Er jeg sær som reagerer på dette?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

SÅ langt strekker ikke min tro på menneskeheten seg, altså.

Jeg er kanskje godtroende, men har problemer med å tro at folk sitter og tenker "Togbana til nevøen min er jo bare i veien, den trenger han sikkert ikke lenger. Vi legger det ut for salg, så kan vi kjøpe noe annet for pengene, det er sikkert ingen som kommer til å savne den".

Det er i alle fall ikke noe jeg ville konkludert med helt uten videre. Tror jeg ville spurt først.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg ville trodd hun har gått i surr om hvem som eier det, hun gjør det sikkert ikke med viten og vilje. Da går det an å si fra på en hyggelig måte, ikke sint og sur. "Hei, dette er vårt, hvis du tenker at det ikke kan stå på hytta lenger, kan vi ta det hjem hit."

Ja, dette må du gjøre.

Hun kan ikke selge, og få pengene, for noe som ikke hun eier!

[My]

Enig med Billa og Elise.

"De togbanene du har lagt ut for salg, er det de som er på hytta? I tilfelle er det guttungen sitt, og vi har lyst til å ta vare på det. Vi kan godt ta det hjem hvis dere ikke vil at det skal ligge på hytta."

Også går det an i en senere anledning, når det passer seg slik, å ta opp som et forslag at hvis noen av dere ønsker å selge/kaste noe av det som er på hytta så skal man informere eller spørre de andre først. Jeg synes ikke dere bør late som ingenting, det trenger ikke å bli en konflikt ut av det.

[Pøblis]

Det er virkelig ikke greit og du bør si fra!

[Polyanna]

Det My skrev er det konstruktive og minst konfliktskapende.

Min første mer reaksjon var mer: "Ser at du prøver å selge Guttungens togbane, fint om du trekker den annonsen."

[Elisabet]

Si fra. Trenger ikke å bli konflikt av det med bare en melding å spørre om det er skinnene fra hytta og at det er deres. Akkurat sånne leker har vi også tatt vare på til senere og er stablet på loftet akkurat nå når ingen bruker det eller det er lånt ut. Og hvis det skal selges, så er det jo sønnen deres som skal ha pengene for det i tilfelle?

[Polyanna]

Jeg har forresten også opplevd at jeg har lånt bort leker jeg har tenkt på som "solide ting som tåler alt og som jeg kan få tilbake etterpå og beholde til barnebarna", og så har de blitt brukt i fillebiter, forresten. Jeg tror folk tenker veldig forskjellig på sånt. Men å selge det er drøyt! Det MÅ jo nesten bero på en misforståelse!

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg hadde sendt melding og sagt at vi gjerne ville spare på det til barnebarn, så fint om hun trekker annonsen.

Temmelig spesielt for å si det forsiktig.

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nå ble jeg såpsss opprørt at jeg kjenner det langt inni meg. Dette MÅ du stoppe! Venter på oppdatering.

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Du er veldig sær hvis du ikke sier fra.

[Divine]

Det er virkelig ikke sikkert det ligger noe slemt bak, derfor er det ekstra viktig å få sagt fra og ryddet opp i det.

Sekstenåringen min ville selge Nintendoen sin i helga for å få råd til en annen konsoll. Jeg kontaktet eldstemann for å høre hva som var fornuftig pris å selge den for (siden han har peil på sånt), men fikk bare til svar at "Nintendo 64?! Men den er jo MIN". Ooops. Så jeg har full forståelse for at han kan tro at man eier noe man slettes ikke eier.

[Pelen]

Følg My. Dette er overhodet ikke ok. Om det skulle ha blitt solgt allerede så må i hvert fall guttungen få pengene.

[amo]

Jeg hadde ikke klikket i vinkel for noe sånt, men sagt fra hvis jeg vil beholde det.
Evt. sagt fra om guttungen ville beholdt pengene selv. Kan jo hende hun tenkte at pengene skulle gå til noe nytt felles på hytta, ikke nødvendivis ta de selv? Eller la mannen din si ifra?
Man kan løse mye med kommunikasjon.

[Tallulah]

Min tro på menneskeheten strekker seg så langt, altså. Vi har hatt liknende misforståelser i vår familie. Og det har vært misforståelser altså. Ikke ondskap eller latskap eller noe som helst annet. Og ganske lett å ordne opp i, enten med humor eller vennlighet.

[Tilde]

Jeg ville sagt fra, utrolig frekt.

[Tangerine]

Ja, det er sikkert en misforståelse og i alle fall ikke ondskapsfullt, men personlig ville jeg ikke plutselig trodd at en anseelig mengde Brio jeg aldri hadde hatt hjemme hos oss, var min sønns.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Ja, det er sikkert en misforståelse og i alle fall ikke ondskapsfullt, men personlig ville jeg ikke plutselig trodd at en anseelig mengde Brio jeg aldri hadde hatt hjemme hos oss, var min sønns.

Nei, men jeg kunne kanskje trodd, eller i det minste kan forestille meg at andre kan tro, at denne var skjenket den andre familien, eller hytta, siden det faktisk er uttalt at den ble plassert der fordi barna på den siden, dvs barna til fetteren + småkusinene, skulle kunne bruke det, og dette er en del år siden. Og at hvis da barna til fetteren og småkusinene var ferdige med det, og ingen brukte det lenger, så kunne noen tenke at det kunne selges.

