Hvor i Norge er det kult å bo?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Skjønner godt at man heller vil ha skikkelig vinter.

MEN IKKE I MAI!!!

Jeg kjøper for øvrig at Tromsø er en stor liten by, i den forstand at den føles større enn den er fordi den er så livlig og multinasjonal og har så godt kulturtilbud.

[Polyanna]

Jeg glemte Trondheim!

Trondheim er virkelig en helt nydelig by! Veldig fin størrelse, og et livskraftig sentrum som stadig utvikles positivt. Å vandre rundt i midtbyen er en veldig, veldig fin opplevelse. Det er nok Norges mest utpregede studentby, og det liver virkelig opp det som kanskje ellers kunne blitt en søvnig halvliten by. Den er veldig preget av mange innbyggere med høy utdanning, syns jeg (kan ha med min omgangskrets å gjøre. ). Været er jo såsomså, men det er i det minste alltid fint i eksamensperioden. Kort vei til Oppdal om man liker sånt, og en flott, stor bymark.

[Polyanna]

For en spennende tråd!!!

Jeg synser vilt, ut fra steder jeg har bodd, eller jobbet, eller kjenner folk som har flyttet til, og hørt deres erfaringer:

Dette blir tabloid, forenklet og synsing, ta det for det det er!


VESTLANDET:
- Jeg er glad i vestlandet, men der skal man vite at man tåler været, før man flytter dit. Noen tar det på strak arm, andre sukker litt, noen dør innvendig. Men det er så vakkert at det virkelig veier opp for mye. (Sitter og ser ut på havet fra hyttekontorvinduet mitt as we speak.)

- Bergen, vakre, særpregede byen : Her føler jeg at det er ekstremt binært når man kommer som innflytter. Enten blir det heltreff, og folk omdannes til fullblods bergensere, eller det kræsjer helt. Jeg har en FØLELSE av at i Bergen er det mer avgjørende å finne helt riktig match med hvilket område man flytter til. For det er store forskjeller på "personligheten" til områdene, og det er (eller, oppleves som, pga fjellene) som langt mellom dem. Jeg har venner som stortrives i Fana og i Fyllingsdalen og i Åsane, og felles for dem er at de "passer inn" der, hvis man kan si det sånn. Så jeg ville vært mye i byen før jeg flyttet dit (gjelder egentlig Oslo også, men jeg oppfatter ikke for eksempel Trondheim like sterkt på det). Og høre NRKs podcast om bergensere "Nåkke for seg sjøl". Den er nydelig.

- Stavanger: Selve Stavanger er jo bitteliten. Ellers opplever jeg at byen er et enormt område med jorder man har bygd eneboliger og rekkehus på. Sentrum er herlig, og har en tradisjon for et fantastisk restaurant- og uteliv. Byen og regionen er veldig preget av oljen, på godt og vondt. Det er tett mellom butikker som selger merkeklær til barn, og det flashes en del rikdom. Men den har også et internasjonalt preg som er forfriskende. Og masse spennende jobbmuligheter, og en kultur for fremoverlent entreprenørskap (som preger mye av vestlandet, egentlig).

- Småsteder langs kysten: Hvis man tenker på et helt Annet Liv, så kan man tenke på om man vil flytte til et av de blomstrende lokalmiljøene som ligger langs kysten (jeg kjenner mest Sunnhordland). Livskraftige kommuner som dunker av entreprenørskap, livskraft, brette-opp-erma-kultur, mange internasjonale innslag, og med et enormt sug etter arbeidskraft. Orker man et gammelt hus som ikke ligger midt i sentrum, så kan man også få en bolig til omtrent ingen penger. Men i små samfunn så må du omfavne "hele pakka". Man kan ikke sutre over dårlig restauranttilbud eller for lite kultur, men gå på kulturhuset når det er konsert, på det lokale teaterlaget sin årlige forestilling og engasjere seg selv i lokalmiljøet. Eller leve for seg selv, selvsagt, det kommer jo an på hva man vil. Men det jeg opplever fra kjente som har flyttet enten dit eller hjem dit, er at de som trives går "all in", forsyner seg av alt som er fantastisk (Dykking! Båtliv! Spennende jobbmuligheter! Bli med i nabolagets syklubb!), dropper ironisk distanse og tenker mindre på det de går glipp av (gjelder jo livet generelt, da).

