Hvordan bli kvitt dårlig samvittighet?

[apan]

Du kan ikke bare lukke døra til eget soverom og la gubben sove på stua eller et eller annet nærmere Liv da, Elinblu? Dersom det føles drastisk å reise bort mener jeg. Jeg sov på soverommet med lukket dør da vi vendte av S med nattammingen. Fremdeles gjør vi det sånn at på veldig urolige netter, ved sykdom etc, legger en av oss oss på madrass inne hos S, den andre lukker døra og prøver å sove.

[Bluen]

Takk for enda flere fine svar! Vi har faste rutiner, egentlig - jeg reiser hjemmefra 08.05, men det hender det sprekker hvis natta har vært veldig dårlig. Da har jeg ofte ikke hjerte til å vekke frøkna til vanlig tid heller. Jeg er hjemme til middag kl. 17 eller 17.15 (men det hender mannen er forsinka - vi er nok ikke verdens mest punktlige familie).

Problemet med at mannen tar nattevåket, er at jeg våkner uansett, og jeg greier ikke å høre henne hyle som en stukken gris i lange tider. Vi har faktisk tre soverom, utrolig nok ettersom leiligheten er 65 kvadrat, men det er bittesmå rom og veldig lytt imellom.

Det føles ikke akkurat drastisk å reise bort (jeg lider ikke av separasjonsangst), men jeg har ikke noe opplagt sted å dra. Dessuten ammer jeg fortsatt, skjønt det skulle vi nok ha løst på et vis.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Det føles ikke akkurat drastisk å reise bort (jeg lider ikke av separasjonsangst), men jeg har ikke noe opplagt sted å dra.

Bartebyen er et helt opplagt sted. Du har sikkert noen studiekompiser her du ikke har sett på lenge, også kan du jo arrangere flisespikkertreff her (for det ble vel aldri noe bartespikketreff, medbarter?).

[Azi]

Jeg er født med dårlig samvitighet tror jeg. Så det finnes dessverre flere av oss.

God klem her i fra, håper at lille jenta di skjønner snart at om natta skal vi sove!

[HSJ73]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg sliter litt med samvittigheten for tida, på ekte damemaner, er jeg redd. Når jeg tenker meg om, går jeg konstant rundt og er stresset og har dårlig samvittighet overfor alt og alle.

Liv er mye våken om natta, og jeg føler meg råtten fordi jeg tar henne opp og leker i stedet for å sette hardt mot hardt når hun hyler som besatt, slik mannen og jeg har diskutert at vi bør. I tillegg blir jeg dritsliten av nattevåket. Om morgenen leveres hun i barnehagen ca. halv ni (fordi jeg er så trøtt at jeg ikke orker å stresse til 8-bussen, og fordi hun er så liten og jeg tenker at hun ikke bør ha så lange barnehagedager).

Da starter den dårlige samvittigheten for at jeg kommer 25 minutter for seint på jobb - og drar hjem nesten en time tidligere enn jeg egentlig skal, for i det hele tatt å få noe tid sammen med Liv om ettermiddagen. Jeg har tre kvarters reisevei (én vei) som spiser mye av dagen. Noe av det forsømte tar jeg igjen med kveldsjobbing, men ikke alt. På jobb har jeg dårlig samvittighet for å surfe vel mye på nettet. Enkelte dager ramler jeg utpå og sniker meg til å kikke litt på salget i klesbutikker på hjemveien i stedet for å reise rett hjem. Dette er noe jeg elsker å gjøre og koser meg med, men jeg vet jo at jeg burde vært hjemme og hjulpet mannen med middagen eller matet Liv.

Om ettermiddagen er Liv gjerne sliten etter barnehagedagen, og jeg får dårlig samvittighet for at jeg blir sliten av mas og surving. Når hun er lagt, starter den dårlige samvittigheten for at jeg:
- ikke orker å jogge allikevel (selv om jeg egentlig er ganske flink akkurat her)
- ikke orker å ringe mamma
- ikke har svart på mailen fra svigerforeldrene mine
- tilbringer for mye tid på nettet
- lar huset seile sin egen sjø
- lar mannen seile sin egen sjø
- ikke har vett på å legge meg.

Og sånn går nu dagan. Jeg setter det litt på spissen her, men det begynner faktisk å bli et problem. Er det et typisk flink pike-syndrom, dette her, eller? Hvordan skal man lære seg å kutte ned på den dårlige samvittigheten? Er jeg i ferd med å bli helt skrullete?

