Hva om du måtte fjerne brystet ditt pga brystkreft?

[Jessica]

Har du tenkt på det? Hvordan tror du at du ville reagert om du måtte fjerne et bryst pga brystkreft? Tror du forholdet hadde overlevd? Hvordan hadde det vært å gå i svømmehallen da? Hadde du bedt om å få rekonstruert et nytt bryst umiddelbart (må vente et år)? Dette er helt hypotetisk og selvfølgelig er det ikke lett å vite helt sikkert hva man hadde gjort, men prøv å tenk på det. Det er flere her inne som kommer til å få brystkreft en gang. Forhåpentlig klarer de seg uten å fjerne brystet, men noen må det også.

Som dere vet så har jeg måttet gjennom det som jeg spør om over. .

Hvordan ville det vært for deg? Ville du følt deg mindre kvinnelig? Hadde det gjort skade i forhold til partneren din eller ville du fått problemer med å få kjærest tror du?

[Joika]

Jeg tror jeg faktisk ville hatt mest fokus på at jeg hadde overlevd en sykdom som ikke alle overlever.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg tror jeg faktisk ville hatt mest fokus på at jeg hadde overlevd en sykdom som ikke alle overlever.

Ja jeg også. Har tenkt på det allerede, og snakket med mannen om det før en gang, og det hadde nok heller styrket forholdet vårt, enn svekket det.

Om jeg hadde gjort noe med det i forhold til å rekontruere et bryst, det vet jeg ikke. Evt. tatt bort det andre også. Det er jo også en mulighet. Det er mange flotte damer med relativt flat front. Tror heller jeg hadde hengt meg litt opp i symmetrien etter hvert, enn at det måtte være pupper der. De henger nå bare og slenger der.

[Dronningen]

Når jeg tenker på det, så tror jeg hadde gitt hva det måtte være for å overleve kreft. Jeg er fryktelig redd for den sykdommen, og bare det å begynne å bekymre seg for å dø fra ungene sine og mannen. Nei da blir alt annet så utrolig ubetydelig.

(må tenke på noe annet nå før jeg legger meg)

[Mor til 4]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg tror jeg faktisk ville hatt mest fokus på at jeg hadde overlevd en sykdom som ikke alle overlever.

Ja jeg også.

Nå traff jeg min mann da jeg var 15 1/2 år og jeg hadde rett og slett ikke pupper, kjøpte noen bh i AA cup, men det var sjeldent jeg brukte bh før jeg ble gravid og fikk vårt første barn som 23 åring. Da gikk jeg opp til C cup som jeg bruker enda.
Forholdet hadde nok overlevd selv om jeg ikke hadde pupper ja. han tok meg i allefall ikke for puppenes sin skyld siden jeg ikke hadde noen da vi ble sammen.

[007]

Jeg hadde gitt blaffen i brystet og fokusert på å overvinne sykdommen. Min kvinnelighet ligger ikke i brystene mine, så jeg tror ikke jeg hadde følt meg mindre kvinnelig med bare et bryst.

[amylin]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Jeg hadde gitt blaffen i brystet og fokusert på å overvinne sykdommen. Min kvinnelighet ligger ikke i brystene mine, så jeg tror ikke jeg hadde følt meg mindre kvinnelig med bare et bryst.

Signerer Liven! Har tenkt på det, og kommet fram til akkurat det samme som kloke Liven.

[him]

Jeg har hatt en sykdom jeg har vært veldig syk av og jeg er også i risikosonen for bryskreft pga arvelighet. (Men det er en veldig liten økning og moren min hadde en ganske "snill" form for kreft.)

Jeg tror jeg hadde reagert typisk. Til å begynne med hadde jeg bare vært lettet over å ha overlevd, men når hverdagen kom hadde jeg opplevd det som et problem å bare ha ett bryst. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde bedt om en rekonstruksjon.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Undersøkelser har vist at kvinner som har vært gjen nom brystkreft hyppigere blir skilt senere.

En alvorlig sykdom er nok en påkjenning på et forhold.

[Maxine]

Jeg tror ikke det hadde betydd noe for forholdet til mannen om jeg fjernet et bryst, men jeg tror jeg hadde ønsket rekonstruksjon dersom det hadde skjedd i de nærmeste årene.

Vi har dessverre hatt flere tilfeller av brystkreft i familien de siste ti årene, og min tante valgte selv å fjerne et bryst for å være mer sikker på å slippe tilbakefall, og sa dermed: "Elsker han meg ikke med bare et bryst, er han ikke noe å samle på!" Enkelt og greit. Hun er frisk fra kreften, men har dessverre fått en annen sykdom hun lite trolig vil overleve nå.

[Erica]

Jeg tror jeg hadde tatt det tungt å måtte fjerne et bryst. Det er jo en del av meg, og jeg vil jo se helt annerledes ut uten brystet. PÅ den annen side ville jeg nok midt oppe i behandlingen ha fokus mest på sykdommen, og å bli frisk. Redselen for sykdommen hadde nok overskygget dette med brystet i starten. Som frisk igjen ville jeg nok vært plaget av å ha kun ett bryst. Jeg har store bryst, og vektmessig ville det vært plagsomt også tror jeg. Så jeg ville nok gått for rekonstruering, etterhvert.
Jeg vet at mannen og jeg takler kriser bra sammen, og jeg er helt sikker på at han ville vært like glad i meg, og ville syntes jeg var like sexy med bare en pupp. Det ville vært for meg det ville vært vanskelig. Jeg ville nok følt meg mindre sexy, og at det ville gått ut over lysten, det kan jeg godt tenke meg. Men vi hadde måtte jobbe med det, som vi har jobbet med andre ting.

