Foreldre tar fri fra jobb for å gjøre barnas lekser

[Polyanna]

Jeg fikk utrolig lite hjelp med leksene. Trengte det vel ikke heller.

Jeg ANER ikke hvordan jeg kommer til å forholde meg til barnas lekser når den tid kommer, men ser svart på å begynne med leksehjelp etter at middagen er fortært i halv 6-tiden på ettermiddagen.

Det er en ting som taler for Montessoriskole, i hvert fall: Ingen hjemmelekser, men lenger skoledag i stedet.

[Polyanna]

Hva ER dette med kontroll, forresten? Hvorfor MÅ foreldrene vite akkurat hva barna lærer?

(Mine foreldre hadde ingen anelse, og det gikk bra med meg...)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hva ER dette med kontroll, forresten? Hvorfor MÅ foreldrene vite akkurat hva barna lærer?

Fordi de er veldig, veldig nysgjerrige. Eller vent litt, det gjaldt kanskje bare meg, og ikke foreldre generelt?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hva ER dette med kontroll, forresten? Hvorfor MÅ foreldrene vite akkurat hva barna lærer?

(Mine foreldre hadde ingen anelse, og det gikk bra med meg...)

En stor forskjell nå er at det ikke lenger er barna som blir stilt ansvarlig, men foreldrene. Og lærerne når det er andre veien. Ikke bestandig, men i større grad og oftere.

Som en person skrev i kommentar i bloggen min der jeg tok opp dette temaet om at man i mindre grad ansvarliggjør unger for egen læring i dag:

Sitat:

Han svarte at læreren hans hadde sagt at det var mitt ansvar at han gjorde lekser, dermed så følte han at om jeg ikke sto over han hele tiden, ja så var det ikke hans ansvar.

Når mange møter på en skole som holder foreldrene ansvarlig for ting barna stort sett burde kunne ha vært ansvarlige for selv, så er det kanskje litt av forklaringen på at foreldrene i en del tilfeller tar over for mye også? Det er jo ikke barna som blir innkalt på rektors kontor like mye i dag. Det er foreldrene.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Når mange møter på en skole som holder foreldrene ansvarlig for ting barna stort sett burde kunne ha vært ansvarlige for selv, så er det kanskje litt av forklaringen på at foreldrene i en del tilfeller tar over for mye også? Det er jo ikke barna som blir innkalt på rektors kontor like mye i dag. Det er foreldrene.

Vi har fått høre så lenge og så mye at vi hjelper barna våre for lite. Fulle av dårlige samvittighet svinger vi motsatt vei.

Jeg involverte egentlig aldri foreldrene mine noe særlig i leksearbeidet mitt. Jeg ville aldri drømme om å be foreldrene mine skrive stiler for meg - det er bare totalt utenkelig...

Jeg følger opp ungenes lekser her hjemme, men jeg gjør det aldri for de - bruker heller mer tid på at de skal skjønne det selv. Man gjør ungene en stor bjørnetjeneste om man gjør lekser for elevene. Å skrive stiler for de vil være det samme som å legitimere juks, og det er altså helt utenkelig for meg.

[nolo]

Jeg var motvllig hjelpemottager i matematikk. Min far er matematiker, og kunne si sånne ting som at "dette var artig, du," eller "Denne kan løses på flere måter, har du sett ...". Hvorpå nolo gikk i vranglås og sa at, nei, ingenting med matte er artig, og bare hjelp meg uten å gjøre noe fiksfakserier.

Mamma kunne hjelpe meg med ord og vendinger i engelsk. Ellers gjorde jeg bare de leksene som skulle leveres inn, og satset på å flyte på veltalenhet og veslevoksenhet.

Jeg hjelper mine barn med leksene, men det kunne ikke falle meg inn å skrive stil for dem.

[Ginger2]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg var motvllig hjelpemottager i matematikk. Min far er matematiker, og kunne si sånne ting som at "dette var artig, du," eller "Denne kan løses på flere måter, har du sett ...". Hvorpå nolo gikk i vranglås og sa at, nei, ingenting med matte er artig, og bare hjelp meg uten å gjøre noe fiksfakserier.

