Motivasjon for å droppe bil nr 2?

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg er bare nysgjerrig på noe: Dere som sier dere ikke liker å kjøre bil, er det fordi dere er litt engstelige i trafikken? Jeg spør av oppriktig interesse, altså, absolutt ikke for å dømme. Jeg har bare tenkt på det noen ganger. Og det som er min teori er at man kanskje føler seg usikre i trafikken fordi man ikke er så vant til det.

Eller er det andre grunner? Kjedelig, for eksempel? Noe annet?

Jeg liker å kjøre bil. Jeg er bare mer glad i å for eksempel strikke.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg er bare nysgjerrig på noe: Dere som sier dere ikke liker å kjøre bil, er det fordi dere er litt engstelige i trafikken? Jeg spør av oppriktig interesse, altså, absolutt ikke for å dømme. Jeg har bare tenkt på det noen ganger. Og det som er min teori er at man kanskje føler seg usikre i trafikken fordi man ikke er så vant til det.

Eller er det andre grunner? Kjedelig, for eksempel? Noe annet?

Litt av alt. Jeg tok lappen ganske sent, og liker ikke å kjøre bil. Jeg er ganske trygg i bytrafikk, både som bilkjører, syklist og fotgjenger, men liker ikke landeveier. Men så tenker jeg at det er ikke noe jeg har voldsomt behov for å bli veldig sikker på heller. Jeg trenger det ikke.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg er bare nysgjerrig på noe: Dere som sier dere ikke liker å kjøre bil, er det fordi dere er litt engstelige i trafikken? Jeg spør av oppriktig interesse, altså, absolutt ikke for å dømme. Jeg har bare tenkt på det noen ganger. Og det som er min teori er at man kanskje føler seg usikre i trafikken fordi man ikke er så vant til det.

Eller er det andre grunner? Kjedelig, for eksempel? Noe annet?

Det Skilpadda sa. Jeg innrømmer gjerne at jeg har blitt mer engstelig med åra - egentlig uten grunn, for jeg klarer meg i praksis bra i trafikken. Det hender dog at jeg gruer meg veldig til å parkere. I tillegg ville jeg ha tapt masse arbeidstid ved å kjøre til jobb, f.eks., for jeg jobber både på toget og når jeg går. Å kjøre bil kan være både kjedelig og stressende. Jeg er nok litt av typen som neppe ville tatt lappen hvis jeg ikke hadde gjort det som 18-åring. Da hadde jeg en kjæreste på landet, og fetteren hans var sjåførlærer.

Når jeg leser denne tråden, er jeg i grunnen litt glad for at jeg ikke liker å kjøre bil. Det gir meg mye ekstra hverdagsmosjon. Jeg trenger sjelden å kjøre, og trives godt med å finne andre løsninger. Vi bor midt i smørøyet av kollektivtrafikken og har alt vi trenger av butikker og fritidstilbud i gangavstand, i tillegg til masse barnehager og skoler, innenfor en drøy km i ulike retninger. Jeg sykler hele året, og det er jeg som handler inn mesteparten av matvarene, f.eks. Innenfor den samme kilometerens radius har vi godt over 10 matbutikker. Da er det enkelt å handle uten bil. Det blir mest kjøring til bortekamper, men vi samkjører en del.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg er bare nysgjerrig på noe: Dere som sier dere ikke liker å kjøre bil, er det fordi dere er litt engstelige i trafikken? Jeg spør av oppriktig interesse, altså, absolutt ikke for å dømme. Jeg har bare tenkt på det noen ganger. Og det som er min teori er at man kanskje føler seg usikre i trafikken fordi man ikke er så vant til det.

Eller er det andre grunner? Kjedelig, for eksempel? Noe annet?

