Vi er ikke sånne bokmennesker

[Maz]

Det var utsagnet jeg hørte forleden, dette i komentar til en samtale mellom meg og en annen dame om en barnebok (Lotta fra Bråkmakergata).

Greit nok å ikke like å lese. Men det som sjokkerer meg er når de mener deter unødvendig for ungene sine å lese bøker.

Kall meg gjerne naiv, men jeg har aldri møtt noen som ikke ønsket at deres barn skulle like å lese før. Jeg ble ikke så rent lite sjokkert.

[Marit K]

:Peker på signaturen sin:
Jeg er helt på nett med Jostein Gaarder. Bøker er viktig av så mange grunner, og de aller fleste barn liker å bli lest for, og har utrolig stor glede av det. Fellesopplevelsen som barn og voksen får av å dele en bok, er i seg selv grunn nok til at man som voksen skal lese bøker for barn.

[kiki]

Til og med mannen min som hater å lese, og som aldri har lest en eneste bok for seg selv leser for Mathias, og håper at Mathias blir glad i å lese bøker.

[Fadese]

Jeg har aldri møtt noen som har sagt at de ikke ønsker at barna skal like å lese, men jeg har møtt en god del som aldri har nevnt temaet. Folk jeg ikke tror tenker særlig over det, og så neppe legger stor vekt på å vekke barnas interesse for litteratur. Blir barna mer glad for film enn for men bok, så kjøper man heller en film. Det er kanskje ikke så rart at folk som sjøl ikke har funnet glede i å ta del i en verden mellom to permer (det være seg fag- eller skjønnlitteratur) tenker så veldig over behovet for å lese med barna?

[ming]

Ikke alle foreldre er så besvisste, er min erfaring. Har man klart seg gjennom livet uten noe intenst forhold til litteratur selv, og uten å savne dette, faller det en ikke inn at en skal gjøre en voldsom innsats for at barnet skal glede seg over litteratur.

Jeg bruker minst 15 minutter på hvert eneste foreldremøte på å prate om lesing, og har det som tema på hver foreldresamtale. Og da snakker jeg ikke bare om barnas tekninske leseutvikling, men om familiens lesevaner. Og det er de som sier at de ikke leser, og at de ikke har bøker, og at de ikke aner hvordan de skal hjelpe ungene til å bli lesere. Jeg har kommandert hele familier på biblioteket, jeg har sterkt oppfordret til at mamma og pappa skal sette seg ned med ei bok så barnet ser det. Jeg hamrer lesing ved hver ledige anledning.

Statistisk sett er lesende foreldre den beste forsikring mot lese- og skrivevansker hos barn. Et hjem med bøker og lesende foreldre er mye mer virkningsfullt enn hvilken som helst lesemetodikk i skolen.

Jeg er derfor selvsagt helt enig i at lesing er like viktig, naturlig og selvsagt som mat og tannpuss, men ser at det dessverre ikke er alle som har oppdaget dette...

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Statistisk sett er lesende foreldre den beste forsikring mot lese- og skrivevansker hos barn. Et hjem med bøker og lesende foreldre er mye mer virkningsfullt enn hvilken som helst lesemetodikk i skolen.

Jaha? Skjønner at det hjelper å øve, men om man har uttalte _vansker_ så skjønner jeg ikke helt at dette kan stemme.... ? Trodde dysleksi ol ikke hadde noe med øvelse å gjøre.

[Luftslottet]

Til min store forskrekkelse finnes det faktisk folk som ikke tenker over at det finnes bøker i det hele tatt, og lesing er en aktivitet som kan bedrives. På samme måte som jeg ikke tenker over at det er en reell mulighet å dra på fisketur, f.eks.. At disse menneskene ikke tenker over at barna burde lese, synes jeg ikke er så rart. Bøker er ikke med i tankesfæren til enkelte, rett og slett.

Nå er lesing viktigere enn fisking (selv om man ikke bør undervurdere viktigheten av å gi ungene gode friluftsopplevelser), så derfor er det desto viktigere at barnehager og skoler klarer å formidle leseglede, ikke bare leseopplæring.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jaha? Skjønner at det hjelper å øve, men om man har uttalte _vansker_ så skjønner jeg ikke helt at dette kan stemme.... ? Trodde dysleksi ol ikke hadde noe med øvelse å gjøre.

Så hvis man har astma, bør man la være å anstrenge seg fysisk?
Dysleksi kommer ikke av manglende øvelse, men kan bli mye lettere å leve med av jevnlig trening.

Det finnes også sjokkerende mange voksne mennesker som ikke har lese- og skrivevansker, men som har så lite lesetrening at de har problemer med å oppfatte innholdet i en vanlig tekst (som denne). En del av de stemples nok også feilaktig som dyslektikere.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jaha? Skjønner at det hjelper å øve, men om man har uttalte _vansker_ så skjønner jeg ikke helt at dette kan stemme.... ? Trodde dysleksi ol ikke hadde noe med øvelse å gjøre.

Nei, men mye høytlesing, samvær om tekst, gode holdninger til lesing og et lesende hjem virker forebyggende, statistisk sett. Så kan man jo spørre seg hva som er årsak til hva - om det rett og slett er sånn at foreldre som omgir seg med bøker og leser mye selv for sine barn, fører videre sine gener og dermed statistisk sett har mindre sjanse for å få barn med lese- og skrivevansker, og om foreldre som selv har problemer med lesing, og dermed ikke omgir seg med bøker, fører videre sine gener og dermed får barn med større sjanse for lese- og skrive-vansker. Hva som er miljø og hva som er arv er fryktelig vanskelig å si, men leser man bare de rene tallene, ser det unektelig ut som at barn som møter et rikt tilfang av tekst i oppveksten mestrer lesing og skriving bedre når de blir større.

