Jule-/bursdagsgaver til egne barn

[Hyacinth]

Glemte å si at jeg krysset av for mellom 1000-2000. Ofte mellom 1000 og 1500.

[IzziCreo]

Ingen faste summer, men hva som ønskes/behov der og da. Vi er egentlig ganske rause ellers i året, og vi er begge fra familier som ikke er gave-fokusert så det er behov som styrer. Ellers så blir det pengegave som spares. I 12-årsgave får de tur til et sted de ønsker (vi har så langt vært i London og New York). Det er de desidert dyreste gavene. Men vi gir også gaver til under 1000,- også, hvis det er det som ønskes/trengs. Ergo ikke prisavhengig i det hele tatt, så jeg fikk ikke svart.

[nokon]

Det er stor forskjell frå år tll år. Sist bursdag spleisa eg og faren på mobil til 4000, til niåringen, og dermed fekk han eit legosett til 500 av meg til jul og eit brettspill til omtrent samme pris av faren. Har aldri gitt pengegaver, men for eit par år sidan fekk han restbeløpet til Switch, etter å ha spart omtrent halvparten sjølv. Dersom det ikkje er slike dyre ting han ønsker seg eller bør få, ligg det mellom 500-1000 (frå kvar forelder).

Til tiårsdagen trur eg det blir ny tursekk. Mest sannsynleg spleisegave.

[Drømmedama]

I mange år hadde vi 1000 som øvre grense. Nå har vi ingen, dvs de får noe de ønsker seg og trenger og som vi mener er verdt det vi betaler. De siste årene har vi fått bedre råd og da trenger vi ikke å tenke så mye på prislappen. Uten at vi nødvendigvis alltid bruker så mye mer penger. Summen varierer veldig, det kan være mobil eller hettegenser de ønsker seg mest.

[Mex]

Det varierer veldig. Som oftest rundt 1000-2000, men det hender det blir mer. Feks så kjøpte vi Londontur i julegave til alle ett år.

[My]

Ja, i tiårsgave fikk eldste her ominnredd rommet sitt, med ny seng, ny pult, ny bokhylle og diverse annet nytt interiør. Det ble nok langt over 5000 kr. Og hun trengte det (skifte fra lekerom til lekserom). Men det var unntaket da. Og hun hadde nok fått ominnredd rommet uansett, om det ikke hadde vært bursdagsgave (det fikk de to yngste, uavhengig av bursdag), så sånn sett fikk hun ingen gave det året. I tillegg er mannen i elektronikkbransjen, og de har fått gaver til jul og bursdag av mye høyere verdi enn hva vi faktisk har betalt. De har f.eks fått mobil eller datautstyr til verdi av flere tusen, som mannen nesten ikke har betalt noe for i det hele tatt. Så det er ikke alt det er like lett å beregne verdien av.

[Chanett]

Eg saknar alternativet: Det varierer fra år til år.

500-5000 er fasiten hjå oss. Alt etter kva dei treng/ynskjer seg.

[Neket]

Det varierer veldig her også. Har vært over 5000 (tegnebrett, mobil, sykkel, sikkert noe annet), eller under 1000, kommer hva på hva de ønsker seg, og hvor kort tid det er til jul/bursdag uten at jeg har kommet på noe. Jo mindre tid, jo dyrere gave.

[Plingo]

Jul/bursdagsgavens størrelse varierer utifra hva barnet har behov for, har fått tidligere på året.


På bursdag/jul får de klær/sko/stæsj som de ønsker seg som vi egentlig ikke synes er nødvendig. Noen ganger får man unødvendigheter litt før bursdag, fordi sesongen tilsier det, da blir det mindre gave på selve bursdagen.


Vi har tre barn på 3, 6,5 og 11 år. De får nødvendigvis ikke gave for like mange kr til f.eks til jul, men det vil utjevne seg over tid. Måte på hvor mange små lekebiler jeg skal ha i hus.

Så 1.000 til 12.000 er svaret hittil her.
12.000 var sykkel til eldste i fjor. Pappaen er lidenskapelig på området og er opptatt av sykkelglede og av å ha de med seg på sykkeltur i skogen. Sykkelen er så solid og blir godt vedlikeholdt, så mellomste kommer garantert til å arve den, eller vi får solgt den for ca halvparten når den er vokst i fra.

[Unicorn]

Stort sett mellom 1000 og 2000, av og til mer.

[Tjorven]

Hyacinth: Så ungene dine kjøper egne senger, sykkel og betaler for treningsleire for pengene de selv tjener?

Jeg føler også at jeg kjører en relativt stram linje når det gjelder økonomi, men det du beskriver er en ganske annen verden enn mine forholder seg til.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Hyacinth: Så ungene dine kjøper egne senger, sykkel og betaler for treningsleire for pengene de selv tjener?

.