Jeg er hverken engstelig eller usikker med å kjøre, jeg bare synes det er kjedelig. Da må jeg jo passe på trafikken i steden for å lese en bok eller se på hus og natur vi passerer.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Dette har aldri vært en problemstilling i Kulturskolen. Mulig noe av grunnen til det er at svært mange der (sirkusgruppa til jentungen) vanligvis gikk på ymse privatskoler, Steiner- eller internasjonal skole, og var derfor vant med å busse til motsatt kant av byen med bytte i sentrum for å komme seg på skolen, fra de var ganske små. De var i alle fall et hestehode foran fotballspillerne, hva selvstendighet angikk, hvordan det nå hadde seg.

Ja, det med at Datteren måtte bytte mellom minst to befordringsmidler for å komme seg til og fra skolen (og for å besøke venner) gjorde jo at det ble veldig mye trening på å reise kollektivt. (Og det at vi fulgte henne på bane, buss og trikk fra barnehagen av gjorde overgangen til å reise alene mye greiere enn hvis hun skulle gått fra å bli kjørt til å plutselig håndtere kollektivtrafikken på egen hånd.)

[GydaG]

Vi hadde en bil de første 20 årene vi var to med førerkort, men for ett par år siden flyttet jobben til mannen, og han gikk fra ca 15-30 reisevei med buss & gange til ett område der kollektivt ikke funker. Tror han måtte ha byttet buss 3 ganger og brukt 2+ timer uten bil.
Og jeg kommer meg ingen steder uten bil, og har inntil nylig hatt transport/oppfølging av unger med div behov daglig så da blir det bare sånn.
Men vi bor jo «på landet» om man ser på kollektivtilbudet.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Vi hadde en bil de første 20 årene vi var to med førerkort, men for ett par år siden flyttet jobben til mannen, og han gikk fra ca 15-30 reisevei med buss & gange til ett område der kollektivt ikke funker. Tror han måtte ha byttet buss 3 ganger og brukt 2+ timer uten bil.
Og jeg kommer meg ingen steder uten bil, og har inntil nylig hatt transport/oppfølging av unger med div behov daglig så da blir det bare sånn.
Men vi bor jo «på landet» om man ser på kollektivtilbudet.

Ja det var jo til samme sted vi flyttet når jeg innså at jeg trengte lappen selv om jeg egentlig ikke ville ha den.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, samme her. Jeg har så seriøst ikke lyst på bil, og liker overhodet ikke å kjøre. Personlig vil jeg heller stå på bussen i 30 minutter enn å kjøre bil i 10. Mye heller. Så det er klart dette henger sammen med preferanser og vaner, ikke bare åpenbart rasjonelle vurderinger. (Vi hadde bil i noen år fra vi fikk barn, men vi brukte den nesten aldri, så vi kvittet oss med den. Siden den gang har vi vært med i bildelingsklubb, men det er ikke hvert år vi faktisk benytter oss av det.)

Selvsagt har de fleste (alle?) steder i Norge dårligere kollektivtilbud enn Oslo sentrum. (Jeg jobber også midt i sentrum og kunne ikke parkert bilen her, hvis jeg hadde hatt en, så å kjøre til jobb har aldri vært aktuelt.) Men også i Oslo er det mange som fint kunne brukt kollektiv til mye av det de bruker bil til, uten at det hadde gått sterkt ut over livskvaliteten deres. Jeg blir litt trist og litt indignert over å høre (som her i tråden) om folk som kjører 16-åringer på trening så de skal slippe noe så skummelt som å skifte buss i sentrum (noe Datteren gjorde fra hun var åtte ). Det må de jo lære seg å gjøre! Både lære det rent praktiske, altså hvordan man gjør det, og å lære seg at dette er en helt rimelig og forventet ting å gjøre. Jeg husker at flere av Datterens skolekamerater på ungdomsskolen knapt noen gang hadde reist med t-banen, selv om de bodde like ved banen og skolen lå et par kvartaler fra Majorstuen.

Her er jeg litt også. Jeg har kjørt bil til hytten to ganger denne måneden. og sitter absolutt og irriterer meg over all den gode strikketiden jeg kaster bort på å kjøre en bil hele den tiden.

Og jeg er glad for at mine barn er vant til å bruke kollektiv og skaffe seg oversikt over hvordan de skal komme seg til og fra ting. Selv om jeg har kjørt og hentet når det har vært virkelig behov.