Jeg kan signere på alt, bortsett fra at vi ikke tar vår lille datter opp og leker med henne når hun våkner (utallige ganger) på natta. Det er nesten litt godt å høre at vi er flere, for jeg føler at alle andre takler tilværelsen så mye bedre enn meg. Jeg vil jo være supermamma, superkone, superhusmor, superkollega og supervenninne som er superflink og superpen samtidig og hele tiden, og det er vel kanskje litt strengt, eller hva? Resultatet er altså dårlig samvittighet fordi man ikke strekker til på noen av arenaene. Jeg er bare glimtvis supermamma, superkone, superhusmor, superkollega og supervenninne, som bare glimtvis er superflink og superpen, og aldri, aldri, aldri samtidig.

[Anda]

Kjære Elinblu, da, skulle ønske jeg hadde en oppskrift til deg.

Men det har jeg ikke. Annet enn egen erfaring, som viser at når jeg har senket kravene til både meg selv og de rundt, og i tillegg har sovet på natta, så har jeg blitt flinkere til å ignorere min dårlige samvittighet for alt jeg burde ha gjort, men ikke hatt overskudd til.

Jeg synes det høres ut som om mannen din har en god idé i å ta ansvaret for nettene en helg, og kanskje være litt "tøffere" overfor Liv, sånn at hun skjønner at man skal sove om natta, og ikke leke med mamma. Og om du ikke har noen åpenbare steder å dra - har du råd til å dra bort en helg med en venn/inne, f. eks? Så kan du jo pleie shoppingen en helg også.

Evt har de ørepropper i bokhandler og på apoteket. De bruker jeg om morgenen når Andamannen tar starten og jeg trenger å sove.

[annemede]

Om natta pleier vi å stappe en flaske i ungene. (Ja vi er nødt til å ta den kampen en eller annen gang, men ikke nå.)

[Mams]

Om dere tar kampen slik at dere får Liv til å sove natten igjennom vil jo alle parter tjene på det, ikke minst henne.
Når ettermddagen kommer er hun ikke trøtt, sliten og sur på samme måte som om hun hadde fått sovet natten igjennom.
Da vil også dere ha mere overskudd til å leke sammen på et litt mere naturlig tidspunkt.
Natten er sovetid, ikke leketid.

[Macky]

Har desverre ingen gode råd når det kommer til å bli kvitt dårlig samvittighet, det er bare en slik ting som følger med når man blir mamma har jeg skjønt

Når jeg leser dette innlegget, kjenner jeg at jeg begynner å grue meg til å starte jobb igjen (det er noen måneder til, men tiden går så fort!). Ikke skjønner jeg hvordan hverdagen skal gå i hop uten å få tonnevis av dårlig samvittighet.

[Marge]

Tror det er veldig vanlig å ha dårlig samvittighet, selv om man ikke burde ha det. Gjør det ikke noe lettere for det om, men greit å vite at man ikke er alene om det og at andre faktisk forstår at dere har det travelt i hverdagene og vet at dere ringer eller sender mail når dere får tid.

Leke om natten er lite lurt, men det vet du jo, og som andre sier så retter det seg mye når man slutter å amme. Det viktigste du gjør når du vet at du må opp om natten, er å legge deg i rett tid, selv om det er vanskelig... Jeg er likedan selv og må ofte ta meg i nakken for å få meg i seng.

Jeg har ofte forskjellige ting jeg skulle ha gjort, venner jeg skulle ha snakket med og husarbeid som venter. Da skriver jeg ofte en liste (He he, får assosisasjoner til Erlend Loe sin bok no..) og så bestemmer jeg meg for en dag som skal være tilnærmet internett-fri. Så gjør jeg alle tingene som står på listen og det som skulle være gjort av husarbeid, og har det veldig bra med meg selv etterpå.

Kanskje du har en venninnne som du kan jogge med? Er ofte lettere å komme seg ut hvis man har en fast dag i uken man jogger og i tillegg har en å trene sammen med. Jeg har nettopp begynt på håndball igjen etter å ha vært vekke i 7 år, kjempegøyt og sosialt. Lite seriøst da vi bare har en trening i uken, men allikevel nok til at vi får trent litt, og i tillegg har vi av og til kamper i helgene.

Håper du klarer å gi slipp på litt av den dårlige samvittigheten.

[Dronningen]

Det du får dårlig samvittighet av å gjøre, er det som holder samvittigheten min "ren".

Sånn hardt mot hardt om natta er ikke min greie. Sover med unger på armen nå og da, og tenker det er bare en periode. Kan godt komme litt sent på jobb, om det er av familiære grunner. Deilig å slippe å stresse. Du har ikke vurdert 80% stilling, og jobbe kortere 4 dager i uka f.eks? Slik har jeg løst det i perioder. Da fikk jeg både tid til barn og jobb og å sove litt lengre.

