Sykt barn, og syk ektefelle/samboer; er du hjemme fra jobb da?

[Maz]

Det vil avhenge veldig på situasjonen. Et halvsykt krevende barn og en veldig syk voksen går ikke særlig bra, mens en halvdårlig voksen og et slappt barn går helt greit.

[Svanen]

Altså jeg skrev dersom han/hun var ekstrem eller alvorlig syk. Selvsagt om h*n ikke kommer seg ut av senga er det en annen sak.
Det er ekkelt å måtte passe barn når en selv spyr, men tror ikke jeg hadde bedt han være hjemme. Varierer også etter hva slags jobb en har hvor syk folk må være før de må være hjemme. (Tenker på kontakt med andre mennesker og smittemuligheter)
Men skjønner at det er ganske "akseptert" å være hjemme.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av PrinsesseChiefen, her.

Men skjønner at det er ganske "akseptert" å være hjemme.

Jeg tror nok det er ganske akseptert og har egentlig ingen problemer med å skjønne det.

[Estrella]

Klart jeg er hjemme da. Når Christian har vært mindre og vært skikkelig syk og gubben ligger rett ut med dårlig rygg eller lignende kan jo ikke gubben ta seg av Christian.
Nå er jo Christian såpass stor så det er sjeldent nå.

Gubben gjør det samme med meg.

[Kaija]

Hvis mannen er så syk at han ikke kan ta seg av de syke barna, blir jeg hjemme. Han pleier ikke å bli hjemme hvis han ikke er skikkelig dårlig, så hvis han først er så syk at han blir hjemme skal han slippe å passe barn samtidig.

[Fadese]

Det hadde nok kommet litt an på. Hvis han han hadde ligget i full influensa hadde jeg blitt hjemme. Hvis han var på bedringens vei, men ikke bra nok til å dra på jobb, ville jeg sannsynligvis gått på jobb.
Ja, og så hadde det vært litt avhengig av hvor mye hjelp barnet hadde hatt behov for.

[Mor til 4]

Hvis mannen ikke hadde gått på jobb så hadde han nok vært så syk at han ikke hadde klart å ta seg av sykt barn i tilegg. så da hadde jeg så klart vært hjemme.
Og hvis jeg er så syk at jeg ikke klarer å ta meg av et sykt barn så forventer jeg at mannen hadde valgt å være hjemme å ta seg av barnet, om han så måtte ha stengt butikken den dagen . men de 2 1/2 årene vi har drevet butikk så har det ikke skjedd.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av PrinsesseChiefen, her.

Altså, hvis du har sykt barn, og mannen (eller kona) er syk, blir du hjemme med "sykt barn"?
For meg kunne det ikke falt meg inn (hvis ikke han eller barnet var ekstremt sykt, tenker på feber, influensa, magesyke og slikt). Det er sikkert fordi jeg er vant til fra når gubben er til sjøs, så må jeg pent ta vare på unger og meg selv selv om jeg er syk.
Hva gjør dere?

Jeg må gjøre meg litt vanskelig her, for jeg skjønner ikke helt spørsmålet. Hvis jeg eller mannen er frisk nok til å ta oss av barna er vi friske nok til å gå på jobb. Dermed faller liksom hele problemstillingen bort. Nå er vi sikkert heldige, men vi er ekstremt skjeldent dårlige.

Jeg kunne selvfølgelig definere meg som syk, med forkjølelse, vond hals osv når jeg var hjemme med barna i barselpermisjon. Men jeg var ikke så syk at jeg ikke klarte barna, så da skulle jeg nok ha klart å karre meg på jobb også hvis det var det jeg skulle ha gjort den dagen.

Så hvis man må "klare seg uansett" som mange sier her, så hadde man vel strengt tatt klart å karre seg på jobb også? (Selvfølgelig litt avhegi av hva slag yrke man har. Men jeg snakker utfra kontorjobben min)

[Skilpadda]

Det kommer an på hva slags syke mann og barn har, det. En nær frisk pode som bare skal sitte hjemme og spille dataspill en dag for at vi skal være sikre på at feberen er overstått, er det ikke mye slit å passe selv om man er syk selv, men dersom begge to er seriøst sengeliggende og/eller spysyke, så blir jeg nok hjemme.

