Invitert i konfirmasjon- uten konfirmant

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

(...)
Vi hadde forøvrig en fest for å feire sønnen da han ble født. For oss var dåp helt uaktuelt, og en seremoni i HEF føltes veldig fremmed for oss. Men, å få barn er likevel det største vi har opplevd og selvfølgelig noe å feire. Det var veldig sårt at deler av familien til eks-mannen valgte å ikke komme, fordi det ikke var verdt å feire på samme måte som dåp. Hvis sønnen ikke vil konfirmeres, håper jeg likevel at jeg får lov av ham til å arrangere en fest for å feire den fantastiske ungen min.

Vi hadde også egenregissert feiring av barna våre og av samme grunner som deg. Vi inviterte til navnefest og vi lagde vår egen sermoni, en av onklene mine ledet alle tre seansene. Den førstes etternavn ble trukket av Helten og min felles venn (vi tre møttes første gangen på samme tilstelning). Vi lagde velkomstsang og hele pakka. Heltens far dukket ikke opp på noen av tilstelningene.

Da ungene nærmet seg konfirmasjonsalder varslet vi om at de fikk velge selv, om type konfirmasjon eller ikke konfirmasjon, men at vi nok kom til å arrangere en fest uansett. Vi planla å kalle den Voksenovergangen og legge den til 16-årsdagen. Vi hadde nok også laget en sermoni som passet ungen, hvis det hadde blitt slik.

Hadde inviterte gjester oppført seg som om det var en vanlig etter-jobben-bursdag, hadde jeg faktisk blitt skikkelig skuffet og lei meg.

[My]

Å konfirmeres kan ikke sammenlignes med et bryllup. Ingenting endres ved en konfirmasjon. Det er ingen forskjell på før og etter. Man tar ikke noe standpunkt eller avlegger noe løfte. Man går på et kurs, i rekken av en hel del andre kurs og skolegang man tar gjennom livet, med en litt mer høytidelig avslutning bare. Sånn sett er det ingen stor grunn til de andre konfirmasjonsfeiringene heller, etter min mening, hvis det bare er det som skal være grunnen til feiringa. Men likevel mener jeg at man kanskje særlig i denne alderen, med endringer, usikkerhet, press fra alle kanter etc, trenger en dag hvor man virkelig får høre hvor unik og verdifull man er, og se at man blir satt så stor pris på av mange rundt. At man får med seg et kurs på veien, hvor man lærer mye nyttig er selvsagt en bra ting, men det passer ikke for alle.

[C3PO]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Å konfirmeres kan ikke sammenlignes med et bryllup. Ingenting endres ved en konfirmasjon. Det er ingen forskjell på før og etter. Man tar ikke noe standpunkt eller avlegger noe løfte....

Nå ble jeg nysgjerrig. Vi tilhører den katolske kirken, så vår konfirmasjon er absolutt et endringsprosjekt. Det er da barnet som hittil har vært medlem i kirken pga. foreldrenes valg, tar en avgjørelse om de skal være med videre som eget troende medlem. Ved senere kirkehandlinger (bryllup, dåp osv.) må man oppgi konfirmasjonsdato for å kunne gjennomføre disse handlingene. Jeg har da ikke vært i noen katolsk konfirmasjon siden min egne uortodokse, private konfirmasjon, så jeg har ikke mye innsikt i selve seremonien, men regner med at det avlegges et løfte.

Er det altså ikke slik i statskirken? Da ser jeg ikke helt poenget med konfirmasjonen. Annet som det kjente overgangsritualet.

Vår 15-åring har funnet ut at han er agnostiker, noe som ble klart da han begynte på konfirmasjonsundervisningen. Det synes jeg er fint, og vi tar en feiring av ham etter hvert - kanskje i forbindelse med 18-årsdagen. Han er mindre moden enn sine jevnaldrende, så det vil passe bedre senere.

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av C3PO, her.

