Har du blitt hersket med/trakassert på grunnlag av kjønn, i arbeidslivet?

[daffy]

Sekretæryrket blir ikke akkurat levnet mye ære i denne tråden.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Sekretæryrket blir ikke akkurat levnet mye ære i denne tråden.

Det er veldig trist, for det er et viktig yrke. En god sjefssekretær styrer hele bedriften og fortjener det dobbelte av hva sjefen tjener.

[Blå]

Jeg gjentar meg selv. Jeg har stor respekt for gode sekretærer og en sekretær gjør også mye annet enn å kopiere papirer, bestille drosjer og lage kaffe.

Det som er poenget her er at svært mange, kanskje særlig unge kvinner, opplever at voksne menn rundt dem forventer at de skal gjøre dem tjenester som ikke på noen måte står i en arbeidsbeskrivelse og som de ikke ville bedt en mann i samme situasjon om å gjøre.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Sekretæryrket blir ikke akkurat levnet mye ære i denne tråden.

Nei, FP er øyensynlig befolket av sjefer og andre høytstående.

[Gaia]

På min nåværende arbeidsplass - aldri.

Men jeg har opplevd å ikke få en stilling fordi jeg var ung, gift og ikke hadde barn. Jeg vet at det er årsaken fordi jeg valgte å ikke føre opp sivilstatus på CVen, kom på intervjuet og ble vist rundt og introdusert som den nye kollegaen. På slutten av intervjuet sa intervjueren at han antok at jeg var singel siden jeg ikke hadde oppgitt noe på CVen. Jeg svarte at det var jeg ikke, jeg var gift, men hadde valgt å ikke si noe om det da jeg ikke anså det som relevant siden jeg var nyutdannet og skulle satse på karriære fremfor familie de nærmeste årene (noe som var helt sant, og dette var dessuten ikke en stilling man har muligheten til å være i mer enn to år). Jeg ble da skjelt ut for å ha vært uærlig og å ha ført ham bak lyset. Jeg ble så paff og satt ut av hele situasjonen at jeg ble helt stum. Det jeg selvfølgelig burde ha svart var at han nettopp hadde vist at mine fordommer mot middelaldrene menn stemte, at han trakk konklusjoner på feil grunnlag og at det derfor var helt riktig av meg å ikke skrive dette på CVen. Deretter burde jeg ha forfulgt saken. Det gjorde jeg dessverre ikke (men jeg hadde jammen ikke takket ja hvis han plutselig hadde ombestemt seg og tilbudt meg jobben likevel). I ettertid har jeg sjekket og det viser seg at det er mange i min situasjon som unnlater å oppføre sivilstatus i samme situasjon som den jeg var i, da det er veldig mange (middelaldrende) menn på mitt felt som umiddelbart trekker konklusjonen gift jente = snart barn og evig lang fødselspermisjon. (Heldigvis gjelder ikke det alle).

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

At noen her på FP ikke opplever slik enten på jobb eller privat, forundrer meg. For å si det mildt...

Jeg regner med at det har litt med hvilken yrkesbakgrunn man har og litt med hvor "flink" man er til å gjennomskue forskjellsbehandling og hersketeknikker for hva det er, og dessuten hvor dyktig man er til å hev(d)e seg over dem. Det er jo ikke så merkelig om en (kvinnelig) førskolepedagog aldri har opplevd å få sin kompetanse trukket i tvil på bakgrunn av kjønn, for eksempel.

Og det er jo ikke nødvendigvis så lett å kjenne igjen hersketeknikkene som medførte at dine forslag ble ignorert i et møte, eller at du fikk jobben med å ordne kaffe før møtet igjen. Kanskje var ikke forslagene dine gode nok? Og det er selvsagt hyggelig at de andre legger merke til at du aldri glemmer å ordne kaffe og gjøre det hyggelig på møterommet. Og grunnen til at du ikke fikk like høyt lønnsopprykk var vel at de andre oppnådde bedre resultater enn deg, for hadde dine resultater vær like gode, hadde du selvsagt blitt tilbudt den samme lønnen du også.

Også er det ikke helt stuerent blant karrierekvinner å innrømme at man blir eller har blitt utsatt for hersketeknikker eller forskjellsbehandling. For de dyktige kvinnene, de vellykkede og høyt ansette kvinnene, de blir selvsagt ikke det. Min erfaring er at en del yrkeskvinner gjerne innrømmer at forskjellsbehandling finnes, men at de selvsagt ikke blir utsatt for dem. Jeg mener ikke at alle kvinner blir utsatt for forskjellsbehandling og at alle som sier noe annet lyver, for all del, men min oppfatning er at det finnes holdninger som tilsier at hvis du opplever trakassering og hersketeknikker, så er det (litt) din egen skyld. Hadde du vært flinkere/tøffere/mer rappkjeftet, så hadde du sluppet dem.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg mener ikke at alle kvinner blir utsatt for forskjellsbehandling og at alle som sier noe annet lyver, for all del, men min oppfatning er at det finnes holdninger som tilsier at hvis du opplever trakassering og hersketeknikker, så er det (litt) din egen skyld. Hadde du vært flinkere/tøffere/mer rappkjeftet, så hadde du sluppet dem.