Skippertak med huset i helgene fungerer godt. Jeg kunne ryddet i går kveld, men valgte 1,5 time med en god bok før jeg sa god natt.

Shopping er gøy og gir energi. Noe må man unne seg av og til.

Tror dessuten det er lurt å tenke litt gjennom hvordan du vil ha det. Når har du det best? Hvorfor har du dårlig samvittighet? Reell grunn eller en slags "jeg burde være sånn og sånn" grunn?

Jeg får dårlig samvittighet at å stresse om morgenen, samt når ungene er lenge i barnehagen. De ødelegger hele dagen for meg, og da er jeg ikke den jeg vil være. Enkelt og greit. Dessuten ble jeg veldig trøtt og sliten, siden vi heller ikke har helt rolige netter bestandig. Ergo, så forsøkte vi å løse dette. 80% stilling valgte jeg å ta ut ved å jobbe 6 timer 4 dager i uka, og 8 timer 1. Selv mannen har funnet ut at dette er løsningen når vi har små barn. Økonomisk tap var ikke så stort kontra den friheten dette ga.

Og jepp - når amming er over, så blir det noe annet. Men selv ikke-ammende-barn kan våkne. Det er ikke det. Men da er det gjerne enklere å roe ned.

[Bluen]

Tusen takk for flere gode råd!

Jeg er faktisk ganske flink til å motivere meg for trening, og kommer meg som regel ut på noe (om enn kortvarig og i rolig tempo) i alle fall 4 ganger i uka. Enda enklere er det når det er føre til å sykle til jobb, og det blir ei skikkelig økt også. Å trene sammen med noen er jeg ikke så glad i. Dette med en gjøre-liste og en tilnærmet internettfri dag/kveld var imidlertid virkelig et godt tips!

I grunnen er jeg ikke så sikker på at det er amminga som er årsaken til at Liv våkner om natta. Hun er jo uansett ikke vant til å få pupp på natterstid lenger, det er 4-5 måneder siden det ble slutt på det, og hun sov hele natta de par første månedene etter dette.

Vaskehjelp må vi snart få skaffet oss! Dessverre har vi ikke nådd igjennom til de to vi har forsøkt å ringe, grunnet språkbarrierer, lett telefonvegring m.v.

Vel stresser jeg nå (noe som nok også ligger til min natur), men jaggu har jeg fått det bedre mentalt etter at jeg begynte å jobbe igjen i august. Det er også en dårlig samvittighet hos meg - at jeg ikke egnet meg til å ha permisjon, men virkelig kom i ubalanse av det. Som sagt har jeg vurdert å gå ned i stillingsprosent, men det vil jo være dumt å gå ned i lønn frivillig hvis sjefen mener det er unødvendig..? Vi trenger absolutt ikke de få kronene som skiller 80 og 100 % lønn nå, men hvis vi en dag skal få kjøpt oss et større sted å bo, kommer de godt med.

[Sokk]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Som sagt har jeg vurdert å gå ned i stillingsprosent, men det vil jo være dumt å gå ned i lønn frivillig hvis sjefen mener det er unødvendig..? Vi trenger absolutt ikke de få kronene som skiller 80 og 100 % lønn nå, men hvis vi en dag skal få kjøpt oss et større sted å bo, kommer de godt med.

Altså, hvis sjefen din mener at du jobber nok som det er - med lønna du har - er det da ingen grunn til å gå ned i stilling! Hvis du likevel skulle finne på å gjøre det, husk å be om f.eks. 20 % permisjon (ikke søk om 80 % stilling) slik at du kan gå opp igjen når du er klar for det eller trenger pengene. Men det er du sikkert klar over allerede.

[Dronningen]

Er tilbake nå fra 1.1. i 100% stilling, men med fleksitid må vi være her mellom 9 og 15. Så store endringa blir det vel ikke i forhold til 80%. Men skal ha 2 mnd med "ånkli" inntekt før jeg tar permisjon. Skal dessuten jobbe 20% i permisjonen, slik at jeg holder meg litt oppdatert og tjener litt mer enn 80%. Så man kan ha ulike løsninger på ulike ting. Trenger jo ikke være enten eller hele tida. Jeg liker også å jobbe, men liker også å kunne ha kortere dager. Man må bare finne sin greie.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Sokk, her.