Det stemmer. Eller, de «kjøper seg ikke senger», de har kjøpt hver sin Ikea-seng én gang. Treningsleier er dyrt, men eldste tjener nå flere tusen i måneden og sparer alt. Sykler er jo heller ikke noe som kjøpes i ett sett. Mac til skolebruk har også vært et engangsinnkjøp og delvis finansiert av stipendet.

Jeg klarer ikke helt å se at dette er så rart, må jeg innrømme. Jeg synes heller ikke det er en stram linje vi kjører. Kanskje bortsett fra treningsleirer, så gjør mine venninner omtrent samme opplegg med sine barn.

Det er heller ikke kun snakk om penger de tjener, det er også penger de har tjent og spart gjennom flere år, bursdagspenger samt konfirmasjonspenger. Det blir en anselig sum. De har mer enn nok til å også spare til bolig/egenkapital. Eldste er riktignok 20 nå, men har spart seg opp flere hundre tusen etter to års læretid. Yngste går studiespes og har ikke så mye penger.

[Hyacinth]

Jeg tror bare de ikke eier så veldig mange ting. De virker fornøyde så lenge de har en iPhone, liksom…. Dette har de overhodet ikke etter meg, jeg ønsker meg ting hele tiden og blir aldri helt fornøyd…

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Det stemmer. Eller, de «kjøper seg ikke senger», de har kjøpt hver sin Ikea-seng én gang. Treningsleier er dyrt, men eldste tjener nå flere tusen i måneden og sparer alt. Sykler er jo heller ikke noe som kjøpes i ett sett. Mac til skolebruk har også vært et engangsinnkjøp og delvis finansiert av stipendet.

Jeg klarer ikke helt å se at dette er så rart, må jeg innrømme. Jeg synes heller ikke det er en stram linje vi kjører. Kanskje bortsett fra treningsleirer, så gjør mine venninner omtrent samme opplegg med sine barn.

Det er heller ikke kun snakk om penger de tjener, det er også penger de har tjent og spart gjennom flere år, bursdagspenger samt konfirmasjonspenger. Det blir en anselig sum. De har mer enn nok til å også spare til bolig/egenkapital. Eldste er riktignok 20 nå, men har spart seg opp flere hundre tusen etter to års læretid. Yngste går studiespes og har ikke så mye penger.

Så lenge eldste jobber og tjener greit synes jeg det er helt naturlig at hun betaler selv. Hun er tross alt voksen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Så lenge eldste jobber og tjener greit synes jeg det er helt naturlig at hun betaler selv. Hun er tross alt voksen.

Det nydelige da er jo at de kan kjøpe seg det de trenger selv, også kan de få gøyale, ufornuftige ting som de har lyst på men ikke trenger, og derfor ikke prioriterer å bruke penger på selv, i gave.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Det nydelige da er jo at de kan kjøpe seg det de trenger selv, også kan de få gøyale, ufornuftige ting som de har lyst på men ikke trenger, og derfor ikke prioriterer å bruke penger på selv, i gave.

[Retz]

Jeg har noenlunde samme erfaringer som Hyacinth. Veldig mye utstyr og klær er kjøpt brukt, og det i ei tid hvor det ikke var så vanlig med bruktbutikker. Husker ennå hvor gøy det var på Fretex-butikken i Stavanger før vi fikk vår egen her i byen. Da kjøpte vi mesteparten av klærne våre der. Et lite skår i gleden var da 11-åringen kom hjem ganske slukøret etter en samfunnsfagtime. De hadde hatt om fattigdom, og læreren -sikkert med de beste intensjoner - hadde da fortalt elevene om hvor fint det var med denne Fretex-butikken. For da kunne fattige folk også ha råd til å kjøpe klær. Fram til da hadde ikke ungene reagert på at de fikk brukte klær, de arvet jo en masse også, men sønnen var temmelig lunken til Fretexkjøp etter å ha blitt kategorisert som fattig.

De jobbet fra de var 12 år, og særlig «fattiggutten» satte pris på å kjøpe litt dyrere klær etterhvert som han tjente en del selv.

Nå står det gjerne presisert på ønskelistene deres «helst brukt», og det gjelder alt fra friluftsutstyr til leker og klær. Det føles veldig greit.

[Hyacinth]

Vi er altfor dårlige på å kjøpe brukt, dessverre. Det skjer nesten aldri. Der har vi mye å gå på. En del handler om at mannen helst vil ha ting med garanti/reklamasjonsrett.

[Noba]

Her varierer det veldig. Hvis de trenger/ønsker seg noe dyrt som f.eks ny mobil må de ønske det til bursdag/jul, er det en mer vanlig gave blir det gjerne oppimot en 1000-lapp maks.

[Blondie]

Jeg måtte også betale selv fra jeg fikk jobb som 15-åring. Det har lært meg så mye om økonomi at jeg definitivt synes det er lurt å følge med egne barn. Medforelder er ikke enig, bare.

Utstyret som ramses opp tidligere i tråden har stort sett ikke mine (dvs, de har seng ). Sykler kjøpes brukt og mye lånes ved bruk. Mobiler sparer de til selv.