Sunnmøre: Hvis man elsker fjell og topper og friluftsliv, så er det lite som slår Sunnmøre! Jeg opplever at de som har flyttet dit (Ålesund er det jeg kjenner), utnytter dette til fulle, og stortrives. Inntrykket mitt er at jobbmarkedet her er mer opp og ned enn det er lengre sør (her må noen gjerne slå meg i hodet med tall, dette er basert på folk jeg kjenner som har flyttet dit pga en ektefelles jobb, og der den andre har endt opp med å måtte fortsette å pendle til Oslo i årevis, eller har mistet jobben sin etter kort tid og gått lenge ledig). Ålesund er en veldig, veldig fin by, selv om de ganske aktivt har bygget ned et levende sentrum med å flytte alt av butikker til det groteske storsenteret på Moa. Det skal godt gjøres å finne et hus som IKKE har fantastisk utsikt til fjord og fjell. Jeg oppfatter byen som veldig påskrudd på design og trender, det skjer mye spennende der, for eksempel innen reklamebransjen. Det er ikke BARE fisk og båter. Jeg føler folk er åpne og lette å komme i kontakt med.

"ØSTLANDSKYSTEN"
Steder jeg ikke har erfaring fra, men egentlig misunner folk som kommer fra, er småbyer nedover Vestfold. Tønsberg og Sandefjord, for eksempel. Veldig koselige, småbyer. Veldig rimelige boligpriser. Fantastisk kyst. Overkommelig avstand til Oslo. Om ungene flytter til Oslo og etablerer seg der, så har de besteforeldre kun en kort tur unna, og sommerparadis sikret.

- GRENLAND
Her kommer man lengre fra Oslo, så man mister den "kun er kort togtur unna", men jeg syns Grenland er mystisk undervurdert, og ikke minst, underpriset! Kystmuligheter, livskraftig næringsliv, solide ingeniørinnslag (what's not to like! )

Skal jeg syns mer? Dette er gøy!

(Jeg fikk ikke lov til å legge inn så mange smileyer jeg ville, så strø ut mentale hjerter her - jeg har bare skrevet om steder jeg liker!)

[Røverdatter]

Bergen og Trondheim er jo også fantastiske byer, men jeg kommer bare ikke helt rundt klimaet der. Elsker å være på besøk, men hadde ikke orket så mye regn, kulde og mangel på "over 20 i vannet".

Oslo har jo alle mulige kulturtilbud og de beste parkene, marka og et urbant miljø. Jeg savner tidvis å bo der, men jeg opplever ofte også at det er skittent, bråkete og veldig mye folk overalt - slik nå hovedsteder gjerne er.

[Input]

Jeg har dyp og inderlig kjærlighetssorg over Bergen! Men jeg elsker støvler, regnkåpe og skjerf. Jeg tror mannen min på ekte hadde dødd mentalt av å bo der.

[Polyanna]

Jeg som kommer fra Vestlandet foretrekker Oslovinter foran både vest og Trondheim, i hvert fall! Men når det gjelder akkurat det, så er det mer attraktivt å bo på 100 moh (som store deler av Oslos "randsone" vel gjør?) i Oslo, enn Oslo sentrum. Det BLIR jo fortere sølete grått og og holkete i sentrum, med salting og trafikk og fjorden rett inn.

[Miromurr]

Jeg har bare bodd i Tromsø og Oslo, og for min del fungerer Tromsø veldig mye bedre enn Oslo. Nærhet til naturen, korte avstander innad i byen, trivelige folk, internasjonalt miljø og mye som skjer på kulturfronten. Fravær av fjell, lange avstander og for mange sure innesluttede mennesker var det som trakk mest ned i Oslo. Minus med Tromsø er at det er tidkrevende og dyrt å reise sørover, og det er høye boligpriser.

