Abort grunnet tvillinger?

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

De tok vel ikke høyde for at det kunne være tvillling og det syntes jeg var veldig synd, men syntes likevel at antall barn må være et fritt valg. De skal leve med avgjørelsen sin og ingen andre.

Hilsen en som helt klart ser sine begrensninger når det kommer til antall barn.

Jeg kan også relatere til følelsen av utilstrekkelighet. I mitt case kom tvillingene først, da.

Selvsagt skal antall barn være et fritt valg. Men dette er spesielt, synes jeg. Man vil jo ha barn, blir gravid og er happy. Og prøver igjen! Det er tross alt ikke helt sjelden det blir tvillinger. Det er da ikke så rart at folk blir følelsesmessig opprørt.

På den annen side har du jo prinsipielt helt rett. Vi har ingen rett til å dømme - vi har selvbestemt abort i Norge. Om årsaken er at barnet er uønsket, flerling, sykt eller dårlig timet har vi ikke noe med.

Jeg tror imidlertid obligatorisk rådgivning/veiledning i forbindelse med et abortinngrep i mange tilfeller ville fått folk til å se på situasjonen sin i et annet lys, og i alle fall føle at man - når valget er tatt - har tatt høyde for alt og tenkt igjennom saken sammen med noen. Men det er en annen diskusjon.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av leliane, her.

Jeg kan også relatere til følelsen av utilstrekkelighet. I mitt case kom tvillingene først, da.

Selvsagt skal antall barn være et fritt valg. Men dette er spesielt, synes jeg. Man vil jo ha barn, blir gravid og er happy. Og prøver igjen! Det er tross alt ikke helt sjelden det blir tvillinger. Det er da ikke så rart at folk blir følelsesmessig opprørt.

På den annen side har du jo prinsipielt helt rett. Vi har ingen rett til å dømme - vi har selvbestemt abort i Norge. Om årsaken er at barnet er uønsket, flerling, sykt eller dårlig timet har vi ikke noe med.

Jeg tror imidlertid obligatorisk rådgivning/veiledning i forbindelse med et abortinngrep i mange tilfeller ville fått folk til å se på situasjonen sin i et annet lys, og i alle fall føle at man - når valget er tatt - har tatt høyde for alt og tenkt igjennom saken sammen med noen. Men det er en annen diskusjon.

Vi er helt enig.

De fleste mener at man skal ha rett til selvbestemt abort.. og da må folk faktisk få lov til å bestemme selv uten å dømmes. Uansett.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Jeg tenker at man bør ta høyde for at det faktisk kan bli mer en ett barn ut av en graviditet. Det skjer jo ikke akkurat sjelden i dag. Av den grunn så syns jeg det er rett og slett hårreisende å velge abort fordi det viste seg å være "en for mye". Særlig når graviditeten var planlagt og de praktiske og økonomiske forhold strengt tatt ligger til rette for at de kan klare å ta vare på barna. Og når de nå går på'an igjen med et "nytt forsøk" blir jeg rett og slett uvel.

Ja, det er akkurat det.
Det er ingen som prøver å bli gravide som ikke vet at det kan bli to barn ut av en graviditet. Man kan ikke planlegge det. Sånn sett tenker jeg bare at man må nesten ta konsekvensene av å prøve å bli gravid, man har aldri noen garantier for hva man får. Det blir som noen andre sier, som å ta abort pga. feil kjønn.

[bønna]

Joika sier det jeg mener.
Jeg ville ikke tatt abort dersom sistemann var to; men jeg er veldig glad det bare var en. Jeg hadde virkelig slitt om jeg hadde hatt mer enn det jeg har.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Ja, det er akkurat det.
Det er ingen som prøver å bli gravide som ikke vet at det kan bli to barn ut av en graviditet. Man kan ikke planlegge det. Sånn sett tenker jeg bare at man må nesten ta konsekvensene av å prøve å bli gravid, man har aldri noen garantier for hva man får. Det blir som noen andre sier, som å ta abort pga. feil kjønn.

Det er de som tar abort fordi de ikke bruker prevansjon og gambler på den måten. Det er langt langt fler. Alle som velger abort gjør det av SINE årsaker.

For meg blir det veldig dobbeltmoralsk å skulle si at man er for at folk får ta abort når de ikke klarer beskytte seg skikkelig, men om de gjør det fordi de mener de ikke klarer ha tre barn, så er det heeelt feil? Hva gjør det ene bedre enn det andre?

