Ja, du er flink til å skrive, men kan du snakke?

[lijander]

Opprinnelig lagt inn av Mathias sin mamma, her.

Jeg vil nok si det sånn at det er bedre kvalitet på det skriftlige. Når det gjelder det muntlige er vel kanskje kvantitet et stikkord...

Slik er det her også

[Skremmern]

Jeg snakker forholdsvis greit med andre, men er det et tema som engasjerer meg, og gjerne med personer jeg bryr meg om, snakker jeg på nivå med en treåring.

[Alfa]

Når eg først er varm i trøya er eg betre på å uttrykke meg munnleg enn skriftleg, og då særskilt når det gjeld tema eg brenn for- kjenner meg trygg på. Eg tenker kjapt medan eg snakkar, så eg er ikkje alltid så enkel å stoppe når eg først er i gang med ei argumentasjonsrekke. Men i sosiale settingar der eg er litt sjenert vert eg gjerne litt taus og tilbakeholden.

[amylin]

Tja, det er vel egentlig hipp som happ, tror jeg. Har egentlig ikke tenkt så mye over det, men det er jo ganske lett å ordlegge seg muntlig siden jeg kan ta i bruk fakter og tonefall. Jeg er også forholdsvis skravlete, men tror nok jeg klarer å få fram poengene mine skriftlig også.

[Appelsin]

Jeg er god på begge deler, siden jeg her må si det selv
Men å snakke foran forsamlinger, det liker jeg ikke.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Men å snakke foran forsamlinger, det liker jeg ikke.

Det er jo mykje betre det enn smalltalk.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det er jo mykje betre det enn smalltalk.

Nope!

[Misteri]

Jeg er bedre på å formuler meg muntlig. Fikk også mye bedre på muntlig en skriftlige eksamener.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det er jo mykje betre det enn smalltalk.

Jeg er en sann mester i small-talk. Mannen min blir sjokkert hver eneste gang vi er i selskap og jeg kan alt om alle når vi kommer hjem
Egentlig, når jeg tenker meg om, er jeg kanskje ikke så god til small-talk, hvis jeg glir over i big-talk med alle

Forsamlinger :grøss:

[Sansa]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det er jo mykje betre det enn smalltalk.

Jeg foretrekker å skrive foran å snakke, men det over her (om å snakke til forsamlinger) er jeg hjertens enig i. Smalltalk er pyton, jeg kan det bare ikke! Jeg har problemer med å høre på folk som stammer, og det er fordi jeg gjorde det selv som barn og slet voldsomt med det. Det har ingen sammenheng med om de har mindre å fare med eller ikke, bare så det er sagt.

[Candy Darling]

Jeg er nok morsommere når jeg får tenkt meg om (joho! Veldig morsom, forattetenk! ). Jeg er helt patologisk dårlig på å fortelle vitser og historier, f.eks.

Ellers er det ikke noe galt med talegavene mine, tror jeg. Ei heller frekvensen. Man er da ikke bergenser og selger for ingenting.

Som aC blir jeg også fantastisk når jeg synker litt dypere i glasset. Og en strålende (støyende) sanger. Når skulle vi teste hypotesen igjen, aC?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det er jo mykje betre det enn smalltalk.

Helt enig. Gi meg en auditoriumsforelesning framfor smalltalk hvilken dag som helst.

Dessuten er jeg mye mer breial i grupper enn på tomannshånd. Hvis jeg er sammen med 3–5 andre, da er jeg som regel i mitt ess. :rar:

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Helt enig. Gi meg en auditoriumsforelesning framfor smalltalk hvilken dag som helst.

Dessuten er jeg mye mer breial i grupper enn på tomannshånd. Hvis jeg er sammen med 3–5 andre, da er jeg som regel i mitt ess. :rar:

Elles er eg supersjarmerande på stigande promille og tek gjerne ein tur ut saman med aC og Scarlett.

[Esme]

Jeg kan streve med å få skrevet det jeg vil. Muntlig er jeg derimot kjempeflink og har vel tenkt to-tre ganger i mitt liv "bare jeg hadde sagt det og det" for jeg er sinnsykt rappkjefta og er ofte like forbauset som de andre over det som kommer ramlende ut noen ganger.