Jeg tror jeg kunne trivdes godt i Bergen (men hadde savnet snøen! Det er gull å kunne gå på ski til jobb midt i byen), eller kanskje i Trondheim og Bodø.

[Polyanna]

En ting til med Bergen: De har en fjellvidde! I byen sin! Det er så kult!

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

En ting til med Bergen: De har en fjellvidde! I byen sin! Det er så kult!

Ja, det er jo helt fantastisk.

Jeg er nok litt forelsket i Bergen.

[Blå]

Jeg kunne veldig fint bodd i Oslo. Men ellers kjenner jeg at jeg ikke har noen som helst tiltrekning til å bo andre steder på Østlandet. Enten Vest eller Nord, men helst med økonomi nok til å reise på kulturhelger til Oslo.

[Malama]

Med tanke på min preferanse for klima så er nok et sted nedover det som tidligere het østfolk eller vestfolk hav enn det heter nå, eller ned mot agder kanskje, min preferanse

Likevel bor jeg på sunnmøre. Det er det familiære årsaker til. Og altså, det er fint her på mange måter. Men klima er ikke et argument for området. Med mindre man LIKER regn og vinda da, her er jo mye VÆR. Fjell og natur har vi i massevis , fjord og fjell.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Med tanke på min preferanse for klima så er nok et sted nedover det som tidligere het østfolk eller vestfolk hav enn det heter nå, eller ned mot agder kanskje, min preferanse

Det HETER fortsatt Vestfold og Østfold, selv om fylkene ikke er mer! Akkurat som det heter Sunnmøre, Romsdalen og Nordmøre, eller Sogn, Nordfjord og Sunnfjord, eller Sunnhordland!

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det HETER fortsatt Vestfold og Østfold, selv om fylkene ikke er mer! Akkurat som det heter Sunnmøre, Romsdalen og Nordmøre, eller Sogn, Nordfjord og Sunnfjord, eller Sunnhordland!

østfolk? Hva i all ville verden er det denne mobilen min rotet med? Ja, nedover områdene østfold eller vestfold eller sørlandet/agder, vr sånn ca området jeg forsøkte å antyde

Det er jo knallfint at et selvsagt fortsatt heter Østfold, jeg har bare aldri tenkt på østfold som et stedsnavn, sånn som sunnmøre, men i mitt hode vr det er fylkesnavn, men da legger jeg meg fint på minen at jeg heldigvis fortstt kan si "Østfold" og det er rett ord, ikke bare "folk skjønner jo hva jeg mener-rett"

TAKK!

[~TM~]

Tja… vi trives ekstremt godt i den delen av Drammen hvor vi bor, men det er veldig store forskjeller bydelene i mellom og det er ikke så mange andre steder innenfor kommunegrensen jeg kunne tenke meg å bo enn det vi gjør.

https://youtu.be/-VZCt4NclGg

Filmen er ikke helt ny, men mye er fremdeles aktuelt selv om kommunen har blitt vesentlig større etter kommunesammenslåingen.

[Polyanna]

Jeg er glad i Oslo, også, altså, og er glad jeg bor her, men føler Oslo allerede hadde fått båndbredde, så derfor utfoldet jeg meg litt på andre steder.

[Appelsin]

Det hender jeg lurer på hvorfor jeg bor i by når jeg ser TV-greier fra hjemfylket mitt (S&FJ). Stillhet, mørke, ensomhet, vill natur, ingen kø, litt snodige folk og en ganske total mangel på fancy greier
Tenk å våkne opp ved Jølstravatnet hver dag, og utsiken til Astrup!
Eller stifte familie og bli engasjert i operamiljøet på Nordfjordeid!
Eller kunne løpe opp Storehesten hver dag i sommerhalvåret!
Eller sitte ute i gapet i Øygarden og skrive bok!
Ta Sundbåten til jobben i Kristiansund!