[Gaia]

Vi bor i Oslo, har to biler på tre førerkort, og kommer nok til å beholde begge så lenge vi har barn som ønsker/trenger å låne bil av oss. Elbilen er hverdagsbilen. Dieseldroget er langdistansebilen. Mannen min bruker MYE bil i jobben, selv om han gjerne tar kollektivt hvis det er praktisk gjennomførbart. Siden han ofte stikker av med den ene bilen noen dager hver uke, gjør det hverdagen enklere for meg å ha en bil tilgjengelig hjemme.

Vi har en hytte som det virkelig ikke er mulig å komme til uten bil, så det har også noe å si for valget om to biler.

[Hyacinth]

Nå holder vi på med omfattende renovering, og jeg fatter ikke helt hvordan vi skulle klart oss uten bil. Vi kalles inn til møter med fagfolk på fagfolkenes kontor stadig vekk. Det er rørleggerbutikk, kjøkkeenbutikk, det er hos han som selger trapper osv. Vi må ut og se på parkett, på fliser, på lamper og må til stadighet innom huset som renoveres for møter/avgjøre ting. Vi låner parkettprøver, tar dem med til trappebutikk og leverer tilbake igjen. Så er det innom en annen butikk for å finne håndtak til bademøbler. Så til Bohus, Møbelringen etc etc.

Ok, dette er et luksusproblem. Men det hadde ikke latt seg gjøre uten bil.

[Lavender]

Vi deler en e-Golf. Skulle gjerne hatt bil to om og hvis,
Jeg er for gnien
Mangler hytte
Har ikke så mye behov for bil til aktiviteter
Har ikke så mye behov for bil til familebesøk usentralt
Har ikke bilordning som sponser bil i jobb
Får ikke parkere gratis på jobb
Det er uutholdelige køer i Oslo
Jeg jobber ikke skift
Jeg bruker bildedeling

[Mex]

Vi har 2 biler og kunne ikke klart oss uten. Vi hadde bare 1 bil da vi flyttet fra en by til bygda, og oppdaget at det var svært vanskelig å klare seg med bare 1 bil.
Vi har heldigvis gåavstand til butikk og skole, men yngste som spiller fotball har halvparten av treningen sin i nabobygda, og her er det ingen buss som koordinerer med trening.
Jeg tar en del tog til jobb i vinterhalvåret, men første bussen som går om morgenen går akkurat samtidig som toget går 20 min lenger sør. Så jeg må kjøre bil for å kunne ta tog.
Ungene har venner som ikke bor like sentralt som vi bor, og må kjøres og hentes en god del. Det går ikke buss der vennene bor (Det går skolebuss noen steder, men de fleste har faktisk drosjetilbud til skolen).
Det går noe buss, 1 gang i timen morgen og ettermiddag, ellers annen hver time.

Så hva skal til for at vi kvitter oss med en bil? Vi må rett og slett flytte til en by hvor det faktisk finnes et reelt kollektivt tilbud.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Så hva skal til for at vi kvitter oss med en bil? Vi må rett og slett flytte til en by hvor det faktisk finnes et reelt kollektivt tilbud.

Dette tror jeg er helt reelt for veldig, veldig mange. Og det tenker jeg at prosjektet også må ta til seg.

[Appelsin]

Jeg bor i en litt perifer bydel av Bergen og har bare én bil fordi jeg er eneste voksen I huset.
Men da vi var to og hadde tre barn, hadde vi to biler.

Det var mye logistikk og suboptimal kollektivtransport som lå bak. Jobbet begge 2 mil hjemmefra, kunne ikke reise kollektivt hele veien, men litt, kunne ikke levere barn i bhg kollektivt og samtidig ha en fornuftig arbeidsdag osv.
Vi kunne klart oss med bare én bil, men måtte brukt mye mer tid på å planlegge, snakke om hvordan vi skulle løse ulike situasjoner, få hjelp av andre og sannsynligvis akseptere langt høyere forekomst av krisetrøtte barn og altfor sein middag i hverdagen.
Og ja, mannen hadde vakter, i helg og natt, mens jeg jobbet "vanlig".