Jeg har en stor kasse med briotogskinner stående på loftet. En stor del av dette fikk jeg av en bekjent, som hadde voksne barn, som kom til meg med en koffert full, og sa at det kunne mine barn få. I mitt hode er det i alle fall slik jeg husker det, og jeg spurte flere ganger om han var sikker på at han ville gi det vekk, noe han bekreftet, så vidt jeg kan huske, men det er sikkert ti år siden nå. Jeg kunne godt ha solgt hele kassen, uten å tenke på dette noe mer (men særlig nå, etter denne tråden, så ville jeg spurt han om han vil ha det tilbake først, før jeg eventuelt hadde solgt det). Om det hadde stått på en felles hytte hadde det selvsagt vært annerledes, og det hadde vært mer nærliggende å tro at det tilhørte den andre familien. Men igjen, så overraskes jeg stadig vekk over andre folks manglende hukommelse på områder hvor jeg har ting helt klart. Jeg kan ta nærmest et hvilket som helst klesplagg som mine barn noensinne har fått eller brukt, siden de ble født, si hvem av dem som har brukt det, og hvem de har fått det av. Jeg har hjemmestrikkede klær og andre klær med affeksjonsverdi som vi har fått fra mine søstre, etter deres barn, som de har sagt at de ønsker å få tilbake når vi ikke lenger bruker det, for de vil ta vare på det. Mannen min har ikke peiling, selv om det ble sagt samtidig til oss begge. Han kunne glatt ha lagt disse klærne ut for salg.

Da storesøster var fire år fikk hun en liten pult og en liten stol, som min svigerfar hadde snekret etter mal fra et gammelt sett funnet på gården. Jentungen hadde dette på rommet sitt, sammen med et par andre små barnestoler, som var kjøpt på Ikea. De to ikeastolene ble jo ganske herpa etter hvert, men det som bestefaren hadde laget var like fint, det var solide greier. Da rommet ble ominnredet fra småbarnsrom til ungjenterom, ble dette kastet ut. Ikeastolene ble kastet, det var ikke mer igjen av dem. Jeg rakk såvidt å hindre mannen i å hugge opp stolen og pulten som bestefaren hadde laget til ved. Han tenkte ikke over at det var noe å ta vare på, hun hadde jo vokst fra det. Han tenkte rett og slett ikke på at faren hans hadde laget det for hånd, brukt mangfoldige timer og lagt ned mye arbeid, og overrakt det til hans datter som en gave. Nå har jeg plassert det på et sikkert sted og merket med navnet hennes.

Ikke samme sak, men det bare viser hvor utrolig forskjellig syn vi kan ha på sånt, og at det ikke trenger å være frekkhet eller ønske om å tjene penger på andres eiendeler. Det kan være et ønske om å bli kvitt noe som ikke blir brukt og som bare står i veien, som man ikke lenger husker helt hvor kom fra, som andre kan ha glede av. Uansett skader det ikke å ha en liten åpen og diplomatisk holdning til ting, framfor å umiddelbart klikke i vinkel og kalle folk frekke. Gi dem i det minste en sjanse til å forklare hvordan de tenkte. Men enten må du ta kontakt med en gang, før det blir solgt, eller må du la det ligge, og heller ikke gruffe over det i framtida. Du kan nesten ikke ergre deg senere, og klage over at det var frekt gjort, hvis du så det skje, uten å gjøre noe med det.

[Polyanna]

Kan det hende de har komplettert litt etter hvert?

[Inagh]

Det er endel forhistorie her som gjør at vi kommer til å la det ligge og ikke gruffe noe over det, for å si det slik, spesielt siden det er greit for opprinnelig eier at banen blir solgt. Hadde han protestert, hadde jeg sagt ifra og bedt henne holde av tog med affeksjonsverdi.. Jeg trengte vel bare å få bekrefta at det ikke var sært av meg at jeg ble noe snurt over ikke i det minste ha blitt spurt. Jeg veit det ikke ligger vond vilje bak, og dama trenger pengene mer enn oss, så vi sier ikke noe om saken.

[Lavender]

En jeg kjenner kunne trodd at hun arvet dette og etter noen år vil hun synes det er greit å tro at det kan gis bort eller selges for å få ryddet. Jeg har lært.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Det er endel forhistorie her som gjør at vi kommer til å la det ligge og ikke gruffe noe over det, for å si det slik, spesielt siden det er greit for opprinnelig eier at banen blir solgt. Hadde han protestert, hadde jeg sagt ifra og bedt henne holde av tog med affeksjonsverdi.. Jeg trengte vel bare å få bekrefta at det ikke var sært av meg at jeg ble noe snurt over ikke i det minste ha blitt spurt. Jeg veit det ikke ligger vond vilje bak, og dama trenger pengene mer enn oss, så vi sier ikke noe om saken.

Det er noe dritt når det virkelige liv viser seg å være noe annet enn svart-hvitt. Høres ut som du vet best selv hva som er rett i akkurat dette tilfellet (som så ofte ellers). Men du er ikke sær som reagerer nei. Ikke i det hele tatt.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Det er endel forhistorie her som gjør at vi kommer til å la det ligge og ikke gruffe noe over det, for å si det slik, spesielt siden det er greit for opprinnelig eier at banen blir solgt. Hadde han protestert, hadde jeg sagt ifra og bedt henne holde av tog med affeksjonsverdi.. Jeg trengte vel bare å få bekrefta at det ikke var sært av meg at jeg ble noe snurt over ikke i det minste ha blitt spurt. Jeg veit det ikke ligger vond vilje bak, og dama trenger pengene mer enn oss, så vi sier ikke noe om saken.

Du er det beste mennesket jeg vet om tror jeg! Og ja, jeg hadde også blitt snurt. Errugæærn. Jeg ble egentlig ganske snurt av dette selv.