[Interference]

Det kommer helt an på.
Jeg misliker smalltalk og pjatt, men liker meg veldig godt på en talerstol eller lignende.
Trives veldig godt med å utrykke meg både muntlig og skriftlig egentlig, så lenge jeg slipper unna smalltalken da.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Elles er eg supersjarmerande på stigande promille og tek gjerne ein tur ut saman med aC og Scarlett.

Ja! Kom, kom!

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Helt enig. Gi meg en auditoriumsforelesning framfor smalltalk hvilken dag som helst.

Dessuten er jeg mye mer breial i grupper enn på tomannshånd. Hvis jeg er sammen med 3–5 andre, da er jeg som regel i mitt ess. :rar:

Tinetoff beskriver meg så fint.

Men dere, er det god norsk når det står "er flink å skrive" i overskriften? Det heter vel "er flink til å skrive" vel?

[Skilpadda]

Jeg er flinkere skriftlig enn muntlig, men jeg har blitt flinkere til å ta og holde ordet etter hvert som jeg har blitt eldre, og jeg har sjelden problemer med å holde oppe min ende av praten hvis det er noe som engasjerer meg (eller jeg har fått et par øl i meg ). Jeg er ikke redd for å snakke i forsamlinger, men har ikke en jobb der dette er noe jeg gjør ofte, så jeg har ikke så mye trening i det, og kan nok snuble litt i ordene om jeg blir nervøs. Skal jeg snakke foran mange, vil jeg uansett stort sett forberede meg skriftlig, så det vil jo bli en slags mellomting. (Men det gikk greit å improvisere en tale i svigermors 60-årsdag - rødvin hjelper jo alltid. ) Smalltalk er ikke helt min greie, men jeg takler det i korte perioder av gangen. Og best trives jeg i mindre grupper, i likhet med Tinetoff (og gjerne sammen med Tinetoff - eller Esme - også ).

Til det andre spørsmålet vil jeg vel si at jeg ikke synes det trekker veldig ned om folk stammer og stotrer litt, så lenge det som faktisk kommer ut gir mening. (Og jeg kan bli ganske oppgitt og irritert over folk som snakker veldig mye og flytende og "glatt", uten at det kommer ut et eneste ord det er verdt å høre på.) Jeg kan nok være mer "forgiving" på klønethet muntlig enn skriftlig - om det er fordi jeg er mer klønete muntlig enn skriftlig selv, eller fordi man muntlig får et litt bredere inntrykk av folk enn bare akkurat ordene som kommer ut, det er jeg ikke sikker på.

[Nooria]

Jeg føler meg veldig komfortabel med å uttrykke meg både skriftlig og muntlig .

[Røverdatter]

Jeg er nok bedre til å diskutere skriftlig siden jeg får muligheten til å sortere tanker og lage velformulerte svar. Når jeg diskuterer muntlig så blir jeg ofte så ivrig at jeg ikke får sagt det jeg skal, glemmer essensen og ender opp med noe rart som jeg nesten ikke forstår selv en gang.

Å snakke vanlig med folk er jeg ganske flink til, og jeg er en skikkelig skravlebøtte når jeg er blant kjente. Med ukjente trenger jeg litt tid før jeg prater fritt. Jeg hater egentlig smalltalk, men jeg er ganske god på det også hvis den jeg prater med er god på det. Hvis det er feil kjemi så blir jeg usikker og stotrete.

Jeg syns ikke det er skummelt å snakke i forsamlinger og har min andel av seminarinnlegg og kurs bak meg. Det forutsetter selvsagt at det er et tema jeg kan. Hvis det er i jobbsammenheng er det jo herlig å ha ordet helt alene og fortelle i vei om tingene jeg jobber med og brenner for hver dag.

Jeg bruker forresten alle disse småordene som dere misliker så mye. Liksom, da og ikke sant er typiske uttrykk jeg kan bruke gjentatte ganger i løpet av en samtale. I tillegg banner jeg en hel del hvis jeg blir ivrig og pratsom. Men jeg tror jeg har ganske godt ordforråd og at det iallefall finnes noen som liker å snakke med meg.