Gaver med ulik verdi til egne barn

[teia]

Jeg er ikke tilhenger av at alle gaver hvert år skal koste likt - til egne barn, vel å merke. Til nieser og nevøer er summen noenlunde lik. Nå er størstemann fire og et halvt og minstemann halvannet, så foreløpig er det jo ikke noe tema, forsåvidt. Men jeg tror nok jeg ikke kommer til å ha problemer med å kjøpe dyrere gaver til den som trenger det år om annet. Da er det bedre å passe på at det jevner seg over tid.

Mine foreldre har alltid praktisert den metoden på min søster og meg, og det har aldri være noe problem. Noen ganger har de til og med sagt fra på forhånd at i år får søsteren din den og den gaven, for det ønsker hun seg veldig, men vi kan ikke kjøpe en like dyr gave til deg. Da har det kanskje vært min tur til å få en dyrere gave neste gang. Jeg kan ikke huske at noen av oss ble lei oss eller misunnelige da vi var små heller. Ellers også har våre foreldre gjerne stukket til den som i øyeblikket var blakk noen hundrelapper uten at den andre har fått det samme - fordi de visste at neste gang kan det være den andres tur.

Hos min svigermor, derimot, er alt hundre prosent rettferdig hele tiden, beløpene er nøyaktig de samme til deres tilsammen fem barn. Det hender stadig at vi får en slikkepott eller et kjøkkenhåndkle puttet oppi gaven sånn at det skal bli "nok". Det synes jeg er litt tullete. Ellers har det alltid vært komplett umulig å få hjelp når det har vært trangt økonomisk for mannen min da han var student. "Nei, du kan ikke få 200 kroner, da må alle få, og det har vi ikke råd til".

[Muskat]

Jeg syns det er viktig at gavene er av noenlunde lik verdi for barna, og da mener jeg ikke i kroner og øre men hvor mye de ønsker seg og hvor stor pris de setter på gaven. For eksempel er det mye morsommere å få lego til 3-400 kroner enn ullundertøy og sko til 1200 kroner.

Det kan hende at det blir annerledes når de blir større, jeg vet ikke. Våre er ennå så små at de ikke har begreper om penger og hva ting koster.

[Canisa]

Jeg teller ikke på kroner og ører når ungene får gaver, men det året storebror fikk xbox og prinsessa trengte vinterdress kjøpte jeg en ekstra flott Bratz dukke til henne i tillegg til vinterdressen.

Foreldrene mine gir 750,- til hvert barnebarn (6 tilsammen), men om det koster 30,- kroner mer eller mindre kommer det ikke småpenger i en konvolutt.

Svigersene har bare 3 barnebarn, så der er gavene ofte dyrere ( i tillegg er de skilt). Storebror fikk gitar av dem i bursdagsgave nå i oktober, og den kostet mer enn bursdagsgavene jentene har fått i år så da sa svigermor til ham at julegaven nok blir mindre.
Lillesnuppa skal få ny bilstol av dem i julegave, og den koster nok mer enn det de andre får men det jevner seg ut. Ungene (2,5 , 7 og 10 år) er ikke opptatt av prisen på gavene de får, og det er slett ikke alltid de dyreste gavene de blir mest glad for.

Jeg tror ikke barna oppfatter det som urettferdig at det skiller noen kroner på presangene, men heller dersom en kun får "fornuftige" gaver mens den andre får morsomme ting/leker/spill.

En liten avstikker: Storebror hadde som sagt bursdag nå i oktober og hadde invitert venner og venninner. En av vennene kunne ikke komme fordi han bare hadde 30,- kroner å gi bort (han sa det til en som var innom for å hente ham på tur i bursdag). Storebror ringte ham (på eget initiativ) og sa at han måtte komme for de skulle ha det så morsomt, og at han ikke trengte noen gave, men gutten ville ikke. Jeg synes det er kjempetrist at fokuset på gavenes verdi skal være så stor at enkelte barn ikke kan gå i venners bursdag fordi familiens økonomi er for dårlig til å betale det som "forventes".
Storebror var forøvrig så lite opptatt av pakkene at de ikke ble åpnet før de fleste gjestene var gått - og han ble minst like glad for noen buttons han fikk som 100,- lappene ...