Jeg har lest ei bok som er skrevet av mor til ei venninne av meg (Else Hanna Tendæ Kjeldsen), hun ble brystoperert pga brystkreft, og den boken var fin med hensyn på akkurat dette temaet. HUn skriver om hvordan hun taklet dette, og hvordan mannen taklet det.

[Avelonia]

Jeg kjenner forresten ei som har gått uten det ene brystet i 10 år, hun sliter skikkerlig nå med å komme seg etter operasjonen hun valgte å ta i mars.
Hun er snart 60 år, de måte da rekonstruere brystet ved å bruke hud fra magen. Hun klarer ikke bruker armen sin skikkerlig enda og magen er veldig vond.
Med dette i tanken, ville jeg nok godt får å få fikset bryst med engang.

[Avelonia]

Jeg hadde nok tenkt på å overleve, fremfor hvor tragiskt det er at man mister brystet. Hva er vel ett bryst, i forhold til resten av livet?
Forholdet vårt hadde holdt for det om jeg hadde blitt syk.

[Fadese]

Umiddelbart ville jeg nok ikke ofret fjerning av brystet mye tid. Det viktigste ville vært å bli frisk og å kunne være der for mannen min og spesielt barna mine.
På sikt derimot, ser jeg for meg at det ikke nødvendigvis hadde vært uproblematisk å ha fjernet det ene brystet. Mest fordi det alltid ville ha minnet meg på den alvorlige og skremmende sykdommen, tror jeg. Jeg kan ikke se for meg at mannen min hadde fått problemer med det, men jeg ser ikke bort fra at jeg sjøl hadde vært nødt til å bruke lang tid på å bli bekvem med å vise meg fram for mannen min, og kanskje ville det sånn sett ha påvirket vårt seksuelle forhold? Jeg aner virkelig ikke, altså.

[Aminta]

Jeg hadde som mange andre sier, nok vært mer opptatt av å overleve sykdommen. Jeg har vært til mammografi og ul pga. en kul, og har altså rukket å tenke de verste krisetanker i et døgn. Og det var ikke å miste en pupp jeg tenkte på, men det å være livredd for å dø fra barn hovedsaklig, og mann. Hvis puppen var et offer som gjorde meg frisk hadde jeg nok vært lettet. Jeg tror nok jeg hadde bedt om rekonstruksjon, men da for min egen del. Vårt forhold hadde nok, om noe, blitt sterkere av en slik situasjon, det har blitt sterkere før av kriser.
Noen nevnte hår over her, og jeg tror nok garantert at jeg hadde fått meg noen gode parykker, fordi det er så veldig synlig bla.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg tror jeg hadde reagert typisk. Til å begynne med hadde jeg bare vært lettet over å ha overlevd, men når hverdagen kom hadde jeg opplevd det som et problem å bare ha ett bryst. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde bedt om en rekonstruksjon.

En alvorlig sykdom er nok en påkjenning på et forhold.

Tenker jeg bare signerer denne.
Klart jeg hadde ofret et bryst for å leve. Men samtidig tror jeg det hadde vært viktig for meg å ha begge brystene mine.

[nolo]

Dette har jeg tenkt på siden jeg var 16, og min mor fjernet sitt første bryst. Hun har ikke rekonstruert. Min venninne fjernet et bryst for drøye ti år siden, og for henne ble det viktig å få et nytt etterhvert. Jeg tror ikke jeg ville gått for en ekstra operasjon.

[Skremmern]

Jeg hadde nok ville ønsket å få rekonstruert et bryst så raskt som mulig. Tviler på at den tanken ville fjernet fokuset fra gleden av å overvinne / bekjempe sykdommen.

[Sonar]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg hadde nok ville ønsket å få rekonstruert et bryst så raskt som mulig. Tviler på at den tanken ville fjernet fokuset fra gleden av å overvinne / bekjempe sykdommen.

Skremmern skrev akkurat det jeg også tenkte.

[safran]

Om forholdet hadde overlevd? Jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke skulle gjøre det, jeg er da tross alt mer enn puppene mine, selv om de er ganske store. Men jeg hadde nok ønsket å få på plass en ny pupp ganske kjapt.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Om forholdet hadde overlevd? Jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke skulle gjøre det, jeg er da tross alt mer enn puppene mine, selv om de er ganske store. Men jeg hadde nok ønsket å få på plass en ny pupp ganske kjapt.

Undersøkelser har vist at kvinner som har vært gjennom brystkreft hyppigere blir skilt senere. Jeg hørte det på radioen for noen år siden. Jeg vil tro at forholdet hanglet før sykdommen og at det ikke akkurat hjalp på. Ingen mann går fra sin kvinne pga en pupp vil jeg tro... det må mer til enn som så får jeg tro. Samtidig er det jo litt rart at kvinner med brystkreft er mer utsatt for skilsmisse, hvis det stemmer det jeg hørte da...