Synger du offentlig?
Det var i går det skjedde. Jeg sto der, hes og lykkelig, da jeg tittet på den høye, mutte sidemannen, og innså: Han synger ikke! Og når du ikke synger med sammen med 1399 andre med god støttepromille på Tøff i pysjamas på Rockefeller - ja, da synger du aldri!
Under siste ekstranummer, tre knepp unna Nirvana, fikk jeg bekreftet hypotesen min. Alle kan Kokken Tor. Alle. Og alle elsker egentlig å skrike din jææææævel til taket og tenke på sjefen, kona eller husverten. Flashback til forrige helg og Han Som Gav Meg Blikket under Ole og Ali ( Jeg mener, man MÅ synge høyt til Raga. Det er påbudt!) får det til å demre at det er flere der ute. Som aldri synger, i hvert fall ikke offentlig.
Selv synger jeg med stemmen jeg har, rimelig uten hemninger. Og siden jeg kan mange tekster, er det lett å høre hvor jeg er på fester. Men jeg skjemmes ikke over å synge barnesanger for poden på bussen heller, jeg. 
Den utrolig interessante pollen, som blir en skremmende dom over min eller Hans normalitet, kommer. 
__________________
Vi gjør alle så godt vi kan
Og vi gjør alt feil.
- No. 4 -
|