[MokkMokk]

Nei, dette var opprørende og veldig trist lesing.
Reagerte særlig på dette:

Sitat:

En annen ting vi også tenkte litt på var at med tvillinger ville kanskje eldstejenta vår ofte føle seg litt utenfor. Tvillinger får ofte et tett bånd og det hadde kanskje ikke vært så lett for henne å henge med der.

Storesøster var bare 15 mnd da jeg ble (uplanlagt) gravid med tvillingene, det er akkurat to år mellom dem. I tillegg var jo en av tvillingene alvorlig syk. Det har vært tøft, men det gikk jo på et vis, selv når det stormet som verst. Og vi er langt fra noen overmennesker, mannen og jeg. Alt går, om man har evnen til å omstille seg og sine forventninger underveis. Livet kan uansett aldri planlegges ned til minste detalj.

[Nuta]

Jeg kan overhodet ikke klare å forstå at man tar abort fordi det er to og ikke en i magen, når man i tillegg har planlagt graviditeten og vil prøve på nytt for å få ett barn blir jeg rett og slett uvel.
Når man bestemmer seg for å få barn må man vel også ta med i beregningen at det kan være tvillinger, for meg blir dette det samme som å ta abort fordi de er "feil" kjønn på barnet.

[Inagh]

Jeg sier vel som Teo, i og med at vi har fri abort inntil 12. svangerskapsuke, og jeg faktisk støtter dette, så må jeg leve med at enkelte mennesker tar valg, som for meg framstår som hårreisende...

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg sier vel som Teo, i og med at vi har fri abort inntil 12. svangerskapsuke, og jeg faktisk støtter dette, så må jeg leve med at enkelte mennesker tar valg, som for meg framstår som hårreisende...

Jeg mener også som Teo og Inagh, i prinsippet.
Ellers er jeg enig med de fleste av dere at dette var trist og litt opprørende.

[Snippa]

Dette her var bare trist lesing.
Som de andre tvillingmødrene som har uttalt seg her sier; den traff meg midt i magen. Håper de ikke lykkes med å unnfange flere barn (jada, umodent sagt, men det er det jeg umiddelbart tenkte).

Da jeg ble gravid med tvillinger, var det attpåklatten og 3. mann som plutselig var nr 3 og 4. Jeg fikk sjokk, og tenkte først "Å neiii!", men så omstilte vi oss selvsagt og tenkte at vi fikk klare det og, og ta det som en bonus Avbestille barnevogn, kjøpe ny bil og ellers forberede oss praktisk og mentalt på to små vidundere i steden for ett.

[Nooria]

For meg er dette sjokkerende å lese. Det er helt utenfor min fatteevne.

[Harriet Vane]

For meg er dette helt uforståelig, men jeg har ingen grunn til å dømme. Hun tok et valg hun mente var riktig for seg og sin familie, og det må man bare akseptere. Som UFB'er er det lett å få vondt i magen og tenke at dette utakknemlige vesenet som i 2 pp får det vi bare drømmer om, men hun vil bare ha to, og da må hun få bestemme. Selv om det virker absurd og verdisynet og løsningsorienteringen til denne damen er helt på trynet.

[Najade]

Melder meg med andre sjokkerte tvillingmammaer.

Men jeg skjønner at vi leser dette med et helt annet fokus enn hun har når hun skriver det, vi vet jo at det går bra (eller dårlig, det er jo noen som synes det er knalltøft også, ingen tvil om det)!

Jeg er for selvbestemt abort, og dømmer henne ikke, men det som gjør vondt for meg er at jeg får en følelse av at dette ikke var helt veloverveid.
Det virker som om hun har tenkt praktisk, og ikke tenkt over følelsene sine.
Det at de faktisk har planlagt å bli gravide, gjør det nok også ekstra uforståelig for meg, men samtidig så har jeg selv gått rundt i 8-9 mnd etter fødsel LIVREDD for å bli gravid.
I så fall kunne det kanskje ha endt med en abort for meg også, både pga fysisk tilstand etter graviditeten og angst for å takle 3 så tette.

Håper det var det riktige valget for henne, og at hun ikke vil angre!

Forøvrig må jeg bare kommentere at jeg synes det er veldig synd at hun mest har bitt seg merke i BIMs tvillingforum. Jeg har hørt at det er overveldende negativt fokus fra tvillingmødre der inne, og jeg har såvidt lest og listet meg pent og rolig ut igjen...Synd viss det har preget avgjørelsen. De aller fleste tvillingmammaer jeg kjenner irl og på nett synes det går over all forventning.

[Maz]

Jeg liker ikke at det taes abort for slike (for meg) dumme grunner som tvillinger, kjønn osv. Men jeg aksepterer at jeg ikke er den som kan bestemme hva som er en god eller dårlig grunn og jeg har bestemt meg for å være for selvbestemt abort.