Men så er jeg veldig glad i å bo litt perifert i Bergen, hvor det er 7 minutter å gå sjøen, og 7 minutter å kjøre til IKEA, hvor vi har egen frisør, KIWI og kinarestaurant og hvor fjellene er ekte fjell med utsikt til uendelig hav, men så korte at man fint rekker et par stykker etter jobb
Barna er med i et av norges aller beste korps, og har gangavstand til øvingslokalet, de kan når de er ferdig med ungdomsskolen velge blant en fin haug videregående skoler, og etterpå kan de studere både kreti og pleti uten å flytte hjemmefra med en gang.

[GeekyGirrrl]

Jeg trives i randsonen av Bergen, om litt over en måned får vi motorvei til bydn.
Det blir bra, selv om bussene skal gå om sentrum her.

Ellers trives jeg godt i denne litt sære "bygda" ved Bjørnafjorden. Folkene her er i hvertfall IKKE bergensere, i følge dem selv. Og man må ha bodd her i minst tre generasjoner for å kalle seg innfødt. Selve bygda har gode kulturtilbud, massevis av aktiviteter for ungene, gode kafeer og restauranter, nydelig skjærgård, utsikt til Folgefonna og mye mer.

Nordvestlandet, nærmere bestemt søre Sunnmøre kunne jeg godt ha bodd igjen. Der har du studenter , fjord og fjell, godt kulturtilbud, gode kafeer og ikke minst familien min er der. Været er på det jevne både kaldt og surt, men folkene er fine.

[My]

Når jeg leser denne tråden er jeg nok en gang fasinert av hvor ulike folk er. Særlig hvor mye klima betyr for folk. For meg er klima noe som kommer langt ned på listen over trivselsfaktorer når det gjelder bosted (og da har jeg bodd i flere ulike typer klima, både sør, nord, kyst og innland). Hyggelig med godt klima og fint vær, men det er mer en bonus. Det er så mye annet som betyr mye mer for om jeg trives et sted eller ikke, så for meg å ønske meg til et område først og fremst på grunn av klima, er helt utenkelig. Mulighet til å holde på med noe jeg liker, ha folk, kultur og sosialt miljø rundt meg som jeg føler meg hjemme i, tilbud og opplevelser av ymse slag som jeg ønsker å benytte meg av, hyggelige omgivelser, landskap etc, er veldig mye viktigere. Men det er i alle fall tydelig at det finnes utrolig mange steder hvor det er kult å bo, av så mange ulike grunner. Herlig tråd!

[007]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

007, hva synes du er koselig med Stavanger? Spør av oppriktig nysgjerrighet, det er nemlig ikke så ofte jeg hører det fra folk som bor andre steder.

Stavanger har et lite, koselig sentrum med mange gode restauranter, butikker, barer/puber, og der alt er innenfor gåradius. Folk er generelt hyggelige og blide, med en herlig rå humor. Og byen har et internasjonalt preg, det liker jeg. Det er kort vei til flyplass og strand, og kort mellom koselige bybebyggelse og fantastiske jordbruksområder.

I tillegg er det mange spennende arbeidsplasser, alt fra et passe stort sykehus til toppjobber innen finans og næringsliv.

Jeg er ikke så opptatt av kultur, men mitt inntrykk er at i Stavanger kan en få alt fra kule konsertopplevelser, sportsopplevelser til kunstutstillinger.

Og den gamle delen av Stavanger er bare så(!) vakker.


Men ingen sted i verden kan måle seg med Bergen, sånn er det bare.

[Tallulah]

Klima betyr mye for meg. Klimamessig kunne jeg tenke meg å bo langs kysten i Østfold (alle helst Skåne eller Danmark), har vurdert Fredrikstad, men alt det andre med Oslo veier opp. Så det er selvsagt kompromisser her. Det er mye med Oslo jeg ikke er villig til å bytte bort mot lengre sommersesong, men jeg trives ikke med enda mindre sommer heller.