Fikk hjelp hvis jeg ba om det, men måtte pent gjøre alle leksene selv.

[Alexa]

Nei, å gjøre leksene ville nok aldri falt inn mine foreldre. Det har ikke falt inn meg engang. Masse støtte var det allikevel.

Å gjøre det å ha ressurssterke foreldre og dermed mulighet for leksehjelp hjemme til et problem synes jeg blir feil vei å gå. Da er det viktigere å ha et tilbud til dem som kan trenge det. Jeg må innrømme at jeg blir litt redd av tankegangen om at vi senker nivået over helle linja slik at alle er med for enhver pris...

Jeg har imidlertid selv skrevet en stil for en venninne i samme klasse. Dette var på ungdomsskolen og vi var sikre på at karakter ble satt etter tryne (man var en M eller en G). Siden jeg alltid fikk M syntes vi det var "meget interessant" at stilen levert i min venninnes navn fikk G, slik hun alltid fikk.

[Java]

Jeg dulter på Scarlett og Tinetoff. Leksene gjorde jeg selv, og jeg ville aldri latt foreldrene mine gjøre dem, ei heller stolt på at de gjorde dem bra nok.

Jeg kommer aldri til å gjøre leksene for barna mine. Jeg hjelper og kommer til å fortsette med det, men der går grensen.

[Carrera]

Hehe, nei, mine foreldre gjorde ikke leksene mine. Jeg fikk hjelp når jeg sto fast ja, men det i form av veileding, så jeg selv skulle finne løsningen.

Jeg hjelper mine barn på samme måte. Veileder, og lar dem bryne seg selv, og så ser jeg over etterpå, og gir dem litt hint om det er noe som må korrigeres. Jeg gir aldri svarene/løsningene til dem.

[DM]

Jeg fikk ikke hjelp med leksene, og det kunne vel aldri falt meg inn å få foreldrene mine til å gjøre dem for meg heller.

Poden derimot har en klar forestilling om at jeg må gjøre leksene for ham. Jeg synes ikke de trenger lekser, de sitter lenge nok på skolen i løpet av dagen likevel. Og jeg blir sliten av å oppmuntre og motivere en trøtt og lei gutt som ikke vil gjøre lekser til å gjøre det, og så tenker jeg på at dem som ikke har mulighet, eller bryr seg med å sjekke at barna gjør lekser, vel, det vil skape forskjeller. Pluss at jeg synes det er unødvendig å skape negativitet ifht skolearbeidet.

Så selv om jeg skjønner den læringsmessige årsaken til lekser, så tenker jeg at styret og de negative følelsene mange føler ifht lekser sammen med ulikhetsproblematikken, vil være mer negativt på sikt enn det å ha lekser, for jeg spør meg selv om ikke den læringsmessige fordelen blir litt dårlig når de føler så mye motstand.

[Michayla]

Hjemmeeksamener synes jeg kan taes på skolen slik at alle stiller likt.
Mens hjemmelekser bør holdes hjemme og de som vil kan gjøre dem på skolen slik at de som ikke får hjelp hjemme har mulighet til å få dette på skolen.

Lekser i seg selv burde fjernes.
Det var leksene som ødela hele motivasjonen min da jeg gikk på skolen. Fikk jo aldri fri.
Ser det på mine egne barn. Det går i 1 og 3 og de er allerede DRITT lei hele skolen.
De hater lekser som pesten og det er en kamp for å få dem til å gjøre det.
De kan heller ha litt lengre skoledag enn lekser.

Da mener ikke jeg at leksene skal gjøre FOR dem, men at de får hjelp hvis det er noe de ikke forstår eller får til. Veiledning rett og slett.

Mamma var alltid i nærheten når vi gjorde lekser, fikk aldri sluntre unna og det var vi som måtte gjøre jobben, skulle bare mangle.
Vi måtte virkelig prøve før vi fikk hjelp av henne. Så veiledet hun oss videre til vi forsto, så gikk hun fra bordet igjen.


