Kunne du vært surrogatmor?

[Marge]

Ja, kunne gjort det for nær familie, har hatt ganske greie svangerskap jeg da.

[syllan]

Tror ikke det nei.
Hadde ikke klart å født uten å få noe igjen for det...(egoistisk..jepp)

[Go\jenta]

Jeg har noen i nær familie som har prøvd alt i mange år for å få barn. For dem kunne jeg vært surrogatmor, så lenge det ikke var mitt egg.

Måtte ha diskutert det med mannen selvsagt....

Selv er jeg veldig ferdig med baby og barn, så jeg tror at je skulle greie å innstille meg på at det var deres.

[Angelique]

Nei det kunne jeg ikke vært

Syntes det er et slit å gå gravid, selvom jeg har fire barn og nå er jeg helt ferdig med svangerskap

Hadde jeg vært yngre så kanskje - hvis det var helt spesielle omstendigheter (nær familie f.eks). Men bare kanskje, måtte nok gått mange runder med meg selv først.
Nå er det helt uaktuelt.

Kunne aldri gjort for penger, bare.

[Teofelia]

Ikke planer.

For det første ville jeg ikke klart å bære frem et barn uten å føle av det var mitt barn, så jeg ville ikke klart å gi det fra meg etter fødselen.

For det andre ville det at jeg anså barnet som mitt, garantert føre til problemer i forhold til mitt syn på oppdragelsen og omsorgen barnet skulle få; jeg ville helt sikkert ikke klare å la være å blande meg bort i hvilken oppvekst "mitt" barn ble gitt. (Å være surrogatmor for ukjente ville selvsagt løse akkurat det problemet, men det ser jeg i alle fall ikke noen grunn til å være.)

For det tredje synes jeg rett og slett ikke at det å få (biologisk) egne barn er viktig nok til at jeg synes det er nødvendig å gjøre et slikt offer for noen. Jeg synes selv at adopsjon er et fullgodt alternativ til å føde barn, og derfor ville jeg ikke ha videre forståelse for at noen ønsket at jeg skulle bære frem et barn for dem.

[Anonyma]

Nei, absolutt ikke. Jeg hadde aldri klart å levere fra meg en baby jeg hadde båret på og født.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg synes selv at adopsjon er et fullgodt alternativ til å føde barn, og derfor ville jeg ikke ha videre forståelse for at noen ønsket at jeg skulle bære frem et barn for dem.

Det er ikke alle adopsjon er en mulighet for, jf den tidligere nevnte filmen.

[MokkMokk]

Nei, det kunne jeg ikke vært. Ville aldri utsatt meg for en sånn påkjenning for å gjøre en god gjerning for noen andre, verken fysisk eller følelsesmessig. Såpass egoistisk tillater jeg meg å være.

[Miss Norway]

Med mitt eget egg - nei, det tror jeg ikke. Da måtte det i så fall være til veldig nær(e) familie/venner og selv der er jeg usikker.

Med donoregg - ja, det tror jeg ganske sikkert at jeg både kunne og ville ha gjort hvis jeg var litt yngre. Men min mann hadde blånektet.

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Med mitt eget egg - nei, det tror jeg ikke. Da måtte det i så fall være til veldig nær(e) familie/venner og selv der er jeg usikker.

Med donoregg - ja, det tror jeg ganske sikkert at jeg både kunne og ville ha gjort hvis jeg var litt yngre. Men min mann hadde blånektet.

Donoregg er en forutsetning for mitt vedkommende også.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Donoregg er en forutsetning for mitt vedkommende også.

Hvorfor er donoregg en forutsetning? Ville du kun vært GS for menn eller kvinner uten egne egg?

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvorfor er donoregg en forutsetning? Ville du kun vært GS for menn eller kvinner uten egne egg?

Nei, men da ble det plutselig litt mer mitt. Ikke riktig så lett og distansere seg på den følelsesmessige biten.

[Elisabet]

Kunne aldri tenkt meg å vært surrogatmor under noen omstendigheter.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Nei, men da ble det plutselig litt mer mitt. Ikke riktig så lett og distansere seg på den følelsesmessige biten.

Eh, nei. Et donoregg er når man får et egg fra noen utenfor prosessen. Som at Kenneth i dokumentaren brukte en tredjeperson til å lage Isaiah med. (noe jeg forøvrig tiltet på, måten han snakket om ED på) Om du hadde vært GS for en kvinne og en mann hvor de hadde laget et eller flere embryo med sin sperm og egg, så hadde det ikke vært et donoregg.

[lijander]

Kroppen min kunne klart det...jeg hadde ett relativt uproblematisk svangerskap, og fødselen var så som så...men det kunne jeg klart for noen..

Men å gå fra meg barnet mitt, mitt barn (som forøvrig egentlig ikke er en eiendel, bare virker slik på måten jeg skriver ) hadde jeg aldri taklet. Jeg hadde fått for mye følelser, og det hadde knust meg å måtte gi det fra meg..

[Veronal]

Nix, både av medisinske og følelsesmessige aspekter i tillegg til at jeg mener at adopsjon er et fullgodt alternativ til biologisk produksjon i noen/mange tilfeller.

[Skilpadda]

Nei, jeg kan ikke se for meg at jeg ville fått meg til å være hverken eggdonor eller surrogatmor. (Slett ikke fordi jeg synes det er noe galt i det, det er bare min egen magefølelse(!). Jeg har all respekt for dem som gjør det.)

[Irma]

Som flere her har jeg mer en nok med å klare tanken på å føde egne barn, så nei, beklageligvis hadde jeg ikke kunne gjort dette for andre. Ei heller min søster. Søsteren min hadde lignende svangerskap som det jeg hadde, og ville garantert ikke gjort det for meg heller.

[~TM~]

Nei, det kunne jeg ikke vært. Jeg hadde ikke klart å gi fra meg et barn jeg hadde båret under hjertet i ni mnd.