Nå ble jeg nysgjerrig. Vi tilhører den katolske kirken, så vår konfirmasjon er absolutt et endringsprosjekt. Det er da barnet som hittil har vært medlem i kirken pga. foreldrenes valg, tar en avgjørelse om de skal være med videre som eget troende medlem. Ved senere kirkehandlinger (bryllup, dåp osv.) må man oppgi konfirmasjonsdato for å kunne gjennomføre disse handlingene. Jeg har da ikke vært i noen katolsk konfirmasjon siden min egne uortodokse, private konfirmasjon, så jeg har ikke mye innsikt i selve seremonien, men regner med at det avlegges et løfte.

Er det altså ikke slik i statskirken? Da ser jeg ikke helt poenget med konfirmasjonen. Annet som det kjente overgangsritualet.

Vår 15-åring har funnet ut at han er agnostiker, noe som ble klart da han begynte på konfirmasjonsundervisningen. Det synes jeg er fint, og vi tar en feiring av ham etter hvert - kanskje i forbindelse med 18-årsdagen. Han er mindre moden enn sine jevnaldrende, så det vil passe bedre senere.

I den norske kirke må man gjennom et konfirmasjonsopplegg hvor både etisk/moralske, ungdom/voksenrelaterte og mer typisk kristne ting (kirkeåret, gudstjenesten etc.) diskuteres. På selve konfirmasjonsdagen blir man velsignet av presten og bedt for men gir ikke noe løfte eller sier ja til noe som helst. Dette var annerledes tidligere. For å bli konfirmert, må man være døpt. Dersom man ikke ble døpt som liten, blir denne dåpen gjennomført før konfirmasjonen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av C3PO, her.

Nå ble jeg nysgjerrig. Vi tilhører den katolske kirken, så vår konfirmasjon er absolutt et endringsprosjekt. Det er da barnet som hittil har vært medlem i kirken pga. foreldrenes valg, tar en avgjørelse om de skal være med videre som eget troende medlem. Ved senere kirkehandlinger (bryllup, dåp osv.) må man oppgi konfirmasjonsdato for å kunne gjennomføre disse handlingene. Jeg har da ikke vært i noen katolsk konfirmasjon siden min egne uortodokse, private konfirmasjon, så jeg har ikke mye innsikt i selve seremonien, men regner med at det avlegges et løfte.

Er det altså ikke slik i statskirken? Da ser jeg ikke helt poenget med konfirmasjonen. Annet som det kjente overgangsritualet.

Vår 15-åring har funnet ut at han er agnostiker, noe som ble klart da han begynte på konfirmasjonsundervisningen. Det synes jeg er fint, og vi tar en feiring av ham etter hvert - kanskje i forbindelse med 18-årsdagen. Han er mindre moden enn sine jevnaldrende, så det vil passe bedre senere.

Ser liefje og Tally har svart ganske utfyllende, så nei, det er ikke slik i Den Norske Kirke. Jeg ser en hel masse poeng med å ha en slik feiring, men for meg er ikke de poengene nødvendigvis knyttet til selve konfirmasjonsopplegget, selv om jeg synes innholdet stort sett er positivt og lærerikt, litt avhengig av den enkelte prest/leder. Så greit å få med seg på veien. Det er sjelden poengløst å lære noe, selv om det ikke ender med en eksamen eller en ny status. Og å samle familien til en feiring er aldri poengløst, så lenge man har det hyggelig når man er samlet.

[007]

Vel, da feires i alle fall avslutningen, eller overgangsritualet, om det er slik du ser det.
Hva er det som feires uten? Hvorfor skal man gi gave?

[My]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Vel, da feires i alle fall avslutningen, eller overgangsritualet, om det er slik du ser det.
Hva er det som feires uten? Hvorfor skal man gi gave?

Det jeg skrev i de to innleggene over.

[007]

Bør man da feires når man går fra ungdom til voksen? Fra voksen til middelaldrende?

Jeg synes folk må få gjøre som de vil og feire alt de orker. Men å kalle feiringen og festen for noe det ikke er blir helt feil.

[My]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Bør man da feires når man går fra ungdom til voksen? Fra voksen til middelaldrende?