(Nå skal det også sies at jeg har fleksibel arbeidstid og mulighet til å jobbe hjemme, og at jeg dessuten er freelancer og bare får betalt hvis jeg faktisk jobber, så om jeg blir hjemme, går det bare ut over min egen lønningspose - dermed er terskelen for å bli hjemme langt lavere enn den var da jeg var ansatt og fikk betalt for å være hjemme med sykt barn eller å være syk selv.)

[Skilpadda]

Sånn ellers så er vel forresten "sykt barn"-dagene beregnet på sykt barn og/eller syk barnepasser, så det er ikke noe prinsipielt i veien for å bruke av disse dagene når både barn og ektefelle er syke.

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Sånn ellers så er vel forresten "sykt barn"-dagene beregnet på sykt barn og/eller syk barnepasser, så det er ikke noe prinsipielt i veien for å bruke av disse dagene når både barn og ektefelle er syke.

Sant det, men jeg er litt "redd" for min egen del å bruke de opp på syk mann. Siden jeg er så uheldig at de bare blir syke når jeg er alene (har lyst til å krysse for eneforsørger av og til, hehe).

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av PrinsesseChiefen, her.

Sant det, men jeg er litt "redd" for min egen del å bruke de opp på syk mann. Siden jeg er så uheldig at de bare blir syke når jeg er alene (har lyst til å krysse for eneforsørger av og til, hehe).

Eh...du bruker de vel ikke opp på syk mann? Mannen bruker sykedag(ene) på seg selv, og du på barnet. Må ærlig innrømme at jeg synes det er snodig at du stusset over dette ifht situasjonen som oppsto på jobb.

[Señora]

Opprinnelig lagt inn av PrinsesseChiefen, her.

Sant det, men jeg er litt "redd" for min egen del å bruke de opp på syk mann. Siden jeg er så uheldig at de bare blir syke når jeg er alene (har lyst til å krysse for eneforsørger av og til, hehe).

At de bare blir syke når mannen er på sjøen, ja det kan jeg skrive under på .

Da kalenderen viste mai i år, hadde jeg brukt opp 11 av 10 sykt barndager. Nå får jeg krysse fingrene for at de ikke blir syke resten av året. Fra august i fjor til desember var jeg borte 14 dager pga. syke barn (vannkopper i 2 runder +++)

Sjømannsfruer burde fått overført minst halvparten av dagene til mannen.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av PrinsesseChiefen, her.

Sant det, men jeg er litt "redd" for min egen del å bruke de opp på syk mann. Siden jeg er så uheldig at de bare blir syke når jeg er alene (har lyst til å krysse for eneforsørger av og til, hehe).

Hvis de bare blir syke når du er alene, så er det jo ikke noe problem, for da oppstår jo aldri denne situasjonen.

Opprinnelig lagt inn av Busymum, her.

Sjømannsfruer burde fått overført minst halvparten av dagene til mannen.

Mannens arbeidsgiver burde jo egentlig dekke dette. Siden de slipper utgiftene til at han skal være hjemme med sykt barn, mener jeg.

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg må gjøre meg litt vanskelig her, for jeg skjønner ikke helt spørsmålet. Hvis jeg eller mannen er frisk nok til å ta oss av barna er vi friske nok til å gå på jobb. Dermed faller liksom hele problemstillingen bort. Nå er vi sikkert heldige, men vi er ekstremt skjeldent dårlige.

Jeg kunne selvfølgelig definere meg som syk, med forkjølelse, vond hals osv når jeg var hjemme med barna i barselpermisjon. Men jeg var ikke så syk at jeg ikke klarte barna, så da skulle jeg nok ha klart å karre meg på jobb også hvis det var det jeg skulle ha gjort den dagen.

Så hvis man må "klare seg uansett" som mange sier her, så hadde man vel strengt tatt klart å karre seg på jobb også? (Selvfølgelig litt avhegi av hva slag yrke man har. Men jeg snakker utfra kontorjobben min)

ved vanlig forkjølelse reiser jeg på jobb (ikke ved feber da), men holder meg "for meg selv" så mye som mulig. Men ved f.eks magesjuke skal vi helst ikke være på jobb 2 døgn etter vi er bra. Så jeg skal ikke "karre meg på jobb". Så selvsagt kommer det an på yrke, noe jeg svarte et eller annet sted...

Grunnen til at jeg lurte var at en på jobb var hjemme i går med sykt barn og ektefelle med oppkast. Lurte på egentlig hvor vanlig det var. Endte opp med at den som skulle jobbe senvakt jobbet fra 8 til 20. Doble vakter i helgene skjer av og til ved sykdom, aldri moro å måtte ringe inn syk...
Nå vet jo ikke jeg hvor syke de var, så jeg dømmer ikke. Bare nysgjerrig sent en mandagskveld...

