de som har elektronisk dørlås, med andre ord overvåkning, på ytterdøra si. Og dermed (kan) sjekke når tid ungene gikk til skolen (under dekning av å sjekke om hen husket å låse føra) og i samme slengen se når kona/mannen går ut og inn av huset. Eller slipper inn andre (dvs har låst opp døra om kvelden når ektefellen ikke er hjemme).

Enda verre med de som har installert kamera hjemme, og kan se hva som skjer i heimen når han selv er borte.

Nommen, det hadde jeg ikke tenkt på! *noterer på ønskelisten* (Neida....:sparker: )


Men i tillegg til dette da - vi kjører Tesla, og har begge app som kommuniserer med bilen. Selv om mannen min kobler ned telefonen sin, så vil jeg, så lenge han kjører den bilen, kunne se hvor han er, hvor han stanser, farten på bilen, temperatueren i kupeen osv.....



Stadig mer i samfunnet gir mulighet for overvåkning. Og det er kjempeviktig å være klar over det. Det betyr IKKE at man ikke skal kunne bruke den nye teknologien til smarte ting, til å gjøre livet lettere, MEN - det betyr også at man være bevisst hva man gjør og hvorfor man gjør det. Jeg gps-merker ikke ungene mine i ørene, og jeg sjekker altså ikke hvor telefonene deres er til enhver tid. Men det er bare litt av hva som er mulig å bruke til å holde oversikt over hvor folk er, hva de gjør osv.

[Millen]

Jeg synes det er stor forskjell på Find my phone særlig for barn for å finne tlf fysisk og enn å bruke det til å overvåkning.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Millen, her.

Jeg synes det er stor forskjell på Find my phone særlig for barn for å finne tlf fysisk og enn å bruke det til å overvåkning.

Ja, det som var saken i den artikkelen, og i den andre, som HV linket til i et senere innlegg, var jo noe ganske annet enn muligheten til å finne en forlagt telefon. Barn og ungdom kan også lett samtykke til slike ting, uten å fullt ut forstå hva det er de går med på. De ser mulighetene, men har ikke evnen, erfaringen eller kunnskapen til å se farene og ulempene.

[007]

Vi lot 13-åringen og 17-åringen farte alene rundt i NY. (På dagtid.) Før snapkartets tid. Nå er de veldig reisevante og selvstendige da.

[Tallulah]

Så det du sier er at det er like greit å venne ungene til overvåking først som sist? Fordi samfunnet tilbyr utallige muligheter å overvåke andre på så er det helt ok å benytte dem alle?

Det du beskriver handler ikke om å å bruke teknologi på en fornuftig å forsvarlig måte, mener jeg. Jeg syns du går over grensen.