Jeg synes folk må få gjøre som de vil og feire alt de orker. Men å kalle feiringen og festen for noe det ikke er blir helt feil.

Ja, det stod ikke så klart i innlegget nøyaktig hva festen ble kalt i invitasjonen. Konfirmasjon blir kanskje litt rart, men sleng på et par hermetegn så er du der. Uansett, nivået på festen, pyntinga og gavene trenger ikke være annerledes for min del. Når jeg skal feire min nevø nå til helga, og gi han en gave, så er det fordi jeg føler han fortjener det, og er en flott ung mann. Det hadde jeg syntes uavhengig av om han hadde gjennomført konfirmasjonskurset eller ikke (noe han har, riktignok med avslutningsseremonien dagen etter festen, men det er jo ikke akkurat en eksamen han kan stryke på), og det hadde ikke endret på hvilken gave han hadde fått fra oss. Denne ene gangen i livet er det akkurat han som feires, med pomp og prakt. Nå er det hans tur til å få høre hvor flott han er, og hvor mye han betyr for alle rundt seg. For to år siden var det broren. Konfirmasjon, "konfirmasjon", ungdomsfest - kall det hva du vil. Jeg er med på festen, og stiller ikke så høye krav til det formelle.

Andre kan selvsagt synes det er feil, men jeg gjør ikke det.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Bør man da feires når man går fra ungdom til voksen? Fra voksen til middelaldrende?

Jeg synes folk må få gjøre som de vil og feire alt de orker. Men å kalle feiringen og festen for noe det ikke er blir helt feil.

Enig. Gidd i det minste å komme opp med en grunn for festlighetene og et navn før man inviterer, slik at folk har noe å forholde seg til.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Bør man da feires når man går fra ungdom til voksen? Fra voksen til middelaldrende?

Jeg synes folk må få gjøre som de vil og feire alt de orker. Men å kalle feiringen og festen for noe det ikke er blir helt feil.

Enig! Og så er jeg neimen ikke sikker på at jeg hadde gitt like mye som til en konfirmasjon heller. De som konfirmeres har brukt tid og oppmerksomhet på å følge et opplegg og festen kommer til slutt for å feire at dette er gjennomført og fordi det selvfølgelig er hyggelig å samle familie og venner.

Det er selvfølgelig like hyggelig å samles uten at et sånt opplegg er gjennomført, men belønningen for opplegget synes ikke jeg det er noen automatikk at de som ikke har gjennomført skal få. Jeg ville aldri gitt en oppmerksomhet til nabounger og venners barn som hadde ikke-konfirmasjonsfest.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Enig! Og så er jeg neimen ikke sikker på at jeg hadde gitt like mye som til en konfirmasjon heller. De som konfirmeres har brukt tid og oppmerksomhet på å følge et opplegg og festen kommer til slutt for å feire at dette er gjennomført og fordi det selvfølgelig er hyggelig å samle familie og venner.

Det er selvfølgelig like hyggelig å samles uten at et sånt opplegg er gjennomført, men belønningen for opplegget synes ikke jeg det er noen automatikk at de som ikke har gjennomført skal få. Jeg ville aldri gitt en oppmerksomhet til nabounger og venners barn som hadde ikke-konfirmasjonsfest.

Det Nenne sa! Eg hadde ikkje gitt samme type gave, eg hadde nok ikkje gått i bunad. Mulig eg er litt gammaldags

Til naboar og venners barn hadde eg ikkje gitt.

[liefje]

Jeg hadde gjort akkurat som ved konfirmasjon når det gjelder gave. Hadde gjerne stilt i bunad, men ville spurt om dette sånn for sikkerhets skyld, akkurat som jeg vanligvis sjekker antrekk for andre festlige anledninger dersom det ikke står noe om det på invitasjonen. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å formulere enn mer nøytral gratulasjon, alt fra bare "gratulerer", "hurra for deg", "til lykke med fremtiden" eller noen positive, personlige ord uten en spesiell gratulasjon. Hadde valgt et nøytralt kort, ikke bursdags- eller konfirmasjonskort.