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av PrinsesseChiefen, her.

Grunnen til at jeg lurte var at en på jobb var hjemme i går med sykt barn og ektefelle med oppkast. Lurte på egentlig hvor vanlig det var.

Hvis jeg hadde hatt spysyke, skulle det vært seriøs krise på jobben til mannen for at jeg ikke hadde insistert på at han skulle tatt seg av en syk Pode. Jeg er knapt i stand til å ta vare på meg selv da, og selv om det selvsagt "hadde gått" å passe på et sykt barn da om jeg måtte, så ville jeg definitivt ønsket å slippe om jeg ikke måtte. (Og jeg tror ikke jeg hadde trengt å vri armen hans bak på ryggen for å tvinge ham til å bli hjemme, heller, det er jeg sikker på at han ville ha tilbudt seg helt av seg selv.)

[Svanen]

OK alle sammen...
Jeg lurte bare på hva som var vanlig, siden jeg aldri har vært i den situasjonen. Siden jeg som sagt er mye alene med de så må jeg nødvendigvis være syk alene med de av og til. Synes det er bra at andre synes de kan være hjemme, og fint å vite at ikke alle ser stygt på meg om jeg en gang havner i den situasjonen selv. (og jeg ser ikke "stygt" på venninna/kollegaen som jeg nevnte, var nysgjerrig- for jeg vet at de må ha vært dårlig, hun prøver alltid sitt beste for å komme på jobb)

Faktisk så er vi bare en på jobb på vakt, så det har ingenting med dårlig bemanning på jobb, men min dårlig samvittighet ovenfor de som må jobbe for meg. Da får jeg dårlig samvittighet uansett hva jeg gjør... Vet at vi ikke kan noe for om vi blir syke, jeg prøver vel for mye å tilfredstille alle. Ikke alltid mulig, men prøver så godt jeg kan. Har styrt fælt flere ganger i vinter for å få pass til barna når plutselig den jeg hadde ikke kunne. Jeg vet at på noen andre plasser ville vedkommende ringt syk uten å prøve så mye.

Jeg er selvsagt glad i både mann og barn, og tar så godt vare på de som jeg kan. Jeg er ikke "slem" altså...
Ønsker alle en sykdomsfri høst, både menn og koner og barn og ...

[Señora]

Jeg er også sjømannsfru og er vant til å være deltidsalenemamma.

To ganger på de 8,5 årene jeg har vært mamma har jeg måttet ringe min mor for hjelp. Ved begge anledninger hadde jeg over 40 i feber og lå med fantasier i sengen.

Ved begge anledninger hadde jeg forholdsvis små barn, men som allikevel krevde en del (mellom 1 og 2 år).

Større barn klarer fint å "gå litt på løst og leve på skive" noen dager til man kommer seg.

En gang kjørte jeg til barnehagen da jeg selv hadde spysyke. Da "skuflet" jeg inn gutten og ropte at de måtte ta mot han

Mannen min er så og si aldri dødssjuk og sengeliggende, så problematikk den veien har vi ikke hatt enda.

Jeg tror nok at jeg hadde blitt hjemme om far i huset var veldig sjuk, men det kommer an på barnets alder og hvor sykt det er også.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av PrinsesseChiefen, her.

Altså, hvis du har sykt barn, og mannen (eller kona) er syk, blir du hjemme med "sykt barn"?
For meg kunne det ikke falt meg inn (hvis ikke han eller barnet var ekstremt sykt, tenker på feber, influensa, magesyke og slikt). Det er sikkert fordi jeg er vant til fra når gubben er til sjøs, så må jeg pent ta vare på unger og meg selv selv om jeg er syk.
Hva gjør dere?

Ja, du høres jo empatisk og omsorgsfull ut. Jeg er hjemme hvis partneren har mer enn nok med seg selv, ja.

[Nenne]

Det kommer an på hvor syk han er. Er det noe som virkelig tapper ham for krefter, som høy feber eller omgangssyke, blir jeg hjemme ja. Er de bare halvpjuske begge to, går jeg på jobb.

Egentlig kan man jammen bli hjemme med god samvittighet. Er man for syk til å gå på jobb, er man jammen for syk til å passe unger.