Jeg dilter etter Teofelia i dag. Det du sier har jeg også opplevd.

Og nå må ingen oppfatte det sånn at jeg mener at om man ikke har opplevd trakassering så mener jeg at man er for dum til å oppdage det.

Men: det kreves faktisk en form for tøffhet det også, å tørre å innrømme ovenfor seg selv og omgivelsene at man blir behandlet dårligere enn sine kollegaer.

[Obelix]

Ikke pga kjønn, men pga en usedvanlig herskesyk sjef.
Men hun fant fort ut hvem hun kunne tøffe seg på og ikke. :tøffing:

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men: det kreves faktisk en form for tøffhet det også, å tørre å innrømme ovenfor seg selv og omgivelsene at man blir behandlet dårligere enn sine kollegaer.

Ja, det tror jeg er et viktig poeng!

Et annet selvopplevd eksempel som jeg ble minnet om da jeg leste Teofelias innlegg: Jeg har opplevd noen ganger at jeg har sagt noe i et møte som har blitt mer eller mindre ignorert, for så å oppleve at det blir gjentatt av en mann litt senere og rost som et godt innspill/forslag. Hersketeknikk? Dårlig muntlig formuleringsevne? Tja...

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg regner med at det har litt med hvilken yrkesbakgrunn man har og litt med hvor "flink" man er til å gjennomskue forskjellsbehandling og hersketeknikker for hva det er, og dessuten hvor dyktig man er til å hev(d)e seg over dem.

Og så har det litt med hvor man jobber også. Jeg har vridd hjernen min flere ganger over dette - dette er jo ikke første gang spørsmålet kommer - og jeg kan ikke huske å ha opplevd noe negativt/uheldig på grunnlag av kjønn i jobben min. Et par av mine (litt eldre) kvinnelige kolleger er av typen som "alltid" tar ansvar for at det er rene kaffekopper eller at det blir kjøpt inn blomster; jeg er ikke sånn og blir heller aldri bedt om å gjøre det. Jeg har aldri blitt kalt "lille venn" (det ville falt på sin egen urimelighet ) eller blitt antastet eller klådd på, jeg har heller ikke opplevd at sjefer eller kolleger har hørt mindre på meg enn på mine mannlige kolleger, eller har gitt meg enklere eller kjedeligere oppgaver. Og jeg tror jeg er bevisst nok på denslags til at jeg ville fått det med meg. Jeg har dessuten knapt kontakt med "utenverdenen" (kunder, klienter og denslags), så jeg har ikke fått noen kommentarer fra "teite middelaldrende mannfolk" den veien heller.

Det året jeg jobbet et annet sted opplevde jeg heller ikke noe slikt (det kan nok også henge sammen med at jeg jobbet som webredaktør, og var omtrent den eneste der med noen som helst IT-kompetanse, i tillegg til at webredaktøren jeg vikarierte for også var en dame og veldig flink).

[Fibi]

"Ikke nevneverdig"

Det eneste jeg har fått høre, var "hva skal jeg gjøre på kontoret uten deg? Jaja, det er straffen jeg må ta når jeg ansetter kvinner i fruktbar alder".

[turi]

Jeg ble tatt på puppen av en som hadde vært no slibrig i tillegg, jeg løste saken på en usedvanlig lite diplomatisk måte, jeg snudde meg rundt og dro til han alt jeg kunne.

Sjefen kom og lurte på hva som sto på, og jeg så på han som gjorde det og lurte på om vi hadde ordnet opp, "ja" sa han før han lusket ut døra.

[Anda]

Orker ikke å forsøke å dra skillet mellom hersketeknikker og trakassering grunding, men det er klart at jeg har hatt mange opplevelser i forbindelse med arbeidslivet fordi jeg er kvinne, og som jeg nok ikke vil hatt som mann.

1). Jeg har blitt spurt på intervju om jeg skulle ha flere barn. Jeg svarte at det var for tidlig å si, jeg fikk jobben, begynte, og ble gravid noen få måneder etterpå. Så ble jeg sykemeldt, og jeg fikk en attest som brukte bl.a. ett avsnitt på å beskrive når Knøtto ble født, at jeg var sykemeldt pga svangerskapet++. Den avsluttet med "I den tiden Anda fungerte her viste hun bla-bla positive ting". Hører selvsagt ikke hjemme noe sted.