Uansett er vi vel enige om at det er verdt forsøket - det skader ihvertfall ikke å lese!

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Uansett er vi vel enige om at det er verdt forsøket - det skader ihvertfall ikke å lese!

Å, å, å! Jeg har da opptil flere ganger hørt om folk som har lest seg sprø! Oppskriften er enkel: Ikke lese. Ikke tenke.

Jeg må forresten si at jeg synes det er flott at Ming og andre lærere bruker tid på å få foreldre til å forstå betydningen av å lese for barna, altså. Men etter å ha blitt fostret opp i en arbeiderklassefamilie, blir jeg overhode ikke sjokkert over at ikke alle verdsetter litteratur så fryktelig høyt.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jaha? Skjønner at det hjelper å øve, men om man har uttalte _vansker_ så skjønner jeg ikke helt at dette kan stemme.... ? Trodde dysleksi ol ikke hadde noe med øvelse å gjøre.

Jeg er selv dyslektiker, og kanskje et bevis på at lesing har gjort dette til noe som er håndterbart og ikke hemmer meg så mye. Da dysleksi til en viss grad er "arvelig" har jeg jo sjekket litt i forhold til Mazungen. Det som går igjenn er at tidlig introduksjon til rytmer, rim og lek med språk forebygger eller hjelper. Hvorfor vet jeg ikke sikkert, men det gikk litt på hvor i hjernen og hvordan språk lagres.
http://www.plusstid.no/eway/default....:6783:23:::0:0

http://www.aftenposten.no/meninger/k...cle2012733.ece

Som en som har slitt med de slagene dysleksi gir til selvfølelsen er det for meg ekstremt viktig å forebygge at Mazungen skal slippe å gå gjennom det samme.

[Wix]

Jeg er litt sjokkert, må jeg innrømme. Jeg kommer fra en ikke-lesende familie, men har alltid blitt oppmuntret på lesingen min likevel. Skjønner ikke at folk ikke ser at det har verdi, både i forhold til skole og læring og ellers.

Både jeg og min mann leser en god del bøker, og er begge glade i å lese for barna (ja mest eldste foreløpig da). Litt kjedelig å bare lese samme boka da. "Emma har en lillebror. Han er liten. Mindre enn Emma." - når man kan den utenat er jeg klar for å bytte bok, så akkurat det med barns hang til gjentakelse kan være en prøvelse ved lesestundene. Men ellers elsker jeg å kjøpe nye bøker og se hvordan hun gleder seg og synes det er spennende med bøker. Hun kommer dragende med bøker flere ganger hver dag og vi har 1-5 lesestunder sammen hver eneste dag.

[Joika]

Til og med jeg vil at poden skal like lese.

[Guava]

Jeg blir ikke så sjokkert egentlig.
Det handler vel mest om at mannen er oppvokst i et hus nesten uten bøker og med foreldre som ikke ser verdien i det å lese. Jeg kan til en viss grad forstå dem også. De mener nok at de har levd greit uten å lese litteratur og det de mener er det beste når det gjelder arbeid ikke er så veldig bokfokusert.
Det at jeg kom inn i familien med et flyttelass som stort sett bestod av bøker var veldig fremmed.

Selv kan jeg ikke helt forstå vitsen med alle de tingene svigers mener at man bør kunne og interessere seg for. Det er like fjernt for meg som min bokinteresse er for dem.

[Lilith]

Uff, synes det er litt trist jeg, tenk hvor mange timer med kos man går glipp av

[Tjorven]

Historien forteller at jeg fikk unntak fra regelen i barnehagen om at det ikke var lov til å lese bøker før frokost. Dette var på spedbarnsavdelingen, så jeg må ha vært under året (husk at dette var i 1976). Jeg skrek til jeg fikk boka i hånda. Sånn har det egentlig bare fortsatt.

Og dette på tross av at jeg har foreldre som ikke leste all verden da jeg var barn. Men å lese for oss barna var tydeligvis en selvfølge, og noe jeg husker veldig godt fra barndommen.

Jeg har egentlig aldri vurdert å IKKE lese for barna. Knerten er i gang allerede. Han leser og skravler på sin helt egen måte, og med stor entusiasme.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Historien forteller at jeg fikk unntak fra regelen i barnehagen om at det ikke var lov til å lese bøker før frokost.

Det var regelen sin, det!
"Ingen bøker før frokost!"

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det var regelen sin, det!
"Ingen bøker før frokost!"

Jeg bare gjentar; dette var i 1976 og på en spebarnsavdeling.

[Wix]

Hvorfor hadde man en slik regel egentlig? Syntes de at boklesing før frokost var plagsomt?

[Propella]

Jeg elsker bøker og leser for ungene. Mannen min leser aldri bøker og vil heller ikke lese høyt for de. Jeg har ikke klart å overbevise han om den nødvendigheten det er å lese for ungene.

[rajraj]

… og vi er ikke helt sånne mat-mennsker, men vi gir da barnet mat, for pokker.

Nå er jeg faktisk både bok- og matmenneske, altså. Det var bare for å trekke paraleller. Å lese bøker for barn er så mye mer enn å like historier eller litteratur som underholdning. Det er jo grunnlaget og ofte begynnelsen på en lærelyst og -evne som er kjempeviktig videre i livet. Språkutvikling og evnen til å lytte, lese og lære er jo så elementert og viktig at det blir idiotisk å la være, spør du meg.

Jeg er nesten litt sjokkert.