Hva i alle dager lærer man hvis foreldrene skal gjøre jobben for dem?
Helt utrolig at foreldre gjør leksene til ungene.

Himmel og hav...

[Koma]

Det hører kanskje med til historien at jeg var særdeles skoleflink, men også litt lat. At min mor skrev ett par nynorskstiler for meg i løpet av tre år var ikke annet enn ett bevis på hvilken bortskjemt drittunge jeg også var. Det var ikke slik at jeg ikke klarte skrive minst like gode stiler selv. Jeg var bare bortskjemt

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Min mor gjorde aldri leksene for meg, takk og lov, men jeg fikk mye hjelp og støtte underveis.

Mamma var veldig flink til å hjelpe til og til å motivere. Jeg var første klassetrinn som hadde NY MATEMATIKK, og mamma gikk kurs for å lære seg de nye regnemetodene(hun er spesielt god i regning).
Vi har alltid diskutert og argumentert om alt og ingenting, og det kunne vi også gjøre om pensum eller andre skolerelaterte ting.

Opprinnelig lagt inn av Susse, her.

Jeg har aldri fått hjelp med leksene.
Pappa hadde neppe kunnet hjelpe meg heller, han har kun ungsomsskolen.
.........

Pappan min har 7 år på folkeskolen, og har tatt høyere utdanning siden, men han har alltid kunnet hjelpe til i norsk, språk, historie og samfunnsfag.

Jeg har brukt mye tid sammen med skolegutten min mens han har gjort lekser opp gjennom årene, men jeg har aldri gjort leksene for ham.
Jeg strikket ferdig bakhodet på bamsen hans i 4.klasse, resten gjorde han selv.

[Kaz]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg var motvllig hjelpemottager i matematikk. Min far er matematiker, og kunne si sånne ting som at "dette var artig, du," eller "Denne kan løses på flere måter, har du sett ...". Hvorpå nolo gikk i vranglås og sa at, nei, ingenting med matte er artig, og bare hjelp meg uten å gjøre noe fiksfakserier.

Her kjenner jeg meg godt igjen.

Jeg er ikke motstander av arbeid hjemme, men jeg synes lekser på barnetrinnet i den formen de er nå (på vår skole i allefall) er tullete. Jeg motiverer og hjelper til så godt jeg kan, men min 2. klassing synes det er kjempekjipt med lekser. Nå, dette året, skal jeg sitte hjemme og jobbe med en masteroppgave, så da har vi muligheten til å la han komme hjem rett etter skolen og får derfor gjort lekser i god tid før middag. Men i fjor, hvor vi ofte hemtet han på SFO i halv fem tiden, så var det trist at han måtte bruke av den lille tiden vi hadde før leggetid til lekser. (Som ofte handlet om å fargelegge tegninger og "gjøre det pent"). Leksehjelp på SFO fungerte dårlig for oss, det ble masse slurv, og vi endte opp med å gjøre mye om igjen hjemme.

Jeg var på et kurs i går i regi av det Kommunale Foreldreutvalget(KFU) i Oslo, og der snakket vi om akkurat dette. En av foreldrene der, som også er rektor på en skole i Groruddalen, snakket om at han heller kunne tenke seg å bruke mer tid på utviklingssamtale/konferansetime i begynnelsen av hvert halvår, hvor lærer og foreldre gikk igjennom de aktuelle kompetansemålene for det neste halvåret og ble enige om hva eleven trengte å bruke tid på de neste månedene. Jeg synes en sånn løsning hadde vært mye bedre, hvorfor skal alle barna øve seg på de samme tingene? Hva er egentlig poenget med lekser, det må vel være at en skal lære noe?

[LaBanga]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Jeg fikk ikke hjelp med leksene, og det kunne vel aldri falt meg inn å få foreldrene mine til å gjøre dem for meg heller.