2) Tidlig i karrieren i forhandlingsmøte med motpart; "Hvor lenge har du jobbet, da, jenta mi?" (Dårlig forsøk på hersketeknikk). "Lengre enn du har trent", svarte jeg, til middelaldrende halvtjukk fyr. Det ble forlik.

3) Særlig i en type jobb jeg har hatt har jeg opplevd pussige historier pga en helt klar forventning om kjønn, og hvordan den type rolle "skal" se ut. Som kvinne på 29 var jeg laaangt unna de fordommene.

Jeg jobber nå i noe som var et rent mannsdominert yrke, men nå er det fler og fler kvinner. Hos min nåværende arbeidsgiver har jeg ikke oppfattet slik bruk, men så er jeg fersk her og, da.

Hmh, når jeg tenker meg om så måtte jeg for kun en halvtimes tid siden fortelle en fyr at jeg ikke er sekretær. Han ba om unnskyldning.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Anda, her.

1). Jeg har blitt spurt på intervju om jeg skulle ha flere barn. Jeg svarte at det var for tidlig å si, jeg fikk jobben, begynte, og ble gravid noen få måneder etterpå. Så ble jeg sykemeldt, og jeg fikk en attest som brukte bl.a. ett avsnitt på å beskrive når Knøtto ble født, at jeg var sykemeldt pga svangerskapet++. Den avsluttet med "I den tiden Anda fungerte her viste hun bla-bla positive ting". Hører selvsagt ikke hjemme noe sted.

Jeg har den samme attesten. Verdiløs.

[Blå]

I en av mine første jobber opplevde jeg helt klart at en godt voksen mann åpenlyst mente at jeg burde fungere som hans sekretær og selv om jeg ikke kan bevise det så er jeg overbevist om at en mann på min alder og i min stilling, ikke ville blitt bedt om de samme tingene. Der og da syntes jeg at dette var en veldig vanskelig situasjon på grunn av måten ting ble krevd av meg.

Etter dette har jeg aldri opplevd noe slikt.

[Tallulah]

Åh, det er sant. Jeg har opptil flere ganger fått skrevet inn "koke kaffe og gjøre i stand møterom" i stillingsbeskrivelsen min, selv om det ikke var relevant for resten av jobben i det hele tatt. Det tok en stund før jeg tok et oppgjør med det.

[Candy Darling]

Jeg har definitivt mistet jobber fordi jeg var over 25, gift og selvsagt verpesyk. Den offisielle tilbakemeldingen har vært at "de ønsket en mann for å utjevne" (det var flest kvinner på teamet), en annen gang var det at de ville ha en mer erfaren (de ansatte en sylfersk 23 år gammel gutt).

Jeg har også lavere lønn enn flere av mine mannlige kolleger, og har blitt forbigått av menn som har det klart mer i kjeften enn i resten av hodet. Heldigvis har jeg en fantastisk sjef nå, som gjennomskuer det meste av sånt.

Trakassering er det dessverre temmelig mye av i min bransje. Ikke fra firmaet, men blant kundene. Selv har jeg blitt forsøkt tafset på både her og der, en klarte å lire av seg at hvis jeg ikke var mer vennlig, ville markedsandelen gå kraftig ned her. Det finnes både ekle gamle menn og unge selvgode dåsemikler som åpenbart tror de har bukten og begge endene, og at man selger mer enn produkter og kunnskap. Kombinasjonen mye alkohol og høyt ego er visst livsfarlig.

Et ordentlig vemmelig tilfelle var jeg bare vitne til. Jeg satt på flyplassen ved siden av en gruppe kunder som hadde reist på tur med et konkurrerende selskap. De satt og diskuterte høylytt mens de ga jentene poengsummer fra 1 til 10 på ansikt, pupper, rompe osv. Jeg vemmes og gremmes.

[Candy Darling]

Jeg må forresten fortelle en kommentar til, som en venninne av meg i samme bransje fikk på sitt første intervju med headhunter. På vei ut døren lirer han av seg:

- Du vet at hvis du tar denne jobben, så vil du om 5 år enten være skilt eller utro, ikke sant?

Det tipper jeg han sa til de mannlige kandidatene også, gitt. :not:

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

- Du vet at hvis du tar denne jobben, så vil du om 5 år enten være skilt eller utro, ikke sant?

Riktig sjarmerende!

[him]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

- Du vet at hvis du tar denne jobben, så vil du om 5 år enten være skilt eller utro, ikke sant?

Hve er det du jobber med? (Jeg trodde til og med at visste det, men der tok jeg nok feil.)