[Magica]

Er det noe problem å komme i bunad på uansett fest da? Er dere redd for å være "overpyntet"? Det kan da umulig være en katastrofe, har man lyst til å ha bunad så gå i bunad tenker jeg.

[Blå]

Akkurat det med bunad eller ikke ville jeg bare spurt om. Vi skal i konfirmasjon i mai, i en familie som jeg hadde opplevelse av at ikke var noe særlig bunadsbrukere og da har jeg spurt om det blir bunader eller ikke. Jeg trives i bunad, men føler meg overpyntet om ingen andre går i det. Her fikk jeg beskjed om at ingen andre kom til å gå i bunad og siden vi må reise, så velger vi også noe annet.

Som sagt. Vi valgte å invitere til større bursdagsfeiring til hun som ikke ville konfirmere seg, og både på egen følelse og på hennes ønske ble det en mindre anledning enn en konfirmasjon ville blitt. Vi opplevde også at en del som jeg tror ville kommet til en konfirmasjon valgte å ikke ta turen til en fødselsdag og det forstår jeg.

Jeg tenkte litt gjennom det da vi hadde konfirmasjon to år etter og det ble en veldig mye større anledning. Men det var et annet valg og det er nå en gang en tradisjon for store konfirmasjonsfeiringer. Og det var like mye vårt valg fordi vi syntes det var hyggelig å ha muligheten til å samle mange.

[Elise]

Flere kommentarer her nører iallfall oppunder at man konfirmerer seg kun for pengene.

Jeg kjenner ei som feiret ikke-sølvbryllup. Hun hadde en like stor fest som venninnene hadde i sine sølvbryllup, for hun synes det var teit at hun ikke skulle få lov å ha lik fest bare fordi hun hadde giftet seg med et nek, og så skilt seg.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Flere kommentarer her nører iallfall oppunder at man konfirmerer seg kun for pengene.

... eventuelt for å samle familien til en hyggelig fest, med ungdommen i sentrum. Som jeg antar er hovedgrunnen for de aller, aller fleste som konfirmerer seg. Hvis det ikke hadde vært fest og gaver i andre enden tror jeg ikke det hadde vært mange som hadde giddet å delta på disse kursene gitt.

Jeg er ellers veldig enig i alt Skilpadda skriver, og har nok samme holdning til konfirmasjon som henne.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

... eventuelt for å samle familien til en hyggelig fest, med ungdommen i sentrum. Som jeg antar er hovedgrunnen for de aller, aller fleste som konfirmerer seg. Hvis det ikke hadde vært fest og gaver i andre enden tror jeg ikke det hadde vært mange som hadde giddet å delta på disse kursene gitt.

Min velger kirkelig og august (fremfor mai, vår kirke har begge deler) fordi de da er en uke på leir. Vennene skal det samme og det er noe de gleder seg til. Det er (selvsagt) en kristen sommerleir hvor de får mye av undervisningen. De har kortere undervisning i skoleåret enn mai konfirmantene som da ikke er en uke på leir, men kun en helgetur. Mange gjør det nok for fellesskapet og ikke minst forventningen fra familie?

Min tenker nok ikke på pengene/gavene hun får. Vi er så liten familie at bortsett fra bunad vil hun nok ikke få mye penger eller gaver. Hun gleder seg nok mest til å organisere til festen (hun er en kreativ type som elsker å lage ting og jeg har sagt hun får ganske frie tøyler til det).

[007]

En må selvsagt feire og feste med en vil, men kall det for det det er, da. En ungdomsfest, en fest for å feire barnet/ungdommen, et ikke-sølvbryllup, en kjærlighetsfest, whatever. Sånn at gjestene vet hva de går til og hva som feires.

Jeg var i «velkommen til livet»-fest for min nevø. Vi gav gave på lik linje med dåpsgave, kledde og pent og feiret babyen. Helt super feiring, selv om ingen kalte det verken dåp eller navnefest.

[Input]

Nei, vi kalte det "Velkommen til verden"-fest.