Poden derimot har en klar forestilling om at jeg må gjøre leksene for ham. Jeg synes ikke de trenger lekser, de sitter lenge nok på skolen i løpet av dagen likevel. Og jeg blir sliten av å oppmuntre og motivere en trøtt og lei gutt som ikke vil gjøre lekser til å gjøre det, og så tenker jeg på at dem som ikke har mulighet, eller bryr seg med å sjekke at barna gjør lekser, vel, det vil skape forskjeller. Pluss at jeg synes det er unødvendig å skape negativitet ifht skolearbeidet.

Så selv om jeg skjønner den læringsmessige årsaken til lekser, så tenker jeg at styret og de negative følelsene mange føler ifht lekser sammen med ulikhetsproblematikken, vil være mer negativt på sikt enn det å ha lekser, for jeg spør meg selv om ikke den læringsmessige fordelen blir litt dårlig når de føler så mye motstand.

Kunne ikke være mer enig. Jeg er for heldagsskole og at de jobber med leksene selvstendig på skolen. Jeg synes det er for ille å skulle sette seg ned med 6-åringer sånn rundt 5-6 tida etter middag når vi kommer hjem fra SFO.

Når man i tillegg ser at foreldre gjør barnas lekser, så er det jo iallfall unødvendig å skulle gi lekser.

Jeg er den første på flere generasjoner i min familie som tok høyere utdannelse, og det skjedde aldri at mine foreldre gjorde mine lekser. Jeg fikk jo litt hjelp, men ikke mye. Jeg var heller ikke sykelig opptatt av karakterer slik mange andre i klassen min var. Og det var gjerne en sammenheng mellom de som jukset (fikk venninner til å skrive stiler for dem osv) og dem som hadde stort press hjemmefra på å få gode karakterer.

Noe av poenget med lekser er vel å få barn/unge til å jobbe selvstendig med stoffet. Det kan man også gjøre i skoletiden. Jeg husker godt hvor deilig jeg syntes det var da jeg endelig fikk min første jobb etter mange års skole og studier. Å kunne gå hjem etter endt dag og vite at jeg ikke hadde noe hjemmearbeid var himmel.

[Solregn]

Signerer LaBanga av hele mitt hjerte! Jeg har ikke skolebarn enda, men gruer meg allerede til høsten 2009 når eldstemann skal begynne. Og en del av de uttalelsene fra lærere som er siterte i Dagbladet skremmer meg faktisk veldig! Jeg hadde vel et håp (selv om jeg ikke helt turte å tru det) at skolen hadde utviklet seg i riktig retning siden jeg begynte for 30 år siden, men nå tviler jeg altså igjen... De uttalelsene leser jeg som om at en del lærere vil ha bort hjemmelekser fordi noen får mer hjelp enn andre og det er urettferdig! Altså, er vi fortsatt der at de som er "skoleflinke" og lærer fort skal holdes nede, for at de som sliter ikke skal føle seg urettferdig behandlet? Jeg kjenner at jeg ikke akkurat ser lysere på skoletiden for ungene mine etter dette...

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Fikk dere hjelp hjemme da dere gikk på skolen, og hjelper dere barna deres?

Skal hjemmeleksene og hjemmeeksamene fjernes fordi noen får hjelp hjemme, og fordi noen har tilgang på PC og leksikon mens andre ikke har det?

Jeg fikk hjelp når jeg ba om det. De kikket over stiler, og hørte meg før prøver og sånt. Hadde jeg vært en mindre leksevillig person, hadde nok mamma og pappa brukt mer energi på å passe på at det ble gjort. Men jeg likte skole og lekser. Og som enkelte andre ville jeg gjøre det selv for å være sikker på at det ble sånn som JEG ville ha det.

Jeg vil ikke at hjemmelekser skal fjernes. Jeg ønsker å ha et innblikk i hva som skjer på skolen (når den tid kommer). Visst kan det være forskjeller i hjemmene, men alt kan aldri bli helt likt. Og når det gjelder tilgang til PC og leksikon, så husker nå jeg fra en fjern fortid at jeg satt på biblioteket og jobbet med ting.

[Chanett]

Jeg fikk hjelp om jeg ønsket, men de gjorde aldri leksene for meg. Det var jo jeg som skulle lære noe.