Münchhausen-syndrom

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

På hvilken måte da?
Og siden du sier stadig, antar jeg at du ser det stadig?

Jeg har sett noen program, ja. Det er noe med lunsjtid og TV-tid og sånt, han dukker ofte opp akkurat da. Noen tema er jo interessante, da. Og jeg mener at han fråtser i andres ulykke, driter dem ut på skjermen og forherliger seg selv. Ekkelt.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg lurer på om det ville vært mulig å lage et feelgood-program om alvorlige psykiatriske sykdommer og deres konsekvenser, jeg. Et som ikke støter noen overhodet.

Jeg tror det er viktig at man setter fokus på slike ting som før var tabu. Kanskje det også er litt tabu nå, siden de som snakker høyt om det vekker så mye harme?

Jeg har forøvrig ikke sett dette programmet og har ingen formening om akkurat dette gikk over streken.

MBP er et spennende tema, og de kunne fint ha laget et program om dette uten å dra inn barn. Moren kunne fortalt sin historie gjennom et anonymisert intervju, Dr. Phil barnas versjon, og så kunne de dratt inn fagfolk som fortalte om diagnosen, hyppighet osv. Det spørs bare om seertallet hadde vært like høyt.

[Billa]

"Sickened" av Julie Gregory er verdt å lese. Den er skrevet av en som har levd med morens mishandling i mange, mange år.

http://www.juliegregory.com

[kie]

Det er lenge siden jeg sist så på Dr. Phil, men jeg må innrømme at noen programmer har gitt meg en ekkel smak i munnen, ja.

[Shakira]

Jeg synes Dr.Phil hjelper mange jeg. Digger han rett og slett jeg da.

[Røverdatter]

Det er jo ikke det at psykiske lidelser ikke er et interessant tema som gjør at jeg er skeptisk til dr. Phil. Det er selve programkonseptet som er spekulativt. Det gir inntrykk av å være seriøst uten å være det, og er laget kun for å underholde folk nok til å skaffe høye seertall. Underholdningsperspektivet er langt mer fremtredende enn opplysningsperspektivet og formen er veldig tabloid. Meningen er at folk skal reagere med sjokk og vantro nok til å skru på samme kanal i morgen for å se hva slags tragedier de da har fremskaffet. Det hele krydres godt med at de har autentiske personer som står frem med sine historier og at de ikke tar fem øre for å eksponere uskyldige barn.

Dette er ren underholdning og har ingenting med folkeopplysning å gjøre. Jeg har tidligere sett en svært interessant dokumentar om MBP og lest et par artikler om emnet. Det var fullt mulig å forstå både alvorligheten av diagnosen og essensen av hva den innebærer uten å måtte se de faktiske menneskene som er ofre for syndromet. Folkeopplysning bør drives på en måte som gir oss fakta, ikke på en måte som gjør oss vantro, sjokkerte og som i stor grad fremmedgjør de som har denne alvorlige, mentale lidelsen.