[Tussa]

Vi bor på bygda uten kollektivtilbud og vi har 2 bilar i heimen fordelt på 3 (og av og til 6 når studentane er heime) førarkort. Min motivasjon for å ha berre en bil måtte ha vore økonomisk, at vi solgte den eine og brukte pengane på typ safari for heile familien, et oppussingsprosjekt eller lignande. Å strekke egen mangel på komfort kunne eg nok ha gjort om det var noko eg virkelig, virkelig hadde ønska meg for pengane. Brutalt ærlig

[polarjenta]

Jeg er alene med 2 unger, så vi har selvsagt bare en bil. Vi må nesten ha bil for her er det lite kollektivtrafikk. Et eksempel er at storebror måtte dra til nærmeste by(9 mil unna) for å trekke visdomstenner. da måtte han ta buss kl 6 om morran, gå å trø til han hadde time kl 12, gå å trø til bussen gikk hjem kl 15.30. Det er ganske lenge.

Jeg har vokst opp på samme plass jeg bor på, og vi hadde bare en bil. Det gikk fordi pappa kunne ta buss til jobb, mens mamma kjørte. Det er jo egentlig ikke store avstander her, men det er mye vær rett og slett.

[amo]

Bil nummer to hos oss er bobil og ikke aktuell å droppe.
Vi har gangavstand til jobb, både mannen og jeg, og barnet kan gå til aktiviteter. Vi har en bil kun til komfortabel komfort i hverdagen. Vi er nok en av de familien som i bunn og grunn kunne klart oss veldig godt uten bil, men liker uavhengigheten bilen gir oss.

[Pelle]

Vi har kun en bil,, og bruken må jo tidvis planlegges, slik apan har vært inne på. Vi bor i en stor kommune med masse kollektiv, men det går ikke på tvers av kommunen! I helgen var vi på besøk hos et vennepar 9 km unna i samme kommune og tok buss dit. 25 min å gå til bussentralen, 15 min buss og 10-15 min å gå til huset. Bil tar 12 minutter. Hadde jeg jobbet der vi dro på besøk, så ville jeg jo klart foretrukket bil (sykling er ikke min greie).

Har vurdert bil nr 2 når barn får lappen, men blir nok ikke det, pga kostnad.

[meisje]

Vi fikk bil nr 2 når barn nr 2 begynte i barnehagen, fordi det å levere i barnehagen med sykkel ikke gikk på vinteren, og jeg jobbet da langt unna og måtte bruke bil til og fra hver dag pga lang reisetid med kollektiv. Tanken var å kvitte oss med bil nr 2 når vi ikke trengte å levere og hente barn på sfo.

Siden har vi flyttet både privat og min jobb har byttet addresse og mannen min har byttet arbeidsgiver flere ganger. Barna et blitt store og en av de har tilogmed lappen selv. Vi har fortsatt 2 biler .... det er veldig enkelt at vi ikke trenger å planlegge og koordinere ærende på fritiden mellom oss. Mannen min sykler eller tar kollektivt til og fra jobb, jeg kunne også gjort det, ville bare brukt 5 min mer tid enn med bil. Hovedgrunn for å ha 2 biler nå er at vi snart er 4 stk i hustanden med lappen og vi ser for oss at kanskje bytte de 2 bilene inn i 1 ny om et år eller 2. Bil nr 2 blir stort sett brukt av mannen min til å kjøre på trening, eller handle eller på hytteturer. Bil nr 1 brukes av meg til jobb, handling og til fritidsakriviteter for yngstesønn ( og han har mye utstyr)

[Neket]

Vi har to biler men bare ett førerkort. Bil nr 2 er den gamle bilen jeg stadig vurderer å selge, men eldste bruker den til øvelseskjøring, hun vil ha manuelt gir, og den nye bilen er elbil. Så vi trenger jo bare en bil, men det hadde absolutt vært praktisk hvis mannen hadde lappen. Mest så han kunne hentet meg hvis jeg har drukket vin.