Det spørsmålet som slår meg er hva ville jeg tenke om dette var noen jeg kjente hvordan ville jeg forholde meg til et menneske med et verdigrunnlag som gjorde dette ok? Jeg kjenner de som har valgt vekk downs barn, og respekterer deres valg, men om jeg vet ikke om jeg hadde gjort det om dette var noen jeg kjente. Jeg tror det hadde påvirket mitt forhold til dem, akkurat som om de tok abort pga kjønn.

[Hasselnøtt]

1. Jeg har ikke finlest hele saken
2. Er man for fri abort (som jeg), må man akseptere at noen tar valg en ikke forstår
3. Det virker håpløst å ikke ha reflektert over muligheten for tvillinger/aldersforskjell når man aktivt prøver å få barn, er det en hårreisende å være misfornøyd med kjønn/antall/tid på året fødsel finner sted osv
4. Jeg tenker (håper) umiddelbart at det er langt mer i denne historien som vedkommende ikke skriver noe om, som gjør avgjørelsen lettere å forstå.

[Carrera]

Jeg er for selvbestemt abort, men i dette tilfellet så vrenger det seg i meg...

Her har de _planlagt_ å få et barn, og så ble det ikke slik de tenkte, og dermed tar de abort, for så å sikkert prøve en gang til...

Det er, i mine øyne, helt horribelt. Planlegger man barn, så vet man at det er en viss sjanse for at det blir både to og tre. Er man ikke klar for den risikoen, så bør man jammen tenke gjennom det med å få barn en gang til.

[Mani]

Fy søren sier jeg bare! Har selv vært i samme situasjon, en liten jente og to små på ultralydbildet, tanken på å skulle valgt dem bort gjør meg fysisk uvel.
Jeg har ingen forståelse for HI og kjenner jeg dømmer henne som umoden og mere til. Ja så passet det ikke inn i hennes drøm om den perfekte familie, snakk om ansvarsfraskrivelse og naivitet.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Ja det er det. Jeg ville nok ikke gjort det samme, men forstår mye av følelsene.
Men hva vet vi egentlig? Kan hende deres forhold ikke tåler tre barn? Kan hende at de føler utfordringen blir uoverkommelig. Kan hende de ikke føler de klarer ha "tre baller i lufta". Kan hende, kan hende.. mye man ikke vet tenker jeg. De tok vel ikke høyde for at det kunne være tvillling og det syntes jeg var veldig synd, men syntes likevel at antall barn må være et fritt valg. De skal leve med avgjørelsen sin og ingen andre.

Hilsen en som helt klart ser sine begrensninger når det kommer til antall barn.

Jeg er enig med Joika. Jeg syns også argumentet om at man må ta høyde for at det er flere enn ett barn når man prøver er litt rart, da må man jo også ta høyde for at det ikke er et funksjonsfriskt barn også, og de aller færreste gjør det.

[Anne C]

Som jeg har skrevet tidligere synes jeg heller ikke noe om grunnen til at hun tok abort. Men jeg vet også at mange ikke synes noe om at jeg vet at jeg kommer til å ta abort hvis jeg skulle bli gravid igjen. Vi bruker selvfølgelig prevensjon, men om det skulle skje så VET jeg at jeg ikke fikser flere barn (Følelsesmessig). Jeg vet at jeg kommer til å ta abort. Og er det egentlig noe bedre? Vi er oppegående mennesker som økonomisk og på alle andre måter hadde klart å få et barn til. Men vi vil ikke ha fler, uansett. Det største forskjellen er jo selvfølgelig at vi på ingen måte prøver å bli gravide.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Som jeg har skrevet tidligere synes jeg heller ikke noe om grunnen til at hun tok abort. Men jeg vet også at mange ikke synes noe om at jeg vet at jeg kommer til å ta abort hvis jeg skulle bli gravid igjen. Vi bruker selvfølgelig prevensjon, men om det skulle skje så VET jeg at jeg ikke fikser flere barn (Følelsesmessig). Jeg vet at jeg kommer til å ta abort. Og er det egentlig noe bedre? Vi er oppegående mennesker som økonomisk og på alle andre måter hadde klart å få et barn til. Men vi vil ikke ha fler, uansett. Det største forskjellen er jo selvfølgelig at vi på ingen måte prøver å bli gravide.

Ja, det synes jeg faktisk er en bedre situasjon. Dere ønsker ikke flere barn, og dere sikrer dere i mot det. Men ting kan som du sier skje...

Synes ikke det kan sammenlignes med det å planlegge et barn, og så ta abort, fordi det ikke ble bare en...