Altså, hvis sjefen din mener at du jobber nok som det er - med lønna du har - er det da ingen grunn til å gå ned i stilling! Hvis du likevel skulle finne på å gjøre det, husk å be om f.eks. 20 % permisjon (ikke søk om 80 % stilling) slik at du kan gå opp igjen når du er klar for det eller trenger pengene. Men det er du sikkert klar over allerede.

Men du får vel ikke jobbet fulle dager og føler du må ta det igjen om kvelden? Isåfall ville jeg gått ned i 80% hvis du synes det er masete. Dette avhenger jo helt av om dere har en "vurderingssak" hvorvidt man jobber nok, eller teller timer.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Men du får vel ikke jobbet fulle dager og føler du må ta det igjen om kvelden? Isåfall ville jeg gått ned i 80% hvis du synes det er masete. Dette avhenger jo helt av om dere har en "vurderingssak" hvorvidt man jobber nok, eller teller timer.

I utgangspunktet teller vi timer, men mest for egen del (for å kunne dokumentere overtid, slik at vi kan avspasere). Jeg har imidlertid ikke talt timer etter at jeg kom tilbake fra permisjon, pga ammefri. Det har blitt litt flytende. Vi har ingen klare regler for ammefri på arbeidsplassen, men følger praksisen som er vanlig i tilsvarende offentlig virksomhet med betalt ammefri. Det er en privat organisasjon som på noen måter står i en spesielt heldig situasjon i og med at vi ikke trenger å tjene penger. Sjefen er fornøyd så lenge man leverer det man skal og stort sett er tilgjengelig, og det føler jeg at jeg er. Når sant skal sies, har vi gode dager på jobb for tida, slik at det strengt tatt ikke alltid er så mye jobb å gjøre om kvelden selv om dagene er korte.

Ta gjerne et samvittighetskurs!

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

I utgangspunktet teller vi timer, men mest for egen del (for å kunne dokumentere overtid, slik at vi kan avspasere). Jeg har imidlertid ikke talt timer etter at jeg kom tilbake fra permisjon, pga ammefri. Det har blitt litt flytende. Vi har ingen klare regler for ammefri på arbeidsplassen, men følger praksisen som er vanlig i tilsvarende offentlig virksomhet med betalt ammefri. Det er en privat organisasjon som på noen måter står i en spesielt heldig situasjon i og med at vi ikke trenger å tjene penger. Sjefen er fornøyd så lenge man leverer det man skal og stort sett er tilgjengelig, og det føler jeg at jeg er. Når sant skal sies, har vi gode dager på jobb for tida, slik at det strengt tatt ikke alltid er så mye jobb å gjøre om kvelden selv om dagene er korte.

Ta gjerne et samvittighetskurs!

Hvis det i praksis er sånn at sjefen er fornøyd hvis man leverer det man skal, og du gjør det, og sjefen i tillegg signaliserer at han er fornøyd, ville jeg bare fortsatt sånn. Men for egen samvittighet og for å slippe å tenke på dette hver dag: Hva med en prat med sjefen der du rett og slett sier at du sliter litt med det og ber ham si fra hvis han føler det blir et problem?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Og sånn går nu dagan. Jeg setter det litt på spissen her, men det begynner faktisk å bli et problem. Er det et typisk flink pike-syndrom, dette her, eller? Hvordan skal man lære seg å kutte ned på den dårlige samvittigheten? Er jeg i ferd med å bli helt skrullete?

Dette er flink pike-syndrom ja. At du tar opp Liv om natten er vel ikke farlig for henne vel? Det gir jo bare deg og mannen din et problem med nattesøvnen? Så når det blir for plagsomt så velger dere den kampen når dere har ork til det.

Resten av lista kan jeg skrive under på, det er så normalt at det er ikke noe vits i å ha dårlig samvittighet for det. Det blir omtrent som å ha dårlig samvittighet for at man anskaffet barn.

[Toffskij]

Du får komme på kurs i samvittighetsløshet hos meg, Elinblu. Jeg har svart belte, nemlig.

[Noba]

Kjenner meg mye igjen i det du skriver så jeg leser tråden og tar til meg råd.

Jeg tror også dette er noe vi er tillært. Min mor har dårlig samvittighet for ALT og jeg kjenner det irriterer meg grenseløst at jeg lett tar etter. Jeg prøver å prioritere og prøver å gi blaffen i at jeg ikke rekker alt. Senker kravene så mye jeg føler jeg kan. Likevel er det alltid noe som "gnur". Og ting blir definitivt ikke lettere av manglende søvn. Junior er litt som Liv og er mye våken om nettene og det kjennes på både kropp og humør.